• Hopp til primær menyen
  • Skip to footer navigation
  • Hopp til hovedinnhold
  • Hopp til bunntekst

Stopp diskrimineringen

Stiftelsen Stopp diskrimineringen

  • Om oss
  • Diskriminert
  • Artikler
  • Høringsuttalelser
  • Anti-diskriminering
  • Hatkriminalitet
  • CRPD
    • Argumentnotat CRPD
    • Kurs
  • Språkguide
Du er her:Hjem / Diskriminert

Diskriminert

Har du blitt diskriminert?

Tror du at du har blitt diskriminert, eller lurer du på hva som skal til for å klage?
Vi gir deg svar her.

Hva er diskriminering?

Diskriminering er forskjellsbehandling uten saklig grunn.
Diskriminering kan skje uten at det var hensikten.
Likestillings- og diskrimineringsloven forkortes LDL, forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.

Med funksjonsnedsettelse menes fysisk, psykososial eller kognitiv funksjonsevne som er, antas å være, har vært eller kan bli nedsatt.
Som funksjonsnedsettelse regnes også utseende.
I tillegg verner loven personer som opplever diskriminering på grunn av sitt forhold til en person med funksjonsnedsettelse.
Loven gjelder på alle samfunnsområder, men ikke i privatlivet.

Diskriminering tar mange former

Du kan bli diskriminert i møte med offentlige og private virksomheter, institusjoner, tjenesteapparat, arbeidsliv, lærested, barnehage, kultur- og organisasjonsliv

  • enten fordi de behandler deg fordomsfullt og krenkende
  • eller fordi de har forutinntatte forestillinger om hva du kan gjøre og klare
  • eller fordi de har betingelser, rutiner, regler og praksiser som stiller deg dårligere enn andre
  • eller fordi de ikke oppfyller plikten til tilrettelegging.

Har du opplevd å ikke få service eller en tjeneste som andre får, eller måttet betale dyrere enn andre, fordi du har en funksjonsnedsettelse?

Har du blitt stengt ute fra utesteder, arrangementer, butikker, bomiljøer, organisasjoner med mer fordi de:

  • ikke vil slippe «sånne som deg» inn?
  • ikke tror at deres tilbud passer for deg?
  • ikke aksepterer førerhund?

Du kan ha blitt diskriminert!

Tilbud og tjenester

Har du opplevd:

  • å få dårligere tilbud og tjenester enn andre?
  • å betale mer enn andre for billetter, bankuttak eller andre tjenester?
  • å betale for assistanse eller rullestol på stasjon eller flyplass?
  • å bli nektet å ta med nødvendig medisin, hjelpemidler eller utstyr på fly?
  • å bli nektet eller tilbudt dyrere forsikring enn andre?
  • å ikke få tilbud om mat som du tåler, på steder som sykehus og skoler?
  • å måtte bevise at du har en funksjonsnedsettelse i andres påhør?
  • å ikke få bosette deg i et bomiljø?
  • å bli hindret i å utøve politisk eller annet verv?
  • å ikke få taxi på grunn av førerhund eller rullestol?
  • å bli trakassert på sykehus, av transportselskap, hos NAV eller på andre steder?

Du kan ha blitt diskriminert!

Fysisk tilrettelegging – universell utforming

Har du opplevd at mangel på fysisk tilrettelegging hindrer deg i:

  • å reise med kollektivtransport?
  • å bruke nettsider og elektroniske skjemaer?
  • å komme inn i og bevege deg rundt i publikumsbygg?
  • å bevege deg på uteområder knyttet til publikumsbygg?
  • å bruke selvbetjeningsautomater som minibanker og billettautomater?
  • å oppholde deg i publikumsbygg og overnatte på hotell?

Du kan ha blitt diskriminert!

Utdanning og arbeid

Har du opplevd:

  • at studiestedet ikke vil tilrettelegge læremidler og læringsmiljøet?
  • at du ikke får tilrettelagt eksamen?
  • at opptakskrav eller tester hindrer deg i å søke utdanning og arbeid som du kan gjøre og klare?
  • at stillingsannonser ekskluderer deg som jobbsøker på usaklig grunnlag?
  • at mindre kvalifiserte har fått en jobb du har søkt på?
  • at et jobbintervju oplleves fordomsfullt?
  • at du har blitt trakassert på jobb eller skole?
  • at du tjener dårligere enn kolleger med samme stillingsandel, erfaring og utdanning?
  • at du blir forbigått ved forfremmelse?
  • at arbeidsgiver ikke vil sørge for individuell tilrettelegging?

Du kan ha blitt diskriminert!

Det nytter å klage

Eksempler på direkte diskriminering

«Vi vill ikke ha sånne her»

  • Utested nekter adgang på grunn av synshemmede, utviklingshemmede CP, andre kjennetegn
  • Folkehøyskole ønsket ikke søker med Asberger, påsto at det var fullt.
  • Taxi nekter førerhund
  • Buss tar ikke med rullestolbrukere
  • Norwegian kan ikke nekte å ta med flere rullestoler.
  • Politiet avhørte ikke et barn som trengte kvalifiserte tolker
  • Kommune endret tildelingsregler da en utviklingshemmet mann vant tomt. Vinneren måtte ikke ha behov for kommunale tjenester.
  • Headhuntingsfirma utelot døv fra rekrutteringsprosess
  • Arbeidsgiver sa opp ansatt etter medieoppslag om fortid som psykiatrisk pasient
  • Burger King sa at søkeren var uaktuell til jobben, da de oppdaget at søkeren trengte tegnspråktolk. (saken ble behandlet som brudd på plikt til individuell tilrettelegging.)

Eksempler på indirekte diskriminering

«Vi følger bare våre regler»

  • Pasientreisers praksis med at bestilling må skje på telefon
  • Ruters krav om at klage må skje skriftlig.
  • Borettslag må ha automatisk bomåpner
  • Krav om at rullestolbruker må ha ledsager
  • Høyere takst i taxi for rullestolbrukere
  • Eiendomsselskap avviser leietakere med kommunalhjelp
  • Telenor må fjerne gebyr på papirfaktura til synshemmede.
  • Taxiselskap kan ikke ta ekstra betaling for rullestolen
  • Leirarrangør må tillate at barn tar med ledsager.

Eksempler på manglende tilrettelegging

  • Butikker må endre inngangsparti.
  • Kommuner må sikre universell utforming av skoler, rådhus og kulturhus.
  • NSB har lagt ut ramper på stasjoner hvor rullestolbrukere ikke kom på toget.
  • Kinoer og stasjoner må merke trappene.
  • Flere klagesaker mot arbeidsgivere viser at plikten til individuell tilrettelegging går langt.

Hvis fysisk tilrettelegging blir for dyrt

Plikten til universell utforming gjelder bare hvis tilretteleggingen ikke medfører en for stor byrde for den innklagede. Mange saker blir ikke løst eller løses bare delvis, fordi Diskrimineringsnemnda kommer til at universell utforming blir en uforholdsmessig byrde for en virksomhet.

Det er viktig å tenke på at fysiske barrierer også kan være diskriminerende praksiser, og da kan løsningen bli flytting til tilgjengelige lokaler.

Holdes møter for folkevalgte, debattmøter, konferanser, konkurranser, eller andre arrangementer i lokaler hvor du ikke kommer inn med rullestol eller kan bruke heis?
Da må du klage på diskriminering i god tid.

Klage på NRK sitt folkemøte før valget i 2009, førte fram.

Mer informasjon

Les mer om Likestillings- og Diskrimineringsloven her eller på sidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet

Vi gir også råd og veiledning til funksjonshemmede som har spørsmål til lovgivningen og eller som lurer på hvordan klage bør utformes.
På vår facebook-side finner du mange oppslag om diskriminering.

Klage

Det er gratis å klage på diskriminering
Vil du klage på diskriminering?
Diskrimineringsnemnda gir veiledning og tar imot klager.

Ring 90 93 31 25 eller send epost post@diskrimineringsnemnda.no

Link til klageskjema på Diskrimineringsnemndas klageskjema:

Klageskjema

Footer

Kontakt

Telefon: 901 96 325
E-post: post@stopdisk.no

Postadresse
Postboks 2474 Strømsø,
3003 Drammen

Kurs

Stopp diskrimineringen tilbyr kurs og foredrag om CRPD og Likestillings- og diskrimineringsloven.

Bestill kurs her

Nyttige linker

Diskrimineringsnemnda

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Uloba Independent Living Norge

Freedom Express

  • Facebook
  • Twitter

Stopp diskrimineringen © 2023