Stopp Diskrimineringen tilbyr Kurs og innledninger
CRPD, FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter
Konvensjonen som virkeliggjør funksjonshemmedes
menneskerettigheter
Av Berit Vegheim, Stopp Diskrimineringen og medlem av Manneråkutvalget som utredet NOU 2001:22 Fra bruker til borger
En forkortet versjon er publisert i magasinet Selvsagt 6/2013. Siden oppdateres.
Verdens største minoritet trer ut av «annen status»
I 2006 vedtok FNs Generalforsamling en konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter: Convention on protection and promotion of the Rights and Dignity of Persons wiht Disabilities, heretter forkortet, CRPD. Først 3. juni i år ratifiserte Norge konvensjonen. Ifølge FN gir CRPD ingen nye rettigheter, så hvorfor har vi bruk for den da?
Etter andre verdenskrig lagde verdenssamfunnet tre menneskerettskonvensjoner som skulle ivareta rettighetene til alle mennesker, forkortes SP, ØSK og EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK fra 1950, og FNs to konvensjoner om universelle menneskerettigheter: konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, SP, og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, ØSK, fra 1972).
Alle tre konvensjoner nevner spesielt 10-11 diskrimineringsgrunnlag (kjennetegn) som gjør folk særlig utsatt for menneskerettsbrudd: rase, hudfarge, kjønn, språk, politisk eller annen oppfatning, nasjonal og sosial opprinnelse, fødsel og annen status (i EMK også alder). Funksjonsevne er ikke nevnt, og først i 1994 erkjente FN at det skyldtes manglende bevissthet om at funksjonshemmede ble diskriminert (kilde: CESCR Committee on Economic, Social and Cultural Rights, General Comment NO. 5 1994.
Funksjonsnedsettelse ble sett på som et medisinsk og sosialpolitisk anliggende.
Funksjonshemmedes krav om egen konvensjon på 1980 tallet, møtte sterk motstand fra de fleste land, også Norge. I stedet ble funksjonshemmede i 1993 avspist med FNs standardregler for like muligheter for funksjonshemmede. Reglene er velmente, men kraftløse oppfordringer som heller ikke Norge tok på alvor.
Menneskerettseksperter har tilbakevist funksjonshemmedes kritikk av svakt menneskerettsvern, og vist til at kategorien «annen status» sikrer alle like rettigheter. Men hvis konvensjonene gir like sterkt vern til alle, hvorfor var det da behov for å liste opp ti-elleve kjennetegn spesielt? Og hvorfor var det behov for å lage egne konvensjoner om kvinners og barns rettigheter og om rasediskriminering? CRPD gir oss klare svar på disse spørsmålene.
Rettigheter uten virkemidler
CRPD avslører hvor lite reelle menneskerettighetene har vært for funksjonshemmede.
Det hjelper lite å ha rett til frihet, selvstendighet og privatliv, hvis du er plassert på institusjon eller i bofellesskap, og kommunens budsjetter og turnuser bestemmer over livet ditt.
Det hjelper lite å ha rett til å delta i styre og stell av landet, dersom statens eneste forpliktelse er å ikke forby politisk deltakelse.
I et Tribunal 13.9.2000, der funksjonshemmede satte de sivile og politiske rettighetene på prøve, var både dommerne og Regjeringsadvokaten enige om at disse rettighetene skulle beskytte den enkelte mot inngrep og overgrep fra staten, og ikke sikre tilrettelegging.
Det er viktig å ha ytringsfrihet, men hva er den verdt, hvis du ikke vet hva folk diskuterer, fordi det ikke er teksting på TV, eller fordi du ikke får informasjon i Brailles eller via en tegnspråktolk? Uten rett til tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon, blir de fleste menneskerettigheter illusoriske for mennesker med sansetap, kognitive og nevrologiske funksjonsnedsettelser.
Og hva betyr disse rettighetene om du bruker rullestol og stenges fysisk ute fra kollektivtransport og byggene hvor politikken vedtas og all annen samfunnsvirksomhet foregår?
Det er riktig at CRPD ikke gir nye rettigheter, i den forstand at CRPD pålegger statene og ta i bruk alle egnede virkemidler, inklusive lovgivning, for å sørge for at mennesker med alle typer funksjonsnedsettelser faktisk kan få virkeliggjort de samme rettighetene som alle andre har hatt i flere tiår, som retten til privatliv og selvbestemmelse, utdanning, arbeid, kultur, helse og rehabilitering, å stemme hemmelig ved valg og menings- og ytringsfrihet, frihet fra overgrep og vold osv. Men CRPD konkretiserer hva hver rettighet innebærer om den skal bli reell for alle. For eksempel slås det fast i artikkel 19 om retten til selvstendig liv, at den innebærer at enhver får velge hvor, med hvem og i hvilken boform man vil bo. Dette betyr at Institusjonsplassering, som ikke har vært tolket som menneskerettsbrudd tidligere, er blitt det nå. Det samme gjelder segregering i skolen. CRPD pålegger statene å sørge for både individuell og generell tilrettelegging, og disse forpliktelsene går lengre enn Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, noe norske myndigheter hittil ikke har villet erkjenne. Faktisk er det slik at det å nekte noen rimelig tilrettelegging er diskriminering ifølge artikkel 2 og 5 i CRPD.
«Alle er like, men noen er likere»
CRPD avdekker at menneskerettigheter kan innskrenkes for noen. Ifølge SPs artikkel 16 og 26 har alle rett til rettslig handleevne og likhet for loven.
I artikkel 26 står det:
«Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.»
Funksjonsevne er ikke nevnt, og åpenbart ikke omfattet av vernet, siden det i alle land er lov å umyndiggjøre folk på grunnlag av både utviklingshemning og psykososiale funksjonsnedsettelser. Denne innskrenkningen er allment akseptert og ikke minst; den er legitimert i en egen FN erklæring: The UN Declaration of Principles for the Protection of Persons with Mental Illness and for the Improvement of Mental Health Care. http://www.ohchr.org/EN/ProfessionalInterest/Pages/PersonsWithMentalIllness.aspx
Ifølge artikkel 12 i CRPD er det ikke tillatt å frata noen rettslig handleevne, i realiteten det samme som å umyndiggjøre noen. Statene skal i stedet for å ta fra folk retten til å bestemme i og over eget liv, tilby bistand til den som måtte trenge det for å ta egne beslutninger.
Sdien Norges vergemålslov var i strid med CRPD, ble loven revidert med en uttalt målsetting om å bringe den i samsvar med CRPD. Den nye vergemålsloven trådte i kraft nå i 2013. Men i lovforarbeidene Ot.prp. 110 (2008-2009) Om lov om vergemål og Prop 46 L (2012-2013) er det ikke CRPD som vektlegges. Til grunn ligger derimot Vergemålsutvalgets utredning NOU 2004:16 Vergemål, og høringen i 2005 (før CRPD var vedtatt i 2006). CRPD brukes til å supplere og støtte opp om Europarådets rekommandasjon 12 (99) 4 om prinsipper vedrørende den rettslige beskyttelse av inkapable voksne som la føringer i vergemålsutvalgets mandat. Det er altså den herskende tenkemååten på den tiden rekommandasjonen ble laget, som legger premisser for ny vergemålslov. CRPD krever imidlertid, et paradigmeskifte (skifte fra et formynderregime der verger bestemmer på vegne av andre hva som er deres beste) til å respektere folks ønsker og preferanser. Staten skal gi den støtten folk kan trenge til å få gitt uttrykk for hva som er deres vilje.
Ved endring av vergemålsloven, tas det følgelig for gitt at CRPD ikke innebærer skifte i tenkemåte utover tidligere føringer fra 1999. Artikkel 12 blir tolket som legitimering av hel eller delvis umyndiggjøring uten at dette gjøres til gjenstand for en egen grundig og selvstendig vurdering.
Det virkelig bekymringsfulle er at samtidig som Norge innfører en modell med individtilpasset vergemål, mer i tråd med CRPD, utvides adgangen til å umyndiggjøre folk med hjemmel i vergemålsloven. I regelen skal fratakelse av rettslig handleevne skje ved dom jf. § 20. Men etter § 33.2 kan Statsforvalter (tidligere Fylkesmann) innhente en legeerklæring som slår fast at personen ikke forstår hva øknomiske og personlige disposisjoner innebærer, og slik blir det overlatt til vergen å bestemme i prinsippet over livet til vergehaver.
Vergemålsloven § 33,2Er den som er satt under vergemål, ikke fratatt den rettslige handleevnen, kan vergen ikke foreta disposisjonen hvis den som er satt under vergemål, motsetter seg det. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer. Fylkesmannen, eller vergen med fylkesmannens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer.
Videre forbyr artikkel 14 i CRPD frihetsberøvelse på grunnlag av funksjonsnedsettelse, og artikkel 25 om helse krever at behandling skal være frivillig. Begge artikler brytes daglig og systematisk, siden de fleste land har lovgivning som tillater tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering av mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser, og dette er også nedfelt FN erklæringen og i EMK artikkel 5.1 (e) «lovlig frihetsberøvelse av personer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, av sinnslidende, alkoholister, narkomane eller løsgjengere»
Norge reserverer seg mot grunnleggende rettigheter
En del land, deriblant Norge, har funnet det nødvendig å levere reservasjoner til artikkel 12 og 14/25 ved ratifiseringen, for å sikre seg retten til fortsatt å kunne innskrenke og frata borgere disse helt fundamentale menneskerettighetene. I Norge er både psykisk helsevernloven som tillater tvang og vergemålsloven som fortsatt tillater umyndiggjøring i direkte motstrid til CRPD. Det samme gjelder pasient- og brukerrettighetsloven og kommunal helse- og omsorgslov.
Regjeringen Stoltenberg begrunnet flere års utsetting av ratifisering av CRPD med at vergemålsloven måtte endres i samsvar med CRPD. Som vist over, er det ikke artikkel 12 i CRPD som har lagt premissene for den nye loven, og resultatet er blitt direkte motstrid.
CRPD gjør funksjonshemmede til fullverdige borgere.
På samme måte som eksisterende konvensjoner slår fast at menneskerettighetene ikke skal fratas noen på grunnlag av kjønn, rase etc., slår CRPD fast at dette også gjelder på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Plutselig blir det tydelig at utelatelsen av funksjonsevne i opplistingen av diskrimineringsgrunnlag, har muliggjort innskrenkning og fratakelse av grunnleggende rettigheter, uten at dette har blitt eller blir sett på som brudd på menneskerettighetene.
CRPD krever følgelig ikke bare aktive innsatser fra statene, men også et dramatisk skifte i tenkemåte, takket være at funksjonshemmede for første gang satt ved bordet da en menneskerettskonvensjon ble laget.
Reservasjonene til artikkel 12 og 14 og lover som er i motstrid, viser at norske myndigheter ikke har forstått hva som kreves for å oppfylle CRPD. Det kan bli en brå oppvåkning når Norge skal avgi sin første rapport til CRPD komiteen som overvåker konvensjonen, om to år. Da har også funksjonshemmede i Norge mulighet til å gi komiteen sine innspill.
Les mer:
Regjeringens hovedside med informasjon om CRPD:
Regjeringens hovedside CRPD, åpnes i ny side
Direkte lenke til CRPD i norsk oversettelse
CRPD – norsk oversettelse, åpnes i ny fane
CRPD – norsk lettlest forkortet, åpnes i ny fane
Våre innspill og debattinnlegg i media:
Fortsetter kampen for individuell klagerett, åpnes i ny fane Oppslag Juristkontakt 4.10.2017
CRPD må inn i Menneskerettsloven, åpnes i ny fane Innlegg Menneskerettsbloggen 27.2.2017
Debatt mellom Stopp Diskrimineringen og UD i Dagbladet oktober 2016:
Myten om Norge som foregangsland på menneskerettigheter, åpnes i ny fane
Vi prioriterer menneskerettigheter, åpnes i ny fane
UD bekrefter at Norge ikke er et foregangsland, åpnes i ny fane
Universelle menneskerettigheter med unntak, åpnes i ny fane Innlegg Menneskerettsbloggen 14.9.2014
Speaker’s Corner CRPD konferanse, video, åpnes i ny fane nasjonal konferanse 3.12.2013 FNs dag for funksjonshemmede
Vi er blitt fullverdige borgere, åpnes i ny fane Innlegg Menneskerettsbloggen 19.9.2013
Innspill til Norges første offisielle rapport om CRPD
Menneskerettsbloggen
Andre konvensjoner
Menneskerettsloven, åpnes i ny fane omfatter de tre universelle menneskerettskonvensjonene:
FN konvensjonene: sivile og politiske rettigheter, SP økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, ØSK Den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK, i norsk oversettelse i Menneskerettsloven
samt Barnekonvensjonen, BK, og kvinnekonvensjonen, CEDAW
FNs hovedside for konvensjoner på ulike språk FN konvensjonene, åpnes i ny fane