Diskriminering av funksjonshemmede

Diskriminering av funksjonshemmede – hva er diskriminering?

Diskriminering er forskjellsbehandling uten saklig grunn og kan skje uten at det var hensikten. Diskriminering av funksjonshemmede og grunnet funksjonsnedsettelser tar mange former. Det er ikke alltid lett å ta inn over seg eller oppdage diskrimineringen som skjer uten eksempler. Her finner du en rekke eksempler. Har du blitt utsatt for noe av dette? Vi kan bistå deg med å klage.

Du kan ha blitt diskriminert! Det finnes både direkte og indirekte diskriminering.

Direkte og indirekte diskriminering av funksjonshemmede skjer hele tiden. «Du ser det ikke før du tror det», heter det. Det kan ta tid å selv forstå og ta inn over seg at man blir utsatt for diskriminering.

Når noen sier «Vi vil ikke ha sånne her» er det et eksempler på direkte diskriminering. Andre eksempler:

  • Utested nekter adgang på grunn av fysiske kjennetegn ved funksjonsnedsettelser (stokk, rullestol og synlige spasmer).
  • Folkehøyskole ønsket ikke søker med autisme – påsto at det var fullt.
  • Taxi nekter førerhund.
  • Buss tar ikke med rullestolbrukere.
  • Norwegian nektet å ta med flere rullestoler.
  • Politiet avhørte ikke et barn som trengte kvalifiserte tolker.
  • Kommune endret tildelingsregler da en utviklingshemmet mann vant tomt. Vinneren måtte ikke ha behov for kommunale tjenester.
  • Headhuntingsfirma utelot døv fra rekrutteringsprosess.
  • Arbeidsgiver sa opp ansatt etter medieoppslag om fortid som psykiatrisk pasient.
  • Burger King sa at søkeren var uaktuell til jobben, da de oppdaget at søkeren trengte tegnspråktolk. (Saken ble behandlet som brudd på plikt til individuell tilrettelegging.)

Indirekte diskriminering av funksjonshemmede unnskyldes ofte med at ansvarlige sier «Vi følger bare reglene». Andre grunner som oppgis er:

  • Pasientreisers praksis med at bestilling må skje på telefon.
  • Ruters krav om at klage må skje skriftlig.
  • Borettslag må ha automatisk bomåpner.
  • Krav om at person i rullestol må ha ledsager.
  • Høyere takst i taxi for personer i rullestol.
  • Eiendomsselskap avviser leietakere med kommunalhjelp.
  • Telenors gebyr på papirfaktura til synshemmede.
  • Taxiselskap tar ekstra betaling for rullestolen.
  • Leirarrangør tillater ikke at barn tar med ledsager.

Du kan bli diskriminert i møte med offentlige og private virksomheter, institusjoner, tjenesteapparat, arbeidsliv, lærested, barnehage, kultur- og organisasjonsliv fordi

  • de behandler deg fordomsfullt og krenkende
  • de har forutinntatte forestillinger om hva du kan gjøre og klare
  • de har betingelser, rutiner, regler og praksiser som stiller deg dårligere enn andre

Har du opplevd å ikke få service eller en tjeneste som andre får, eller måttet betale dyrere enn andre, fordi du har en funksjonsnedsettelse? Har du blitt stengt ute fra utesteder, arrangementer, butikker, bomiljøer, organisasjoner med mer fordi de

  • ikke vil slippe «sånne som deg» inn?
  • ikke tror at deres tilbud passer for deg?
  • ikke aksepterer fører- eller servicehund?

Du kan ha blitt diskriminert i dine tilbud og tjenester. Har du opplevd å

  • få dårligere tilbud og tjenester enn andre?
  • betale mer enn andre for billetter, bankuttak eller andre tjenester?
  • betale for assistanse eller rullestol på stasjon eller flyplass?
  • bli nektet å ta med nødvendig medisin, hjelpemidler eller utstyr på fly?
  • bli nektet eller tilbudt dyrere forsikring enn andre?
  • ikke få tilbud om mat som du tåler, på steder som sykehus og skoler?
  • måtte bevise at du har en funksjonsnedsettelse i andres påhør?
  • ikke få bosette deg i et bomiljø?
  • bli hindret i å utøve politisk eller annet verv?
  • ikke få taxi på grunn av fører- eller servicehund eller rullestol?
  • bli trakassert på sykehus, av transportselskap, hos NAV eller på andre steder?

Du kan ha blitt diskriminert under utdanning og i arbeid. Har du opplevd at

  • studiestedet ikke vil tilrettelegge læremidler og læringsmiljøet?
  • du ikke får tilrettelagt eksamen?
  • opptakskrav eller tester hindrer deg i å søke utdanning og arbeid som du kan gjøre og klare?
  • stillingsannonser ekskluderer deg som jobbsøker på usaklig grunnlag?
  • mindre kvalifiserte har fått en jobb du har søkt på?
  • et jobbintervju oppleves fordomsfullt?
  • du har blitt trakassert på jobb eller skole?
  • du tjener dårligere enn kolleger med samme stillingsandel, erfaring og utdanning?
  • du blir forbigått ved forfremmelse?
  • arbeidsgiver ikke vil sørge for individuell tilrettelegging?

Har mangel på fysisk tilrettelegging – og universell utforming, hindret deg i å

  • reise med kollektivtransport?
  • bruke nettsider og elektroniske skjemaer?
  • komme inn i og bevege deg rundt i publikumsbygg?
  • bevege deg på uteområder knyttet til publikumsbygg?
  • bruke selvbetjeningsautomater som minibanker og billettautomater?
  • oppholde deg i publikumsbygg og overnatte på hotell?

Eksempler på riktig fysisk tilrettelegging:

  • Butikker endrer inngangsparti.
  • Kommuner sikrer universell utforming av skoler, rådhus og kulturhus.
  • VY, Ruter og andre sporveier legger ut ramper på stasjoner hvor rullestolbrukere ikke kom på toget.
  • Kinoer og stasjoner merker trappene.

Flere klagesaker mot arbeidsgivere viser at plikten til individuell tilrettelegging skal strekke seg langt.

Hvis fysisk tilrettelegging blir for dyrt

Plikten til universell utforming gjelder bare hvis tilretteleggingen ikke medfører en for stor byrde for den innklagede. Les mer om regelverket for universell utforming her: https://www.uutilsynet.no/regelverk/kva-seier-forskrifta/153

Mange saker blir ikke løst eller løses bare delvis, fordi Diskrimineringsnemnda konkluderer med at universell utforming blir en uforholdsmessig byrde for en virksomhet. I Stopp Diskrimineringens innspill til regelverket om universell utforming er vi tydelige: Realisering av plikten til universell utforming kan kun skje ved å innføre endelige tidsfrister for eksisterende bygg og transportmidler, forskrift for prioritering av kategorier bygg må vedtas og det må avsettes midler som stimulerer til universell utforming. Les hele vårt innspill her: https://stopdisk.no/politiske-innspill-2/horingsuttalelse/horingsuttalelser-2015/horingsuttalelse-til-forslag-om-felles-lov-mot-diskriminering/

Det er viktig å tenke på at fysiske barrierer også kan være diskriminerende praksiser, og da kan løsningen bli flytting til tilgjengelige lokaler. Holdes møter for folkevalgte, debattmøter, konferanser, konkurranser, eller andre arrangementer i lokaler hvor du ikke kommer inn med rullestol eller kan bruke heis? En klageprosess kan være tidkrevende og ha lang saksbehandlingstid. Derfor er det viktig å klage på diskriminering i god tid. Vi hjelper deg å klage: https://stopdisk.no/diskriminert/hvordan-klage/

Tilgjengelighet