Argumentnotat CRPD

Hva bør du vite når du diskuterer CRPD med politikerne?

Berit Vegheim, Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
Har du spørsmål til oss: post-at-stopdisk.no

Man skulle kanskje tro at siden norske politikere mener norsk lovverk er i samsvar med FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, burde det ikke være noe problem å inkorporere den i norsk lov. Politikerne skylder på feil tolkning fra CRPD-komiteen som er FNs overvåkingsorgan for CRPD.
Ikke la deg lure.

Påstander om CRPDs status og betydning

1. Det er ikke nødvendig å gjøre CRPD til norsk lov, siden Menneskerettsloven allerede ivaretar de samme rettighetene

Feil: Hverken kvinnekonvensjonen, CEDAW, barnekonvensjonen, BK eller rasediskrimineringskonvensjonen, CERD, gir nye rettigheter. De ble laget av nødvendighet, for å tydeliggjøre hva de universelle menneskerettighetene (alle menneskers rettigheter) faktisk innebærer i et kvinne-, barne- og rasediskrimineringsperspektiv. Behovet for en slik tydeliggjøring var ikke mindre når det gjaldt funksjonshemmede.

Tvert imot, var behovet større, siden landene ikke mente funksjonshemmede utgjorde noen diskriminert gruppe/minoritet da konvensjonene ble utformet. Synet på funksjonshemmede har endret seg dramatisk siden 1960 tallet, men først i 2000 satte FN i gang prosessen med konvensjon for funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Spør hvorfor kvinnekonvensjon og barnekonvensjonen er inkorporert i Menneskerettsloven, hvis det ikke har noen betydning. CERD, CEDAW og BK har ført til mange lovendringer i Norge over tid.

Vil du vite litt mer om betydningen av inkorporering i Menneskerettsloven? 

2. CRPD er allerede norsk lov

Feil: CRPD er ikke skrevet inn i norsk lov, og ved motstrid viker CRPD. Bare konvensjoner som er tatt inn i norsk lov på en eller annen måte, gjelder som norsk lov.

3. CRPD er allerede innarbeidet i norsk rett ved konstatering av rettsharmoni (passiv transformasjon).

Feil: Ved å konstatere rettsharmoni, slår man fast at det er samsvar mellom norsk lov og konvensjonen. Det skal dermed ikke være behov for ytterligere lovendringer. Når vi mener norske myndigheter ikke følger CRPD, kan de bare vise til at de følger norsk lov og at det er slått fast at norsk lov er i samsvar. Dette kalles et sirkelargument.

Vi må vise at vi ikke lar oss slå ut av en slik sirkelargumentasjon.

4. Passiv transformasjon er den vanligste formen for gjennomføring av konvensjoner i norsk rett

Feil: CRPD er en menneskerettskonvensjon, og den vanligste formen for gjennomføring av menneskerettskonvensjoner i Norge siden 1999 da Menneskerettsloven ble innført, er inkorporering. CRPD er den eneste diskrimineringskonvensjonen som ikke er gjort til norsk lov.

Vil du vite mer om hvordan konvensjoner gjennomføres i norsk lov?

5. CRPD gjelder gjennom presumsjonsprinsippet

Villedende: Presumsjonsprinsippet betyr at norsk rett så langt som mulig skal tolkes i samsvar med folkeretten.

Men når det er strid mellom folkeretten og norsk lov, innebærer presumsjonsprisnippet at norsk lov går foran, med mindre det står eksplisitt i en norsk lov at loven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten, som f.eks. straffeloven, straffeprosessloven og utlendingsloven. Dette har liten relevans for CRPD som ikke er gjort til norsk lov.

Husk alltid: CRPD viker for nasjonal lovgivning ved motstrid.

6. Gjennom ratifikasjon av CRPD i 2013 forpliktet Norge seg til å følge konvensjonen.

Det gjelder uavhengig av hvordan den er gjennomført i norsk rett.

Feil/villedende: Ratifikasjon innebærer å bli part til en konvensjon og forplikte seg formelt til å følge den. Men dersom den ikke er inkorporert, viker den ved motstrid.

7. Det gjør ingen forskjell om CRPD ikke inkorporeres i norsk lov

Feil: CRPD viker ved motstrid, så lenge CRPD ikke teller som norsk lov.

Høyres Michael Tetzschner innrømmer at det gjør stor forskjell når han uttaler i Stortingsdebatten 9.3.2021, at -dersom vi tar inn full tekst, slår vi i hjel andre lover-. Han viser til behovet for tvungen helsehjelp «hvis de ikke skjønner sitt eget beste».

8. Det er mange menneskerettighetskonvensjoner som vi ikke har inkorporert i menneskerettsloven, f.eks. FNs rasediskrimineringskonvensjon.

Feil/villedende: Dette gjelder ikke mange av FNs menneskerettskonvensjoner. Men hovedpoenget er at CRPD er den eneste av FNs ikke-diskrimineringskonvensjoner som ikke er gjort til norsk lov. Rasediskrimineringskonvensjonen, CERD, er inkorporert i Likestillings- og diskrimineringsloven, noe som betyr at den ikke har forrang, men sidestilt med norsk lov.

Vil du vite mer for å imøtegå begrunnelser for å skille mellom konvensjoner?

9. CRPD omfatter ikke de grunnleggende (eller ifølge Høyres Stortingsrepresentant, Michael Tetzschner; de egentlige, de virkelige) menneskerettigheter som innebærer avholdelsesplikter (dvs. koster ikke noe), i motsetning til de ressurskrevende rettigheter.

Feil: CRPD handler om både de grunnleggende avholdspliktene som kalles sivile og politiske rettigheter og de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det er de sivile rettighetene Norge viser til for å begrunne at CRPD ikke kan gjelde som norsk lov. Rett til frihet fra tvang og umenneskelig og krenkende behandling, rett til likhet for loven, frihet fra inngrep i privat- og familieliv, hjem eller korrespondanse.

Norge avleverte to tolkningserklæringer ved ratifisering, jf. 11.

Vil du vite mer om forskjellen mellom sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter?

10. «Når den enkelte personen med nedsatt funksjonsevne skal få sine rettigheter oppfylt i kommunen, regionen eller i boligen, kan det være en fordel at disse følger av nasjonale, tilpassede regler – heller enn av en global, inkorporert konvensjon.»

Uttalt av Høyres statssekretær Thor Kleppen Sættem i Handikapnytt 5.3.2021.

Feil: CRPD styrker funksjonshemmedes rettigheter på alle områder, uten unntak.

Motspørsmål kan være: Hvilke rettigheter svekker CRPD?
Hvorfor er barns, kvinners og etniske minoriteters rettigheter viktige for Norge?
Forlang gjerne en grundig skriftlig begrunnelse for påstanden.

11. CRPD komiteen har en for vidtrekkende tolkning

Justisminister Monica Mæland uttalte i Stortingets debatt 9.3.2021:

Blant annet mener CRPD-komiteen at nedsatt funksjonsevne aldri kan gi grunnlag for å ta fra noen rettslig handleevne eller få tvungen helsehjelp.

Legges komiteens forståelse til grunn, vil sentrale bestemmelser i norsk rett være i strid med konvensjonen

Samme begrunnelse er gitt i Stortingsmelding Meld.St.39 (2015-2016)[2]:

Det som særlig taler imot norsk tilslutning til individklageordningen til denne konvensjonen på det nåværende tidspunkt, er at konvensjonsorganet på enkelte områder tolker konvensjonen på en vidtrekkende måte som ikke er i samsvar med statspartenes forståelse.

Dersom konvensjonsorganets forståelse legges til grunn, vil det innebære at sentrale bestemmelser i norsk lovgivning er i strid med konvensjonen. Det gjelder blant annet bestemmelsene om fratakelse av rettslig handleevne i vergemålsloven, og bestemmelsene om tvang i lov om psykisk helsevern og helse- og omsorgstjenesteloven. (s. 7).

Feil: Norge avga sine tolkningserklæringer til artikkel 12 Likhet for loven som forbyr fratakelse av rettslig handleevne (umyndiggjøring) og artikkel 14 Frihet og personlig sikkerhet som forbyr bruk av tvang ved ratifikasjonen i 2013.

CRPD-komiteens veiledning (GC no. 1) kom 19.5.2014 på grunnlag av en bred høringsrunde.
Norges tolkningserklæringer er kun basert på resultatet av forhandlingene om innholdet i CRPD. Erklæringene er motivert utfra at Norge sto på den siden som ikke vant frem med at diagnose kan begrunne innskrenkning av menneskerettighetene. Derfor vil Norge forbeholde seg retten til å kunne innskrenke retten til frihet fra bruk av tvang og retten til ikke å bli fratatt rettslig handleevne.

Vil du vite mer om Norges posisjon under forhandlingene av CRPD?

12. Norge vil beskytte de som ikke skjønner sitt eget beste og de som ikke kan bestemme selv. Derfor leverte Norge to tolkningserklæringer.

Norske myndigheter hevder at det er av hensyn til de som ikke kan bestemme selv og ikke vet sitt eget beste, at man må ha vergemål og tillate bruk av tvang i helse- og omsorgslovgivningen.

Feil: Lover som åpner for å ta fra folk retten til å bestemme over eget liv og som tillater bruk av tvang i dagligliv og i behandling, strider mot de universelle menneskerettighetene. Menneskerettighetene er borgernes beskyttelse mot slik maktmisbruk fra staten. CRPD presiserer at denne beskyttelsen også gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser. CRPD sikrer at statene må finne alternative måter å bistå folk på som ikke åpner for misbruk, og at de universelle menneskerettighetene gjelder fullt ut for funksjonshemmede.

Vil du vite mer om hvilke lover som strider mot CRPD og som omfattes av tolkningserklæringene?

13. Norge er på linje med de fleste andre landene i sin tolkning av artikkel 12 og 14/25

Feil: Det er bare 12 land inklusive Norge, som har funnet det nødvendig å avgi tolkningserklæring til artikkel 12 som forbyr fratakelse av rettslig handleevne (umyndiggjøring) og bare 4 land til artikkel 14/25 som forbyr bruk av tvang, inklusive tvangsbehandling i helsevesenet.

Husk at tolkningserklæringene ble avgitt før CRPD komiteen lagde veiledende tolkning, jf. 11

14. Norge vil ikke gi fra seg suverenitet til CRPD-komiteen

Feil: Norge er ikke forpliktet av noen av FNs overvåkingsorganer og det vet alle partier.

Argumentet er dessuten irrelevant mot inkorporering. Det er mer relevant som argument mot å ratifisere valgfri protokoll som gir individklagerett. Men Norge er aldri bundet av komiteenes avgjørelser.

I Ot.prp. nr. 93 (2008–2009) punkt 6.4, presiseres dette slik:
Avgjerdene frå FNs kvinnediskrimineringskomité i individklagesaker, er, til liks med avgjerder frå dei andre overvakingsorgana i FN-systemet, ikkje bindande.

I Europeiske land skilles det mellom FNs organer som overvåker FN-konvensjonene, og den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, som dømmer i saker om brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. Ot.prp. nr. 93 presiserer: For det første må det presiserast at dommane som EMD seier, etter EMK er folkerettsleg bindande

Men, til tross for denne presiseringen, viser praksis at Norge ikke retter seg etter dommer i EMD når disse strider mot tungtveiende hensyn i norsk lovverk, f.eks. i barnevernssaker.

15. CRPD-komiteen sikrer ikke betryggende behandling, er inhabil og har for få jurister:

Komiteens nåværende sammensetning og arbeids- og tolkningsmetode anses ikke egnet til å sikre en betryggende behandling av individklagesaker.

Bare sju av 18 medlemmer er jurister og ingen av dem har dommererfaring. I de andre konvensjonsorganene som behandler individklager, er minst halvparten av medlemmene jurister.

I Komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne jobber halvparten av medlemmene for organisasjoner som representerer eller arbeider for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som kan ha interesse i sakenes utfall, og de fremstår derfor ikke nødvendigvis som uavhengige. (s 62-63)[3]

Feil: Antall jurister og folk med dommererfaring har variert i alle komiteer. Andel kvinner i kvinnekomiteen og etniske minoriteter i rasediskrimineringskomiteen har aldri blitt trukket frem for å svekke deres troverdighet på en slik måte. Dette sier mest om funksjonshemmedes lave status og anseelse i Norge.

16. CRPD griper inn i medienes ytringsfrihet ved å bestemme hva de skal skrive, ifølge Høyres Stortingsrepresentant, Michael Tetzschner i Dagsnytt 18, 25.2.2021.

Feil: Både CRPD artikkel 8 Bevisstgjøring og 21 Ytringsfrihet og meningsfrihet, og tilgang til informasjon) og Barnekonvensjonen (artikkel 17) har artikler som oppmuntrer mediene til å fremme respekt for menneskerettighetene, samt gjøre medieinnhold tilgjengelig.

Artikkel 8 lyder: c) å oppmuntre alle medier til å fremstille mennesker med nedsatt funksjonsevne på en måte som er i tråd med denne konvensjons formål.

Vil du vite mer om hva som står i barnekonvensjonen?

17. Norge er redd for økonomisk byrde

Svært lite sannsynlig og ikke avgjørende. Norge er allerede forpliktet av flere konvensjoner med forrang som f.eks. ØSK, kvinne- og barnekonvensjonene, som innebærer økonomiske forpliktelser. Norge har lang erfaring med hvordan slike forpliktelser håndteres både i stat og kommuner. Norge får bl.a. kritikk for at barns rettigheter begrenses som følge av kommunalt selvstyre, til tross for at barnekonvensjonen gjelder som norsk lov.

18. Funksjonshemmede skal ikke ha spesielle menneskerettigheter 

Feil: Dette argumentet bygger på en misforståelse om at CRPD gir rettigheter som ikke andre har. CRPD gir ingen nye rettigheter, bare tydeliggjør hva statene må gjøre for å oppfylle menneskerettighetene, slik at de faktisk er reelle for folk med ulike funksjonsnedsettelser.

Det er det samme som skjedde da man fant ut at det var behov for presisering i en egen kvinnekonvensjon og en egen barnekonvensjon.

19. Norge må gjøre CRPD til norsk lov for å oppfylle menneskerettighetene

Feil: Alle land som er parter til en konvensjon bestemmer selv hvordan de vil behandle konvensjonen i sitt land. Alle land har ulike tradisjoner. Det er svært vanlig at landene ikke gjør konvensjonene til nasjonal lov, og enda vanligere at man kun velger konvensjoner om universelle menneskerettigheter. I Europa gjelder det først og fremst EMK som er europeisk.

Først i 1999 fikk Norge Menneskerettsloven som ga konvensjonene forrang. Før det, hadde ingen konvensjoner status som norsk lov. Regjeringen gjorde allerede i 1989 et prinsippvedtak om at de internasjonale menneskerettighetene skulle innarbeides i norsk lov.

Oversikt konvensjoner, ratifisering og status innarbeidingsform

De 3 konvensjonene om universelle menneskerettigheter ble inkorporert i Menneskerettsloven i 1999

EMK – den europeiske menneskerettskonvensjon – ratifisert 1952
SP – FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter – ratifisert 1972
ØSK – FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter – ratifisert 1972

Diskrimineringskonvensjoner for avgrensede befolkningsgrupper

Rasediskrimineringskonvensjonen CERD – ratifisert 1970
Inkorporert i Diskrimineringsloven 2006
Kvinnekonvensjonen, CEDAW – ratifisert 1981
Inkorporert i Likestillingsloven 2005 – Menneskerettsloven 2009
Barnekonvensjonen BK – ratifisert 1991 – Menneskerettsloven 2003
Konvensjonen om funksjonshemmede rettigheter CRPD – ratifisert 2013

[1] I Ot.prp. nr. 3 (1998–1999) Om lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)

[2] Stortingsmelding Meld.St.39 (2015-2016) Individklageordningene til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

[3] Stortingsmelding Meld.St.39 (2015-2016)  Individklageordningene til FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne