1. Home
  2. /
  3. Språkguide
  4. /
  5. Språk er makt

Språk er makt

Språk er makt

Hvordan funksjonshemmede omtales og vi snakker om oss selv er viktig. Hvordan ikke-funksjonshemmede snakker om oss har like mye å si. Definisjonsmakten er vår egen og ved å være bevisst på hvilke ord som skal brukes og i hvilken sammenheng, så vil det bidra til reelle endringer i både holdninger og lovverk.

Alle har en funksjonsevne!

Når den enkelte vil eller må beskrive eller fortelle om individuelle detaljer ved sin situasjon og/eller kropp, snakker en om ens funksjonsnedsettelse. Et menneske er ikke funksjonsnedsatt, men har en funksjonsnedsettelse. 

Begrepsmangfold – Når er det bra og når fører det til forvirring eller utelatelse fra debatten? Vi har ikke et norsk ord for diableism – ismen som på engelsk betegner diskrimineringen som rettes mot funksjonshemmede som vi enes om. Det er funksjonshemmede selv som definerer ordskiftet. Funksjonsdiskriminering, funksjons-sjåvinisme, funkofobi – alle disse begrepene får rød strek under seg i dokumentet de skrives inn i. 

Forståelsen av funksjonshemmede, funksjonsnedsettelser og gruppens status som minoritet har endret seg gjennom historien. Ord som tidligere ble brukt i dagligtalen er i dag grove skjellsord. 

Funksjonsevne, funksjonsnedsettelse, funksjonshemming, funksjonsnedsatt, funksjonsvariasjon og handikappet – hvilket av disse begrepene blir riktig, hvilke trenger vi når og hvilke holder oss tilbake? Det vi er enige om er at når vi snakker om funksjonshemmedes identitet så snakker vi om en kamp for rettigheter, for inkludering, likestilling, deltakelse og menneskerettigheter. 

Er du politiker eller ønsker å engasjere deg i den offentlige debatten? Hvordan funksjonshemmede omtales, og også hvor og hvor ofte vi ikke nevnes, er viktig når lover skal endres og diskriminering skal belyses. Ved å med sikkerhet og trygghet kunne omtale funksjonshemmede riktig, får vi delta og får vår plass i debatten og i samfunnet som likestilte borgere. 

Hvem glemmes oftest når det snakkes om funksjonshemmede?

Det er mange av oss som ikke kommer til orde. Det er ofte oss med psykososiale funksjonsnedsettelser og utviklingshemmede, nervomangfoldet, for eksempel autister, og mange av oss med usynlige funksjonsnedsettelser.

Hvordan skal funksjonshemmede nevnes i rekken av minoriteter?

Funksjonshemmede er Norges største minoritet og skal huskes i rekkefølgen av minoritetsgruppene når det handler om våre rettigheter og saker som omhandler minoriteter. 

Hvordan snakke om enkeltpersoner og andres eller våre egne funksjonsnedsettelser?

Odd Volden minner oss på at det i det daglige tviholdes på begrepene «galskap» og «galninger». En tommelfingerregel viktig å ha med seg er

•       Vi knytter ikke «galskap» til psykososiale utfordringer og funksjonsnedsettelser i samtid

For å se på hvilke ord som stadig brukes og brukes feil, eller gjør folk usikre, går vi nærmere inn på enkelte begreper, fenomener i dagligspråk og skjellsord.  

Autist vs «mennesker med autisme» 

Et aktuelt eksempel på hvordan språkbruk og meningene om det er splittet og endrer seg i takt med endringene i samfunnet. De av oss som har usynlige funksjonsnedsettelser ønsker større eierskap, bevissthet og åpenhet om egenidentiteten som funksjonshemmet.

Bruker – I hvor stor del av livet skal en som er funksjonshemmet bli definert som en bruker? I hvilke sammenhenger er dette et begrep som bidrar til noe godt? Bruker benyttes for å verne personer, men også for å synliggjøre dem. Det er naturlig å ty til dette ordet når man snakker om en stor masse som skal benytte seg av en tjeneste, for eksempel IT-tjenester eller kollektivtransport, men har ingen god nytte for å betegne noe i tilknytning til funksjonsnedsettelser eller funksjonshemmede.

Funksjonsfrisk – Er et begrep alt for mange, også funksjonshemmede selv, bruker for å omtale dem som ikke har funksjonsnedsettelser. Motsatsen til dette ordet er funksjonssyk – altså ved å ty til dette ordet, legger man opp til at funksjonshemmede fortsatt anses som syke. Som et alternativ er det nyttig å vurdere konteksten. For sterkest politisk slagkraft fungerer ikke-funksjonshemmet godt. Når vi benytter oss av begrepet ikke-funksjonshemmet, minner man om funksjonshemmede som gruppe og samtidig at de aller fleste mennesker på ett eller annet tidspunkt i livet vil oppleve å selv bli funksjonshemmet, enten kortvarig eller langvarig. En dag vil forhåpentligvis det være en anerkjent realitet som verken skremmer eller fremprovoserer negative holdninger. Det er bare et faktum. 

Normfungerende eller normalfungerende kan også fungere i kontekster hvor det ikke snakkes politisk. 

Handikappet – Er et foreldet begrep som ikke lenger knyttes til funksjonshemmet eller funksjonsnedsettelse. Likevel er det forståelig at det skaper forvirring og debatt når organisasjoner som er tilknyttet funksjonshemmedes rettigheter og interesser selv fortsatt bruker begrepet. Handicap brukes i forbindelse med sport og er en målestokk for en utøvers mulighet til å vinne. 

Psykopat – Et begrep som slenges ut uten å tenke seg om i det daglige. Sammen med begrepet psyko, setter dette et fokus på en diagnose som ikke bør betegne menneskers oppførsel eller personlighetstrekk. 

Språk er makten vi har til å gjøre en forskjell. Når vi kommuniserer, har vi muligheten og noen ganger det store ansvaret med å engasjere og få flere folk med oss. På den måten kan vi si at ved å snakke om funksjonshemmede og å tale våre saker, har vi selv makten til å endre samfunnet. 

Tilgjengelighet