”Sinker” og ”tumsinger” gjør språket mer fargerikt
av Berit Vegheim, daglig leder Stopp Diskrimineringen
Eva Bratholm og Sonja Holtermann, (Dagbladet 18. og 19.4.) Sylfest Lomheim (Dagens Næringsliv 16.4.) og Kringkastingsrådet (møte 11.11.04) bidrar alle til å kaste nytt lys over språkets betydning, eller snarere mangel på sådan, og viser at det til nå har hersket en stor misforståelse i vårt land omkring ords kraft. Det er nemlig ikke sant at ordene vi bruker, sier noe om hva vi tenker eller mener, får vi vite. Enten er dette feil, fordi folks bruk av ord ikke er vondt ment, eller det er feil fordi ordene er vondt ment og da hjelper det altså ikke å erstatte dem med nye ord.
Meget interessesant; vi håper alle som i årevis har brukt tiden sin på å skrive om språket (slik Bratholm uttrykker det) merker seg hvor fåfengt dette har vært.
Vi foreslår da like godt å ta tilbake den ekstremt inkluderende og fargerike ”sinke”-kategorien og kutte ut omskrivninger som lære- og atferdsvansker og alle disse kryptiske bokstavkategoriene. Hvorfor beskriver vi ikke disse problembarna som sinker og lærer av 1920 årenes store sinkedebatt? Her er et lite utvalg av definisjoner og ord som ble brukt av særskolelærerinne Julie Momrad Jakobsen, som var ekspert på sinkene:
svak hukommelse, en meningsløs latter, en forfløyen fantasi, underlige
abnorme tilbøyeligheter, tyvaktige, nesten kleptomaner, trassige med
plutselige raserianfall, kroppslige skrøpeligheter, dårlig syn og talefeil,
epilepsi, blodfattighet, forsinket utvikling såkalt miljøsinker og dårlig
oppførsel, dovenskap osv. Hvis det er disse vi mener, hvorfor sier vi det ikke?
Og hvorfor sier vi ikke like godt tøser og tøyter, svartinger og hottentotter, og
alle de andre fargerike ordene?
Det merkelige er at bagatelliseringen og påstandene om at ordene ikke har noen
betydning for hva vi mener, ser ut til å dukke opp når funksjonshemmede ikke
vil finne seg i å bli kalt ”invalide” og ”krøplinger”. Hvor er alle dem som ellers
fronter kampen mot fy-ord da?
Vi er spent på hvordan Kringkastingsrådet vil behandle ULOBAS klage på ordet
”invalid”. For maken til latterliggjøring, og til useriøs og uetterrettelig
behandling i et offentlig forvaltningsorgan som det vi opplevde da vi i høst
klagde på Tore Strømøys bruk av ”krøpling”, trodde vi ikke det var mulig å
oppleve i et sivilisert land.
For dem som skulle trekke det i tvil henviser vi til opptaket av møtet på
www.stopdisk.no
Språkbruk som ”de funksjonshemmede” forteller hvordan resten av samfunnet
betrakter oss, og ”de narkomane” og ”de prostituerte” som heller ikke riktig er
blitt mennesker enda.