Hva med å holde seg til fakta, Trettebergstuen?
Av Berit Vegheim, leder Stopp Diskrimineringen
Likestillingsminister Horne får masse kritikk fra kvinne- og fagbevegelse for forslaget om å samle dagens fire lover i en felles likestillings- og diskrimineringslov.
Selv om vi er enig i at noen av de foreslåtte endringene svekker dagens lovverk, blir det helt patetisk når de som er skyld i at likestillingsloven ble svekket i 2013, i dag står frem som de fremste kritikerne av lovforslaget.
Det er virkelig grunn til å spørre om ikke Trettebergstuen fra AP og Bergstø fra SV er glad for at den blåblå-regjeringen «vil rette oppatt feila fra» den rødgrønne regjeringen som gjør at gravide har svakere vern i dag, enn de hadde inntil for 3 år siden.
Vi etterlyser etterrettelighet i stedet for lettvinte påstander.
Patetisk rødgrønn kritikk
SV og Ap har gått høyt på banen de siste månedene og man kan få inntrykk av at hvis ikke kvinner får diskrimineringsvern i en egen lov, vil vernet svekkes. Det er selvsagt helt feil og det vet både Trettebergstuen som fronter denne kritikken på Ytring 10. april, og alle andre som fremfører denne kritikken.
Et hovedargument mot lovforslaget fra både kvinne- og fagbevegelse er at likestillingsloven svekkes ved at hensynet til å «bedre kvinners stilling» er foreslått fjernet fra formålsparagrafen i ny lov.
Sannheten er at svekkelsen av likestillingsloven skjedde da den rødgrønne regjeringen fjernet det absolutte diskrimineringsvernet i forbindelse med graviditet, fødselspermisjon og adopsjon ved lovendringen i 2013. Og det ble gjort til tross for at det altså står at loven særlig skal bedre kvinners stilling. Det hjelper lite at det står i formålet når loven reelt svekker kvinners stilling. Det ser ut som Ap mener at en setning i formålsparagrafen har større betydning, enn det reelle diskrimineringsvernet som er nedfelt i loven.
Det bør derfor være aller viktigst at regjeringen vil gjeninnføre det spesielt sterke vernet som har størst faktisk betydning for kvinner. De aller fleste som klager på diskriminering er nettopp kvinner som diskrimineres på grunn av graviditet.
La oss også minne om det ubehagelige faktum at det var den rødgrønne regjeringen som foretok den første inngripen i redegjørelsesplikten da de fjernet redegjørelsesplikten for offentlig myndighet ved lovrevisjonen i 2013. Dette ble gjort uten at høringsinstansene ble gjort oppmerksom på at lovforslagene faktisk innebar en slik svekkelse, og med forsikring i lovproposisjon Prop 88 om at det ikke skulle foretas endringer av aktivitets- og redegjørelsesplikten før det forelå en nærmere utredning av virkemiddelapparatet.
Så lett er det å glemme Bergstø og Trettebergstuen. Men vi har ikke glemt.
Hva med å holde seg til fakta, og ikke slenge ut uetterrettelige påstander.
En felles lov gir det sterkeste vernet for alle
Den optimale løsningen som sikrer at alle får et reelt sterkere og likestilt vern oppnås kun i en felles lov. Det fester seg derfor et inntrykk av at det dette egentlig handler om er følelser mer enn fakta, og at det dypest sett dreier seg om at man mener kjønnsdiskriminering er overordnet alle andre former for diskriminering.
Faktum er at det ikke har fremkommet ett eneste motargument i debatten som ikke lar seg lovteknisk løse i en felles lov. Likevel fremføres de samme argumenter gang på gang som om det er fastlagt at en felles lov vil svekke kvinners diskrimineringsvern.
Vi tilbakeviser ikke at det gir et sterkt signal at det står i formålsparagrafen at «loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Det er et vektig argument, men det er ikke bare kvinner som er særlig utsatt; det gjelder alle minoriteter. Det er en kjensgjerning at heterofile ikke er like utsatt for diskriminering som homofile osv. Derfor har LLH foreslått at det bør stå i formålsparagrafen at loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Med en slik løsning er alle hensyn ivaretatt på en likestilt og likeverdig måte.
En felles lov må ikke svekke dagens diskrimineringsvern
Vi deler mye av den kritikken som har fremkommet i media og i høringssvarene. Vårt krav har i likhet med alle likestillingsforkjemperes, vært at en felles lov ikke må svekke dagens lovgivning, men tvert imot innebære et styrket vern for alle. Det innebærer bl.a. at vi vil beholde redegjørelsesplikten og at vernet mot diskriminering i familieforhold som i dag kun gjelder kjønn, må utvides til å gjelde alle grunnlag.
Diskrimineringsvern på majoritetens premisser?
Det bør være et tankekors at det først og fremst er kvinner og menn fra majoriteten som ønsker å opprettholde en egen likestillingslov, og ikke ser hvordan kjønn samspiller med andre grunnlag. Det er rett og slett en kortslutning fra majoritetens side å tro at man kan bekjempe diskriminering ved å frakoble kjønnsperspektivet fra minoritetsperspektivet.
Dagens modell kan best karakteriseres som et diskrimineringsvern på majoritetens premisser.