Norges manglende respekt for FN konvensjonen CRPD
Av Berit Vegheim
Stopp Diskrimineringen
Kritikk av Norge i menneskerettsspørsmål, bl.a. tilbakeholdenhet med å gi konvensjoner forrang i norsk rett og å godkjenne tilleggsprotokoller som gir individuell klageadgang, er ikke uvanlig. Det uvanlige i tilfellet med FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter fra 2008, CRPD, er at kritikk med et par unntak er nærmest fraværende. Dette til tross for at Norge har gått i bresjen for å sikre at CRPD som endelig skal realisere funksjonshemmedes rettigheter på linje med andre, ikke hindrer land som Norge i å fortsette å innskrenke dem.
CRPD, som Norge først ratifiserte i fjor, rangerer lavere enn øvrige FN konvensjoner ved at den ikke er tatt inn i norsk lovverk, noe som innebærer at den må vike ved motstrid.
Barne- og likestillingsdepartementet hevder i brev av 28.1.2014 som svar på et felles brev fra funksjonshemmedes organisasjoner, at norsk lov er i samsvar med CRPD. Men man er åpenbart ikke helt sikker på dette likevel, for «inkorporasjon vil kunne bli vurdert
når det er høstet noe mer erfaring med CRPD-komiteens arbeid».
Det har hele tiden vært helt klart at Norge har flere lover som strider mot CRPD, f.eks. lover som tillater bruk av tvang på grunnlag av funksjonsnedsettelse, slik som psykiskhelsevernlov, og vergemålsloven som tillater umyndiggjøring. Da Norge ratifiserte CRPD i 2013, avga forrige regjering to såkalte tolkningserklæringer som i realiteten er reservasjoner mot artikkel 12 og artikkel 14 som forbyr hhv. umyndiggjøring og tvang.
Siden umyndiggjøring er legitimt i alle land, fant CRPD-komiteen det nødvendig å veilede landene i tolkningen av artikkel 12 som forbyr enhver umyndiggjøring (General Comment No. 1 ble vedtatt i april). Norge var blant ytterst få land som leverte forsvar for fortsatt umyndiggjøring, og har igjen vakt internasjonal oppsikt med sin åpne motstand.
Norske myndigheter har helgardert seg når det gjelder å redusere effekten av CRPD, ved å holde CRPD utenfor norsk lovverk, insistere på at egne lover og praksis samsvarer, ignorere pålegg om at alle i straffeapparatet skal ha opplæring i CRPD, og nekte å gi enkeltpersoner klageadgang.
Nylig slo Høyesterett fast at en blind person ikke kan være legdommer i retten, og dermed har vi nå en dom som strider klart imot artikkel 13 om lik tilgang til rettssystemet.
Oslo tingrett la til grunn sin egen tolkning av artikkel 13, noe som er en feiltolkning, og den ble ikke nevnt av Høyesterett. Uten adgang til å klage til CRPD-komiteen, er det lite vi kan gjøre når norske domstoler feiltolker eller ignorerer CRPD.
CRPD krever et paradigmeskifte, det har verken myndigheter eller domstoler så langt tatt inn over seg. Funksjonshemmedes rettssikkerhet står derfor fortsatt svakt.
Vi utfordrer alle som arbeider med menneskeretter i Norge til å komme på banen og støtte oss i kravet om at CRPD må få samme status i Norge som øvrige konvensjoner og tilleggsprotokoller.