av Berit Vegheim
Stopp Diskrimineringen
Marianne Aasen påstår at mennesker med synlige kjennetegn er vinnerne når det gjelder innflytelse, og at disse synlige kjennetegnene er ressurser i forhold til mediearenaen som ikke er likt fordelt.
Som representant for folk som har disse såkalte ressursene og som forsøker å vinne fram overfor politikerne, må vi spørre om Aasen lever i en annen virkelighet.
Mener Aasen at det er funksjonshemmede som dominerer mediebildet, og er det vi som har synlige kroppslige kjennetegn som får gjennomslag politisk?
Det er interessant at Aasen trekker fram maktutredningen, og den bør hun lese enda grundigere. Da vil hun oppdage at funksjonshemmede ikke er nevnt der. Så marginaliserte er funksjonshemmede i det norske samfunn at maktutrederne ”glemte” eller ikke fant bryet verdt å utrede vår posisjon. Var det neon fra Ap som tok opp dette? Nei.
Det alvorlige med denne saken, er at det er de befolkningsgruppene som har minst makt, som ikke en gang inkluderes i Aps mangfoldspolitikk, som her blir fremstilt som vinnerne.
Og fortsatt har vi ikke fått politikernes erkjennelse av at våre synlige kjennetegn gjør oss særlig utsatt for hatkriminalitet, så den blir ikke registrert.
Det er interessant at samene synes det er merkelig at de er trukket med i dette selskapet.
Jeg kunne si det samme på vegne av blinde og svaksynte, rullestolbrukere m.fl.
Men hvis vi nå forstår dette rett, mener Aasen selvsagt også at damer med hijab, menn med turban og jøder med kalott bør holde seg borte i fare for å stjele showet til en sak som er mindre viktig etter Aasens mening?
Eller er det slik at det er de kroppslige annerledesheten son fortsatt støyer og skjemmer ut i en vandrehall hvor slike rariteter nærmest ikke eksisterer verken blant folkevalgte eller lobbyister.