Innspill Prop. 141 L (2021-2022) endring vergemålsloven

Innspillsdato: 03.11.2022

Uloba Independent Living Norge og Stopp Diskrimineringen

Stortingets Justiskomite har bedt om skriftlige innspill til regjeringens forslag om endringer i vergemålsloven.

Ifølge regjeringen tar endringsforslagene i proposisjonen sikte på å presisere betydningen og rekkevidden av personens selvbestemmelsesrett, blant annet i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser. I proposisjonen vises det til en rekke uttalelser fra sivilsamfunnet, blant dem Uloba – Independent Living Norge og Stopp Diskrimineringen. I tillegg er det vist til uttalelser fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og FNs CRPD komite som alle viser til behov for lov om beslutningsstøtte for at Norge skal etterleve forpliktelser inngått ved ratifisering av FN konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD).

I proposisjonen er det vist til at departementet vil ta innspillene med seg i det videre arbeidet med en helhetlig gjennomgang av vergemålsloven. Videre heter det at «Som ledd i denne gjennomgangen vil departementet blant annet vurdere ulike beslutningsstøtteordninger».

Vår vurdering er at dette ikke er tilstrekkelig. Vi mener derfor at Stortinget bør vedta følgende i forbindelse med behandlingen av proposisjonen: «Stortinget ber regjeringen legge frem lov om beslutningsstøtte som sikrer dette for personer med funksjonsnedsettelser, jf artikkel 12 i FN konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD)».

Bakgrunn
Som vist til i proposisjonen har Uloba – Independent Living Norge siden 2019 arbeidet med å utvikle en modell for beslutningsstøtte (Beslutningsstøtteråd). Utgangspunktet til prosjektet er CRPD, retten til selvbestemmelse og funksjonshemmedes rett til beslutningsstøtte for å ivareta selvbestemmelse. Enten du har en eksplisitt kommunikasjonsform (talespråk, tegnspråk, ved hjelp av elektroniske hjelpemidler etc.) eller du har en implisitt kommunikasjonsform – som innebærer tolkning av personens vilje og preferanser. Begge kommunikasjonsformer er godt representert i Ulobas ti prosjektgrupper som tester ut modellen. Våren 2023 vil Uloba lansere en sluttrapport. Hensikten er at modellen kan bli et alternativ til dagens vergemålsordning frem til Norge ivaretar CRPD gjennom å opprette en lov om beslutningsstøtte.

I forbindelse med vårt arbeid med beslutningsstøtteråd har vi vurdert hvordan det er mulig å lovfeste beslutningsstøtte. Hensikten er å sikre den enkeltes selvbestemmelse gjennom ordninger for beslutningsstøtte. Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo Kjetil M. Larsen har utformet vurderinger av dette. Hans notat inkluderer også en skisse til lov som grunnlag for videre arbeid. Han presenterte dette for Justisdepartementet i møte i departementet 31. oktober. Lovnotatet er her:

Utgangspunktet for vårt lovarbeid er at vi deler oppfatningen til FNs CRPD komite, som i anbefalinger til Norge viser til blant annet følgende:

«Med bakgrunn i komiteens generelle kommentar nr. 1 (2014) om likhet for loven, og gitt at vergemålsloven er under revidering, anbefaler komiteen at konvensjonsparten:

(b) Opphever vergemålsloven, som åpner for fratakelse av rettslig handleevne basert på funksjonsnedsettelse, sikrer at ingen settes under vergemål og styrker/øker opplæringen i å anerkjenne full rettslig handleevne for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne

(c) Etablerer en rettslig prosedyre med sikte på å gjenopprette full rettslig handleevne for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, og i forbindelse med vedtakelsen av et beslutningsstøtteregime, sikrer respekt for berørte personers selvbestemmelse, vilje og preferanser

(d) Skaper et hensiktsmessig og effektivt vern for utøvelse av rettslig handleevne som overvåkes og underlegges tilsyn på statsforvalternivå for å sikre respekt for rettighetene, viljen og preferansene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og beskytter dem mot utilbørlig påvirkning

(e) Gjennomfører kompetansebyggende aktiviteter for offentlige tjenestemenn om retten til likhet for loven for mennesker med nedsatt funksjonsevne og om beslutningsstøtteordninger, og for personer som mottar støtte for å hjelpe dem å bestemme når de behøver mindre støtte eller når de ikke lenger behøver støtte for å utøve sin rettslige handleevne».

Dagens vergemålslov er ikke en lov som oppfyller CRPD, selv om det her gjøres viktige presiseringen i lovteksten. Vi avviser ikke at en vergemålslov kan omfatte personer som på objektivt grunnlag, trenger verge, men artikkel 12 i CRPD skal på samme måte som artikkel 15 i CEDAW, sikre at ingen kan fratas selvbestemmelse på grunnlag av hhv. funksjonsevne og kjønn. I påvente av en lov om beslutningsstøtte som er forankret i de universelle menneskerettighetene, vil vi be Stortinget om å endre terminologien i samsvar med moderne begrepsbruk om personkretsen. Begrepet sinnslidelse er utdatert og psykisk brukes ikke lenger foran utviklingshemmet.

Vi merker oss for øvrig at regjeringen ikke tar til orde for å lage en ny lov om beslutningsstøtte. Som medansvarlig for sivilsamfunnets alternative rapport og for kommunikasjonen med komiteen om norsk vergemålslovgivning, finner vi det nødvendig å komme med en korrigering av Regjeringens tolkning av CRPD-komiteens anbefaling om å oppheve vergemålsloven, slik det er vist til på side 23 i proposisjonen:

«Komiteens kommentar i bokstav b kan synes å hvile på en noe foreldet forståelse av innholdet av vergemålsloven, som ligger mer i retning av innholdet i den tidligere umyndiggjørelsesloven. Departementet foreslår ingen fullstendig opphevelse av loven, men en presisering for å sikre at de alminnelige vergemålene utøves nettopp som beslutningsstøttetiltak, i tråd med konvensjonen. De alminnelige, frivillige vergemålene utgjør i dag ca. 99,5 % av vergemålene. Om lag 0,5 % av vergemålene har elementer av fratakelse av rettslig handleevne. Det foreslås i proposisjonen ikke endringer i adgangen til fratakelse av rettslig handleevne».

Vi kan forsikre om at komiteen var svært godt informert om gjeldende vergemålslov. Det er riktig at kun 0,5 % av vergemålene innebærer fratakelse av rettslig handleevne, men resten er ikke under alminnelig frivillig vergemål, slik det gjentas her. Om lag 40 % av de 42000 voksne under vergemål i 2019, nesten utelukkende utviklingshemmede, er fratatt sin selvbestemmelse etter § 33.2 i vergemålsloven, ikke ved dom, men ved en legeerklæring om at personen ikke har kompetanse til å samtykke. Vi gjorde CRPD-komiteen oppmerksom på at staten teller disse som alminnelige frivillige vergemål, og anbefalte komiteen å etterspørre statistikk som viser hvor mange dette gjelder. Også i dag vil statistikken vise at rundt 40 % voksne faller i denne kategorien, og ikke har frivillige vergemål.

Som proposisjonen gjør rede for, ble det sendt brev til 18 000 personer etter at dette ble kjent, men siden vergen i regelen vil motta posten til alle disse, er en slik fremgangsmåte uten tvil uegnet for å få frem den enkeltes vilje og preferanse i tråd med CRPD.

Vi deler for øvrig regjeringens oppfatning, som i pressemelding fra Likestillingsminister Trettebergstuen 5. oktober ga uttrykk for at CRPD skal gjelde direkte i norsk lov. I likhet med andre organisasjoner av funksjonshemmede, krever vi at CRPD må tas inn i Menneskerettsloven. Slik vi oppfatter dette, og som er uttrykt i notat fra professor Larsen, innebærer det en forpliktelse for å etablere lovgivning for beslutningsstøtte.

Vi viser for øvrig til tidligere uttalelser fra Uloba og Stopp Diskrimineringen som er vist til i proposisjonen.

Vennlig hilsen
Vibeke Marøy Melstrøm, Generalsekretær i Uloba,

Berit Vegheim, Daglig leder i Stopp Diskrimineringen