- Borgerrettighetsstiftelsen Stopp Diskrimineringen

Om oss

Stopp Diskrimineringen ble etablert som en borgerrettighetsstiftelse i 2002. Vi vil bekjempe alle former for diskriminering av funksjonshemmede og arbeider for innføringen av en effektiv antidiskrimineringslov i Norge.

Her på vår hjemmeside finner du et stort arkiv med 20 års arbeid, informasjon og nyttige verktøy.

Funksjonshemmede er Norges største minoritet regnet til å være minst 20 % av befolkningen. Gruppen funksjonshemmede innebefatter et bredt spekter av mennesker med psykososiale, fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser, herunder utviklingshemning, og et nevromangfold. Vi vil også presisere at mennesker kan tilhøre flere minoriteter samtidig, og ikke alle er funksjonshemmet i alle sammenhenger. Det eneste funksjonshemmede som gruppe har til felles er at vi blir diskriminert i møte med samfunnet. Mer om hvordan vi telles finner du her.

Vi tilbyr

Vi vil

Strategi

Umiddelbare krav

En ropert på rød bakgrunn over uleselige aktivistuttrykk i forgrunnen på høyre og venstre side.

Lyshudet hånd opp mot hvit bakgrunn med ordene "stopp hat" skrevet i håndflata med svart og rød tusj.

Hat-kriminalitet mot funksjons-hemmede!

Tema for denne episoden av Likestillingspodden er det årelange arbeidet for anerkjennelse av at også funksjonshemmede utsettes for hatkriminalitet i Norge – og at dette skulle synliggjøres i straffeloven. I spissen for denne viktige kampen i norsk likestillingshistorie stod kriminolog Berit Vegheim. Hun er leder for stiftelsen Stopp diskrimineringen, og en av de som kan mest om hatkriminalitet i Norge. Og det var der vi startet da vi traff henne til en samtale, med å be om en utdyping av hva hatkriminalitet egentlig er –

Svart tekst på gul bakgrunn "CRPD nå!" med svart penselsirkel rundt.

Hva bør du vite når du diskuterer CRPD med politikerne?

Man skulle kanskje tro at siden norske politikere mener norsk lovverk er i samsvar med FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, burde det ikke være noe problem å inkorporere den i norsk lov.

Til argumentnotat

Følg oss på Facebook!

Her deler vi aktuelle saker, medieoppslag og arrangementer som belyser diskriminering av funksjonshemmede.

1,573

Stopp Diskrimineringen

Borgerrettighetsstiftelse etablert i 2002. Formål: Bekjempe diskriminering av funksjonshemmede.

Stopp Diskrimineringen

2 days ago

Vi er ikke det minste i tvil om at personellet har rettsvern. Det er de som rammes av tvang og makt og slag som ikke har det.Grove brudd på #funksjonshemmedes #menneskerettigheter får ingen konsekvens - og som her - du får jobben tilbake når du har slått en person, fordi personen har spyttet på deg. Dette er personer som ikke tillegges å ha store mentale evner på noe område, men tillegges full kontroll over sine reaksjoner. Logisk?Retten bare bekrefter at folk med utviklingshemning ikke kan påregne likhet for loven. Det er det groveste menneskerettsbruddet som finnes. ... See MoreSee Less

Dette innholdet er ikke tilgjengelig akkurat nå

Når dette skjer, skyldes det vanligvis at eieren enten bare har delt det med en liten gruppe mennesker, har endret hvem som kan se det, eller har slettet det.

View on Facebook

Stopp Diskrimineringen

2 days ago

Avisen Hadeland bringer svært alvorlig #diskrimineringssak mandag, men uten at lovbruddet er identifisert., slik det ville vært om hudfarge eller legning var inne i bilde. Derfor ser statistikken akkurat så skjev ut som den gjør, vi finnes knapt der. Utestedet Norlænningen i Bodø bryter norsk lov og bidrar aktivt til å dokumentere det selv i oppslaget. Vi har derfor sendt følgende brev til journalisten, slik vi alltid gjør når vi ser slike saker.Takk for at du bringer en viktig svært viktig og alvorlig sak om Hege Wold Dypvik som har opplevd utestedsdiskriminering på utestedet Norlænningen:www.an.no/hege-ble-nektet-inngang-jeg-folte-meg-skamfull-og-makteslos/s/5-4-2083998?key=2024-12-1...VI skriver for å informere om at dette er lovbrudd og at utestedet bør klages på eller anmeldes til politiet.Dette kan Dypvik bare gjøre selv eller samtykke til bistand fra andre, men vi antar at hun som de aller fleste funksjonshemmede, ikke vet at hun har vært utsatt for nøyaktig det samme lovbruddet som rammer folk på grunnlag av etnisitet, seksuell orientering osv. (kf. sitat straffeloven nederst her.)Mediene dekker slike saker ofte når de rammer de andre med samme vern, noe som gjenspeiles i statistikken da mediene spiller en enormt viktig rolle i folkeopplysningen.Det er strengt forbud å nekte noen servering eller inngang på utested eller andre varer og tjenester på grunn av noens funksjonsnedsettelse, både etter Likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven. Dypvik kan klage på brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven, LDL, til Diskrimineringsnemnda eller anmelde Norlænningen til politiet for brudd på straffelovens § 186 se sitat under.Lovgivningen er der nettopp for å verne folk mot denne typen diskriminering.Vi savner henvisning til lovgivningen her og fakta om diskriminering og lovvernet.Det er den som driver utestedet som er ansvarlig for diskrimineringen, ikke vaktselskapet.Driveren av Norlænningen har åpenbart ikke kjennskap til norsk lov, og det bør komme tydelig frem.Noe som bekrefter dette ytterligere er at Einarsen til og med viser til at folk har med seg Handicapkort, men det er faktisk ikke noe kriterium; ingen utesteder kan forvente eller kreve det. I seg selv er det et lovbrudd dersom utestedet etterspør et slikt bevis (noe som har skjedd i noen saker).Det er driveren som er ansvarlig for at alle som jobber for seg, inklusive de som leies inn, har adekvat og tilstrekkelig opplæring til å ikke begå lovbrudd – på samme måte som med alle andre lovbrudd.For at både andre drivere, kunder og potensielle ofre skal få kunnskap om dette, er det viktig at sakene blir godt belyst.Det er ikke uvanlig at funksjonshemmede diskrimineres på utesteder. Synshemmede, folk med CP og andre synlige og tydelige funksjonsnedsettelser, slik som Dypvik, utsettes stadig for dette.Det finnes også flere avgjørelser om diskriminering i denne typen klagesaker.Men sakene går som sagt stort sett under radaren eller gjenkjennes ikke som diskriminering av mediene.Det er nettopp fraværet av kunnskap om at dette er diskriminering som holder funksjonshemmede borte fr å klage/anmelde, og Dypviks reaksjon: skamfullhet, er helt typisk. Så fort folk får vite at de er diskriminert, endrer oppfatningen seg også hos den som har vært utsatt, akkurat som når folk får majoritetens bekreftelse på at de har vært utsatt for rasime og andre -ismer.Vi har arbeidet med diskrimineringssaker og lovgivningen i over 20 år.Vi følger både opp klagesaker ved å tilby bistand til den som er diskriminert, og avisoppslag om diskriminering, ved å henvende oss til journalister for å bidra til at slike saker blir gjenkjent, omtalt, belyst på samme måte som de blir når homofile og ikke-hvite diskrimineres.Vi håper at du vil følge opp saken, og vi uttaler oss gjerne som eksperter på diskrimineringsvernet for funksjonshemmede.Vi håper også at saken blir publisert på deres FB-profil slik at enda flere får vite om at dette er diskriminering. Her holder det ikke med å være lei seg eller beklagelser.Sitat lovgivning:Straffeloven§ 186.DiskrimineringMed bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personensa. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,b. religion eller livssyn,c. seksuelle orientering,d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, ellere. nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lov 4 des 2020 nr. 135 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 4 des 2020 nr. 2592).Likestillings- og diskrimineringsloven§ 6. Forbud mot å diskriminereDiskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel elleradopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse,seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjonerav disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonalopprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligereeller fremtidige forhold som nevnt i første ledd.Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sintilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forholdsom nevnt i første ledd.Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.Vi håper at saken blir klaget inn eller anmeldt og bistår som vanlig gr5atis om Wold Dypvik ønsker det. Denne saken er helt opplagt. ... See MoreSee Less

(+) Hege ble nektet inngang: - Jeg følte meg skamfull og maktesløs

www.an.no

To ganger har Hege Wold Dypvik (51) blitt avvist i døra på Norlænningen i Bodø. Vaktene mente hun var for full til å slippe inn. Problemet? Hege har hatt hjerneslag, noe som påvirker både balan...

View on Facebook

Stopp Diskrimineringen

3 days ago

Glem alt du har hørt om mangfold og skole.Det er ikke oss #funksjonshemmede skolen vil ha, og ingen mangfoldspris til skolene, gjelder #funksjonsmangfold.På 60 og 70 tallet ville politikerne tømme spesialskolene og jobbet for det. Men majoritetsskolene ville aldri erkjenne at det var systemet som måtte endres og tilpasses elevene, ikke motsattog det har gått som det måtte gå, de får kastet oss ut under dekke av at det er best fpr oss.-I år er det 5042 elever i grunnskolen som er plassert i det skolene kaller "faste avdelinger for tilrettelagt opplæring." Dette er spesialskoler og spesialavdelinger. Antall elever som er utenfor den ordinære klassen og skolen øker hvert eneste år, og størst er økningen blant de yngste elevene. ... See MoreSee Less

Dette innholdet er ikke tilgjengelig akkurat nå

Når dette skjer, skyldes det vanligvis at eieren enten bare har delt det med en liten gruppe mennesker, har endret hvem som kan se det, eller har slettet det.

View on Facebook

Stopp Diskrimineringen

1 week ago

Merk at Norge legitimerer tvangsmedisinering i psykiatrien med hensynet til helsehjelp.Det finnes ikke vitenskapelig belegg for å forgifte folk i håp om at noen få kanskje skal oppleve at det var til nytte.Hvilken annen medisin legitimerer vi på den måten? ... See MoreSee Less

26-åring mener han har fått livet ødelagt av antipsykotiske legemidler – prøver nå å bli medisinfri

www.nrk.no

Andreas mistet språket, la på seg 70 kilo og har hatt store motoriske problemer.

View on Facebook

Stopp Diskrimineringen

1 week ago

Vi har skrevet epost til Åse Kristin Ask Bakke som ikke ble spurt i #Dagsnytt18 i går om Ap har skfitet mening om inkorporering av CRPD i Menneskerettsloven fra opposisjon til posisjon.Nå venter vi på svar.Kjenner du Ap-folk, hjelp oss å spre spørsmålet.Funksjonshemmede krever klart svar.HeiVi har et spørsmål til deg etter at du var i debatten i Dagsnytt 18 i går om inkorporering av CRPD i Menneskerettsloven.Vi deltok på høring i Stortinget om statsbudsjettet i Familie- og kulturkomiteen, men i tilfelle du ikke husker oss, eller var til stede da, kan jeg opplyse at vi er en borgerrettsstiftelse av og for funksjonshemmede fra 2002. Vi er eksperter på diskrimineringslovgivning og funksjonshemmedes menneskerettigheter.Vi merket oss at ingen av dine meddebattanter minnet om at både SP og AP stilte forslag og stemte for å inkorporere CRPD i Menneskerettsloven i 2021, da i opposisjon, jf. Innst. 267 S (2020-2021) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven kf. sitat og lenket til nedenfor.Vi vil derfor spørre deg hvorfor Ap og Regjeringen, enda ikke ser ut til å ville uttrykke klart og tydelig at dere i posisjon, fortsatt går inn for at CRPD skal inkorporeres i nettopp Menneskerettsloven. Inkorporering betyr at man tar hele konvensjonen inn i nasjonal lov, dvs. hele teksten, slik vi har gjort med øvrige kjernekonvensjoner. CRPD er den eneste diskrimineringskonvensjonen som ikke er inkorporert.Kun Menneskerettsloven gir forrang, og med tanke på de svært grove menneskerettsbruddene som funksjonshemmede, særlig de med kognitive og psykososiale funksjonshemninger, utsettes for, er det absolutt nødvendig. Eksempler på brudd på de mest grunnleggende sivile menneskerettigheter er tvangsinngrep i privat- og familieliv, tvangssterilisering, tvangsabort, tvangsflytting, tvangsbehandling, frihetsberøvelse inklusive i eget hjem og umyndiggjøring som sådann.Vi kan forsikre om at funksjonshemmede er blant de aller mest utsatte befolkningsgrupper for statlig maktmisbruk. Derfor trenger vi det vernet Menneskerettsloven gir.Vi bidrar svært gjerne med kunnskap om dette. I vårt arbeid driver vi utstrakt opplæring og undervisning både av funksjonshemmedes organisasjoner, kommuner og etater og på høyere læresteder.Vi har etterlyst klart svar siden dere kom i Regjering, og dersom vi hadde stilt i studio i går, ville vi selvsagt ha spurt deg om Ap har skiftet mening, siden partiets talspersoner fra Storting og Regjering, inklusive vår nåværende likestillingsminister, ikke synes å ville bekrefte at dere står for samme standpunkt, og ikke har skiftet mening. Vi håper du er enig i at vi bør kunne forvente en slik bekreftelse dersom Ap faktisk står ved eget standpunkt fra opposisjon.Til din orientering, overleverte vi (sivilt samfunn) ca. 30 000 underskrifter 28.2.2022 til forhenværende likestillingsminister Trettebergstuen med krav om inkorporering av CRPD i MR-loven. Hun var veldig tydelig på at hun sto for dette, men hun svarte heller ikke på vegne av partiet.Vi synes det er svært bekymringsfullt at politiske partier stiller forslag og stemmer for i svært viktige saker i opposisjon, for så å innta en «vente og se» holdning i de samme spørsmålene, når man kommer i posisjon.Vi som har drevet med interessepolitikk en god stund har opplevd dette utallige ganger gjennom flere tiår. Vi er svært mange funksjonshemmede som opplever dette som et svik, og at vi ikke kan stole på folkevalgte. Merk at vi utgjør Norges største minoritet, ca. 20 % av befolkningen, og er samtidig den mest underrepresenterte minoriteten i alle beslutningsorganer, i alle partier og i alle debatter om demokrati og representativitet.Det ble i går vist til Ekspertutvalget og høringen som nå har vært, men der finnes ingen grunn til denne tilbakeholdenheten med å bekrefte at Ap ikke har skiftet mening.Både ekspertutvalgets flertall og det overveldende flertallet av høringsinstansene har gått inn for at CRPD skal inkorporeres i Menneskerettsloven. Så vidt vi vet, er høringsinstansene sjeldent samstemte i denne høringen. Videre har et samlet sivilt samfunn, herunder 125 NGOer av funksjonshemmede, stilt kravet og som sagt, levert ca. 30 000 underskrifter til Regjeringen. Samtidig er det i denne Stortingsperioden et flertall for å inkorporere CRPD i Menneskerettsloven, noe det ikke var i forrige periode. Her er sitat fra innstillingen:Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:Forslag 1Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven.Forslag fra Senterpartiet:Forslag 2Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, og å foreta en systematisk gjennomgang av norsk lovverk for å identifisere hvor det eventuelt er behov for å gjøre endringer.Her er innstillingen:www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2020-2021/inns... Til slutt, vil vi benytte anledningen til å takke for at dere økte Diskrimineringsnemndas bevilgning, slik vi ba om i vårt innspill til familie- og kulturkomiteen. ... See MoreSee Less

Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven

www.stortinget.no

Innst. 267 S (2020–2021)

View on Facebook

–

Om oss

Mer om oss:

Hat-kriminalitet mot funksjons-hemmede!

Hva bør du vite når du diskuterer CRPD med politikerne?

Følg oss på Facebook!

Stopp Diskrimineringen

Kontakt oss

Postadresse