Innspill til regjeringens strategi mot hatefulle ytringer

Innspill til regjeringens strategi mot hatefulle ytringer
Stopp Diskrimineringen takker for denne anledningen til å komme med innspill til tiltak mot hatytringer og lignende atferd.
Det er dessverre lite eksakt kunnskap i Norge om holdninger til funksjonshemmede, og vi vil understreke at dette er symptomatisk for generell usynlighet og skjevt fokus i norsk politikk. Oppmerksomhet om hvilke grupper som utsettes for hatprat og mobbing styres ikke av fakta om omfang i Norge, men av tilfeldig interessestyrt kunnskapsinnhenting som speiler statushierarkiet. Funksjonshemmede befinner seg langt nede i dette hierarkiet; et faktum som gjelder både på tvers av landegrenser og over tid.
Men den kunnskapen som finnes nasjonalt og internasjonalt, viser at funksjonshemmede elever er særlig utsatt for mobbing og annen krenkende atferd fra andre. Mobbing har ført til selvmord i Norge, som i tilfellet Odin Olsen Andersgård (se VG 2014;
-http://www.vg.no/spesial/2014/odin/-). Men som i tilfeller med hatkriminalitet, identifiseres ikke utslag av forakt mot funksjonshemmede som et fenomen på samme måte som rasisme og antisemittisme. Dermed forblir dette et skjult og upåaktet fenomen som aldri får status som samfunnsproblem.
Vi vil understreke at bekjempelse av hatytringer må ses i en større sammenheng, det handler om hva medelevene ser og erfarer, like mye som hva som sies.
Vi viser til vår høringsuttalelse til NOU 2015: hvor vi redegjør grundig for dette og legger frem en rekke referanser som dokumenterer dette innspillet.
Utenforskap vedlikeholder og produserer fordommer. Den elevgruppen i skolen som i mest utstrakt grad er utenfor både rent fysisk og i det sosiale og faglige fellesskapet, er funksjonshemmede:
 Flere enn noen gang er segregert i dagens skole, noe som naturlig fører til fremmedgjøring og eksklusjon. Dansk forskning viser at det å ta elever ut av klassen er den sikre vei til mobbing.
 Mange elever får fortsatt ikke tilgang til læremidlene, til tross for at dagens teknologi muliggjør at flere enn noensinne kunne vært inkludert på denne måten. Mange elever utestenges også fra skolen på grunn av fysisk utilgjengelighet. Denne typen utestengning bekrefter at det er legitimt å forskjellsbehandle på grunn av funksjonsnedsettelse, og opprettholder fordommer om folks muligheter for læring og utvikling.
Samtidig ser vi at funksjonshemning er systematisk utelatt fra alle offentlige undersøkelser, tiltak mot mobbing og andre innsatser som tar sikte på å lære elever om inkludering og demokrati. Også når det gjelder forskning om læremidlenes innhold, menneskerettsundervisning og formidling om Holocaust, utelates funksjonshemmede, eller nevnes i en bisetning, ofte basert på myter og ikke fakta.
Etter å ha gjennomgått noe av det som faktisk formidles i læremidler om funksjonshemmede, konstaterer vi at budskapene er preget av fortidens holdninger om omsorg og helse; det skapes et bilde av passive mottakere i stedet for borgere med de samme sivile og politiske menneskerettigheter som alle andre.
Selv om det er positivt at det nå skal bli stilt krav til innholdet i læremidler i ny likestillings- og diskrimineringslov, er det en forutsetning at de som lager læremidler og underviser selv har kunnskap som ikke er fordomsbasert.
Svært bekymringsfullt er det også at FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter enda ikke er inkludert i opplæring verken av lærere eller elever.
Elever lærer mye om aksept på tvers av kulturer og språk, men minimalt om aksept av variasjoner som knytter seg til funksjonsnedsettelser. Hatprat mot funksjonshemmede er aldri et tema og hatefulle ytringer og ord går under radaren i innsatser som er satt i verk ut fra andre grunnlag. Dagens snevre fokus på elevers fordommer, fører til at skoler som helt eller delvis består av minoritetselever, hvor ulik etnisitet og ulikt språk er det normale, ikke må forholde seg til sine holdninger mot funksjonshemmede, til tross for at vi vet at nettopp dette som på engelsk kalles disability hate eller disablism, sammen med sexisme og homofobi, er den største utfordringen i en del av minoritetskulturene.
Stopp Diskrimineringens anbefalinger:
Overordnet
Dagens statlige politikk som sementerer og produserer utenforskap må endres.
Offentlige midler må brukes på forskning, tiltak og prosjekter mot mobbing og hatprat som inkluderer funksjonshemmede. Det må stilles krav ved tildeling som motvirker systematiske skjevheter i fokus.
Tiltak i politikken for likestilling av funksjonshemmede
 Det må stilles krav til universell utforming av læremidler ut fra dagens teknologiske nivå.
 Forskriften om universell utforming av skoler som ble lovet i 2008, må innføres.
 Segregeringspolitikken må stoppes. Forslaget om at kommuner skal bestemme hvilken barnehage funksjonshemmede barn skal gå i, er nok en bekreftelse på at norske myndigheter ikke forstår hvordan utenforskap og fremmeforakt skapes.
 Elever må i minst mulig grad tas ut fra klasserommet, siden dette er den viktigste årsaken til mobbing av barn som har spesialundervisning.
 Holdninger mot variasjon i funksjonsnivå må stå i sentrum fra barnehagen og oppover i skolen.
 Holdninger til funksjonsmangfold må inn i opplæring av lærere og i all menneskerettsundervisning på linje med rasisme, sexisme og homofobi.
Tiltak i skolepolitikken generelt
 Lærere må lære å fange opp hvordan utenforskapet kommer til uttrykk. Forakt for funksjonsmangfold kommer ofte til uttrykk som passiv utestengning, isolasjon og utfrysing. Ord og betegnelser som mongo, mongis, døvt, sinnssyk, gærning og ånds er vel så utbredt blant barn og unge som hatord mot andre grupper. Dette henger sammen med at disse ordene får passere, de nevnes eller telles ikke i offentlige tiltak og innsatser mot mobbing og hatprat, i motsetning til hatord som hore, jøde og homo.
 Skolene må instrueres og læres opp til å avdekke ekskluderende prosesser, mobbing og hatprat ut fra hva som faktisk skjer i skolen, ikke som i dag; ut fra forutinntatte og ofte feilaktige forestilling om hvilke egenskaper og kjennetegn ved elevene som gjør dem utsatt. Det er dette som fører til at funksjonshemmede fortsatt går under radaren i dag, til tross for at forskning viser at personer med synlige og eller tydelige funksjonsnedsettelser antakelig er mest utsatt.
 Dagens offentlige finansierte FoU virksomhet må gjennomgås med sikte på å avdekke systematiske skjevheter i utvalg av målgrupper og kunnskapshull når det gjelder funksjonshemmede, og sikre at kunnskap om utenforskap basert på funksjonsnedsettelse bringes opp på samme nivå som øvrige grunnlag. For eksempel gjennomføres det undersøkelser om holdninger til jøder, etniske og religiøse minoriteter og homofile. Danske funn viser at 1/3 av befolkningen unngår funksjonshemmede, kf.
-http://www.dr.dk/nyheder/indland/cafebesoeg-hver-tredje-dansker-undgaar-personer-med-handicap-
Fra egen kartlegging og medieoppslag, vet vi at fordommer mot funksjonshemmede er utbredt:
-http://www.tb.no/jakobsfordommer/tonsberg/folk-spor-om-hvordan-jeg-kan-vare-sa-dum/f/5-76-156862-
 Mobbeforskning må ikke segregeres til Statped, slik Djupedalutvalget foreslår, jf. vårt høringssvar til NOU 2015:2. Historien har vist at det å bortdefinere fenomener fra de fagmiljøer som sitter med spisskompetansen på fagfeltet (her mobbing), er en strategi som vil få mobbing av funksjonshemmede til å fremstå og bli håndtert som særkunnskap for de spesielt interesserte.
 Regjeringen må ta en kritisk gjennomgang av mandatene til alle aktører som har i oppdrag å jobbe mot mobbing, hatprat osv. og endre disse, slik at grunnlaget funksjonshemning inkluderes. De fag- og menneskerettsmiljøer som driver innen dette feltet i dag har fått et avgrenset mandat eller avgrenser sin virksomhet på en måte som innebærer en systematisk eksklusjon av funksjonshemmede jf. Holocaustsenteret, Senter for menneskerettigheter, EWC som alle har fokus på tro/livssyn/rasisme/antisemittisme/kjønn. Et aktuelt eksempel på hvordan dette fører til systematisk utdefinering er Eidsvågutvalget og DMBRA, samt Kunnskapsdepartementets egen konferanse om menneskerettigheter 13.10.2014.
 Regjeringen må sørge for at nye utredninger av holdninger og bekjempelse av diskriminering, sikrer involvering av funksjonshemmede på linje med andre utsatte og marginale grupper, både som utvalgsmedlemmer og som ekspertmiljøer for konsultasjon.
Stopp Diskrimineringen har samlet dokumentasjon på hatprat, mobbing, vold og hatkriminalitet i over 10 år, og vi bidrar derfor gjerne med vår kunnskap på feltet.
Vi viser for øvrig til forslagene i høringssvaret til NOU 2015:2.