Vil Norge respektere FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter?
Av Berit Vegheim, leder
Stopp Diskrimineringen
3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, innstiftet i 1992. Dagen vil i år bl.a. bli markert av sivilsamfunnet med arrangementer om bekjempelse av hatprat og hatkriminalitet. Svært oppløftende er det derfor at da statsminister Erna Solberg uken før inviterte til innspillsmøte om bekjempelse av hatytringer, også inviterte funksjonshemmede. Vi håper dette innevarsler at denne regjeringen vil stå for en ny og mer inkluderende likestillingspolitikk, enn tidligere regjeringer.
Utfordrende å realisere funksjonshemmedes menneskerettigheter
Det er nemlig en forutsetning om Norge skal oppfylle konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, forkortet CRPD, som Norge ratifiserte i 2013. Konvensjonen forplikter statene til å føre likestillings- og ikke-diskrimineringspolitikk på alle livets områder. Selv om CRPD ikke gir nye rettigheter i forhold til tidligere FN konvensjoner, byr den på utfordringer ved at den konkretiserer hva som må gjøres for at funksjonshemmede skal kunne nyte og utøve sine menneskerettigheter på lik linje med alle andre. På samme måte som retten til skolegang forblir illusorisk for fattige barn som må bruke hele dagen på skoleveien, er ytrings- og meningsfriheten illusorisk om man er uten informasjon om hva som debatteres og besluttes, derfor må statene sikre at alle borgere får informasjon og kan kommunisere f.eks. på tegnspråk eller punktskrift. Selv om Norge har kommet langt i forhold til en rekke andre land, er det ikke slik at Norge er flinkest i klassen når det gjelder realisering av funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Norge skal rapportere neste år
Norge skal avgi første offisielle rapport til CRPD-komiteen allerede neste år, og da vil det bli klart for hele verden hvor stor viljen til å oppfylle konvensjonen er hos norske myndigheter.
Vi ser fram til en høring om rapporten over nyttår, men vi er allerede i full gang med å skrive en alternativ rapport fra sivilsamfunnet, en såkalt «skyggerapport». Vi håper regjeringen innen den tid vil love å innfri disse selvsagte kravene:
Vi krever at Norge inkorporerer CRPD i Menneskerettsloven på linje med øvrige konvensjoner
For det første og i strid med CRPD, er CRPD ikke skrevet inn i norsk lov. CRPD rangerer med det lavere enn øvrige FN konvensjoner, og må vike ved motstrid. Norske myndigheter har så langt avfeid dette både nasjonalt og overfor FNs menneskerettsråd, med at norsk lov er i samsvar med CRPD. Man er imidlertid, åpenbart ikke helt sikker på dette likevel, for som BLD opplyser i et svarbrev av 28.1.2014: «inkorporasjon vil kunne bli vurdert når det er høstet noe mer erfaring med CRPD-komiteens arbeid».
Norge må signere og ratifisere valgfri protokoll
For det andre, og som en følge av denne posisjonen, har Norge enda ikke godkjent tilleggsprotokollen som gir individuell klageadgang. I flere år har vi fått til svar at dette skal utredes. CRPD ble vedtatt av FN i 2006 og trådte i kraft allerede i 2008; forpliktelsene bør derfor være godt kjent.
Vi minner om at Høyre i 2013 kritiserte forrige regjering for å bruke lang tid på utredningen. Vi forventer derfor at denne regjeringen viser handlekraft nå.
Norge må trekke tilbake sine reservasjoner mot artikkel 12 og 14
For det tredje, har det hele tiden vært klart at Norge har flere lover som strider mot CRPD, f.eks. lover som hjemler at funksjonsnedsettelse legitimerer bruk av tvang og frihetsberøvelse: psykiskhelsevernlov, og umyndiggjøring: vergemålsloven. Så ratifiseringen av CRPD i 2013, avga Norge to såkalte tolkningserklæringer som i realiteten er reservasjoner mot artikkel 12 og artikkel 14 som forbyr hhv. umyndiggjøring og tvangsbruk.
Artikkel 12 er selve prøvestenen på om alle er like for og etter loven
At norsk lovverk strider mot CRPD, er bekreftet ved tilbakemeldinger fra CRPD-komiteen til andre land som har avgitt rapport, og som har lover som f.eks. tillater umyndiggjøring. Derfor fant komiteen det nødvendig å veilede landene i tolkningen av artikkel 12 som pålegger statene å erstatte umyndiggjøringslover med tilbud om beslutningsstøtte (General Comment No. 1 ble vedtatt i april). Dette krever en endring i tenkemåte fra dagens system der beslutninger tas på vegne av andre ut fra en paternalistisk tankegang om å vite andres beste, til et system som sikrer at det er den enkeltes vilje og preferanser som avgjør.
Norge har vakt internasjonal oppsikt med sin åpne motstand mot komiteens tolkning.
Til tross for lobbyering overfor andre statsparter, ble Norge ett av kun fire land som leverte forsvar for sin egen tolkning av artikkel 12.
CRPD krever et paradigmeskifte
CRPD krever et paradigmeskifte, og vi konstaterer at norske myndigheter gjentar det i alle festtaler. Hva det innebærer, har verken myndigheter eller domstoler så langt tatt inn over seg. Forskning og rettspraksis viser at funksjonshemmedes rettssikkerhet fortsatt er truet.
Det råder en del fordommer, noe som vi fikk en kraftig påminnelse om da vi leste dette i NOU 2014:10 fra utilregnelighetsutvalget som skulle utrede skyldevne:
«Utvalgets syn er at konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og Høykommissærens forståelse av disse rettigheter ikke rokker ved de grunnleggende og tradisjonstunge oppfatninger og reguleringer av strafferettslig utilregnelighet.»
Så enkelt kan man feie en hel konvensjon av banen, og siden utvalget også viser til at CRPD ikke gir nye rettigheter, blir dette etter vår mening en ekte Catch 22. En gang var det lov å slå barn, kvinnen hadde ikke stemmerett og var også umyndig. Vi tror ikke det er tvil om at FNs konvensjoner om barnets og kvinners rettigheter, krever avskaffelse av slik lovgivning.
Vårt ønske for VÅR FN dag er at alle menneskerettsmiljøer i Norge setter funksjonshemmedes rettigheter på sin dagsorden og støtter våre krav om at norske myndigheter må respektere vår rett til å nyte og utøve våre rettigheter fullt ut.