Skattefinansiert diskriminering – hva er det?
av Berit Vegheim,
talskvinne kampanjen Diskrimineringens ansikt
Kampanjen Diskrimineringens ansikt er inne i sin andre uke på busser og andre transportmidler, på kinoer, nærradiostasjoner osv. landet rundt
Vi ønsker å sette fokus på den skattefinansierte diskrimineringen, og viser i den forbindelse til USA, noe som nok overrasker svært mange.
Det er over 60 år siden USA begynte å stille krav om at de som vil ha offentlige kontrakter, ikke må diskriminere arbeidssøkere og arbeidstakere. I tillegg til å innføre klausuler om ikke-diskriminering i kontrakter ved offentlige innkjøp, har USA også gitt de ulike grupper vern i egne lover mot å bli diskriminert på andre samfunnsområder enn arbeidslivet. For eksempel stilles det krav i ADA, Americans with Disability Act, til alle produsenter og leverandører av varer og tjenester, om å sørge for at disse er tilgjengelige for alle.
Hvorfor er USA, de frie markedskrefters hjemland, villig til å ta i bruk slike sterke virkemidler som griper direkte inn i næringslivets frihet til å utforme sine produkter og tilbud som de selv ønsker, mens norske myndigheter viser en styringsvegring som i beste fall kan kalles naiv. Men pga. de alvorlige konsekvenser denne styringsvegringen har for store deler av befolkningen, må en slik unnfallenhet stemples som diskriminering.
La det være sagt med en gang, USAs næringspolitikk er ikke sprunget ut av noen solidaritetstankegang. Da USA tok i bruk ikke-diskrimineringsklausuler i kontrakter om offentlige innkjøp under 2. verdenskrig, skjedde dette fordi man var nødt til å få dekket behovet for arbeidskraft i våpenindustrien av en utestengt gruppe; de svarte. Men siden har slike klausuler ved offentlige innkjøp, blitt utvidet til å gjelde stadig flere grupper, og kravene har blitt stadig mer offensive når det gjelder arbeidsgivers innsats for å rekruttere arbeidstakere fra ulike utsatte grupper. Klausulene gjelder på føderalt, statlig og lokalt nivå. Naturlig nok er det på lokalt nivå man har gått lengst i å kreve aktive tiltak fra de som vil ha en kontrakt med det offentlige.
Poenget med denne politikken, bruk av klausuler ved offentlige innkjøp og anti-diskrimineringslovgivning, er svært enkelt og ikke overraskende av økonomisk art. Man tar konsekvensen av at det offentlige har enorm makt som storkunde i markedet, og utnytter denne posisjonen til å stille krav som sikrer at borgerne i størst mulig grad kan nyttiggjøre seg samme ordinære tilbud av varer og tjenester, og kan forsørge seg selv. Slik vil man unngå at det skapes hjelpebehov som i sin tur kan belaste offentlige budsjetter. I USA ønsker man som kjent, ikke å yte mer velferd enn høyst nødvendig. Motstanden mot å betale og inndra skatt, fører på dette området til en restriktiv bruk av skattebetalernes penger som både det offentlige og borgerne tjener på. Siden leverandører og tilbydere av arbeid, varer og tjenester ikke får kontrakter eller solgt produkter til det offentlige, uten å oppfylle kravene om ikke å diskriminere, retter de seg i stor grad etter påleggene. Markedsaktørers atferd styres av økonomiske interesser, og det er den beste garantisten for at blant annet funksjonshemmede i USA opplever økt tilgjengelighet i takt med utvikling av ny teknologi og ny kunnskap som gjør det mulig å finne nye, enklere og rimeligere løsninger på tidligere nesten uløselige tilgjengelighetsproblemer.
Over 40 land i verden har nå fulgt i USAs fotspor med vern mot diskriminering av funksjonshemmede. I vinter vedtar EU et innkjøpsdirektiv som også vil føre til at medlemslandene må stille en del krav ved offentlige innkjøp
Når skal norske myndigheter begynne å stille krav ved offentlige innkjøp og i konsesjonslovgivningen? Når skal det bli slutt på den skattefinansierte diskrimineringen som går ut på at produsenter og leverandører for fete kontrakter med det offentlige for å tilby produkter og tjenester som mange av oss ikke kan benytte oss av. Det har vært et milliardsløseri de siste 10-15 år, ikke minst innen samferdselssektoren som savner sidestykke, og mange har fått en hverdag fylt av funksjonshemmende barrierer som ikke var der før, og som kunne vært unngått om man stilte krav og brukte internasjonale standarder.
Dette er diskrimineringens sanne ansikt.
Støtt vår underskriftskampanje for en lov som forbyr diskriminering på -www.stopdisk.no-