Pinlig svar fra statssekretær Gustavsen

Berit Vegheim, daglig leder Stopp Diskrimineringen

Statssekretær Laila Gustavsen, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AID, forsøker i sitt svar av 17.3. på min kritikk (6.3.) å forsvare regjeringens forskjellsbehandling av utsatte grupper med at det handler om mennesker som er ulike. Uten å vite det, gir Gustavsen den mest solide bekreftelse på at regjeringen forskjellsbehandler utsatte grupper på arbeidsmarkedet, ved at hun trekker fram NAV som hovedsatsing for å få funksjonshemmede i arbeid. Det viser at regjeringen ikke erkjenner at mange funksjonshemmede utestenges fra arbeidsmarkedet på grunn av diskriminerende holdninger. Det er ikke tjenesteapparatet som er svaret på dette, men derimot den typen tiltak AID foreslår når det gjelder innvandrere, slik jeg peker på i mitt innlegg. Dette er virkemidler som på ingen måte er gruppeavhengig og som brukes for å få bukt med diskriminering i mange land.

AID er selv et utmerket eksempel på regjeringens manglende evne og kanskje vilje til å se hvor uensartet gruppe funksjonshemmede faktisk er. Noen trenger hjelp til å kvalifisere seg og er bare delvis arbeidsføre, andre er høyt kvalifiserte, friske og fullt arbeidsføre. Likevel er og har svaret alltid vært å bli klient i tjenesteapparatet, som nå kalles NAV. Funksjonshemmede støter på inngrodde fordommer som gir seg utslag i at det som statssekretærens svar er et eksempel på, er umulig å få AID i tale om diskriminering. Alle henvendelser sendes direkte til velferdspolitisk avdeling, i stedet for arbeidsmarkedspolitisk. Vi forventer at regjeringen faktisk tar denne kritikken på alvor, fordi regjeringens egen praksis er diskriminerende. At statssekretæren ikke kjenner IA-avtalen bør bekymre flere enn Stopp Diskrimineringen. Gustavsen bruker den som eksempel på at ulike grupper trenger ulike virkemidler, men faktum er at innvandrere som andre utsatte grupper nå er omfattet av IA-avtalen.

Jeg merker meg at statssekretæren hopper over kritikken som går på demokratisk underskudd og eksklusivt befolknings- og mangfoldsperspektiv. Denne kritikken plager åpenbart ingen statsråder heller, noe som nettopp var mitt anliggende å få fram.