”Norsk fellsforbund for de Normale”
Tekst: dahle@magasinet-selvsagt.no
Ikke hørt om dem? Okay, det er ikke så merkelig, det. Den blir nemlig ingen stor forening heller, denne tenkte nyskapningen. ”Norsk fellsforbund for de Normale”. Det er nemlig svært få som har anledning til å tegne medlemskap der.
Men det er slik at de fleste av oss tror at dette er en gigantisk organisasjon, med et stort antall medlemmer, og at de utgjør et bredt fellesskap som har både makt og myndighet. Og, den siste antagelsen er helt riktig, men ikke den første.
Det blir aldri noe imponerende høyt antall medlemmer i denne organisasjonen, de innehar bare uforskammet mye makt. De syns og høres overalt. I presse, i maktens korridorer, og ved mikrofonene. Paradoksalt nok, vil mange mene.
Hvem de er? Det vi vet er at nåløyet man skal gjennom for å bli medlem i ”Norsk fellsforbund for De Normale” er smalt, og enkelt forklart så handler det om de i vårt langstrakte land som IKKE opplever diskriminering.
Ikke du! Og ikke du heller…
For enkelhets skyld kan vi notere at alle de som Likestillings- og diskrimineringsombudet skal jobbe for, ikke har adgang i det nye forbundet.
”Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, språk, religion, seksuell orientering og alder.”
Ahh.. da skjønner vi at forbundet blir knøttlite.
Hovedmedlemmet må jo da være en mann. Han heter kanskje Ola eller Anders, er norskspråklig og lys i hud og hår, er i tredve-førtiårene, slank, tilhører statskirken og stemmer trolig Ap. Han har ingen synlig eller usynlig funksjonsnedsettelse, og han lever i parforhold – med en kvinne.
Det pussige er at det er Ola som alltid representerer alle oss andre! Hvorfor er det slik?
Spennende innspill
Lørdag 7.november var ca 50 mennesker samlet til seminar på HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) på Bygdøy.
Tema for dagen var ”Vår forakt for annerledeshet” og Arrangører var Menneskerettsalliansen, Stopp Diskrimineringen, og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, med støtte fra Fritt Ord.
Det var i løpet av denne dagen at ”Norsk fellsforbund for de Normale” trådte klart frem for alle de tilstedeværende.
Dagen startet med et innledende kåseri av Monica Wegling (morgenkåsør i P2). Videre snakket Elisabeth Eide, seniorforsker ved Universitetet i Oslo om ”Evig marginalisert? Å være minoritetsstemme i mediene”. Historiker Per Haave ga oss noen viktige tilbakeblikk om ”Menneskesyn og omsorgspolitikk i historisk perspektiv”, og før et spennende panel ble samlet, fikk deltagerne høre det engasjerende innlegget ”Toleransens tilkortkommenhet – Normalitet og mangfold” av Esben Esther Pirelli Benestad, Universitetet i Agder og menneskerettighetsaktivist.
Paneldebatt med ulike vinklinger
De fremmøte denne dagen hadde mange tankevekkende og spennende tanker i hodet da paneldebatten startet, med tema ”Finnes et felles perspektiv i kampen mot diskriminering? Store vesensforskjeller eller grunnlag for felles kamp?”
Det ble en debatt mellom ulike likestillingsaktører, og Ragnhild Fjellro, universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, ledet det hele. Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk senter, Ann Kristin Krokan, redaktør i magasinet Selvsagt! og representant for Stopp diskrimineringen, Dag Øistein Endsjø, leder i Menneskerettsalliansen, og Ronald Craig fra LDO, fikk mange innspill fra salen.
Finnes det et felles antidiskrimineringsperspektiv?
Gjennom de faglige foredragene og paneldebatten ønsket man med seminaret «Vår forakt for annerledeshet» å belyse grunnlaget for en felles kamp mot diskriminerende holdninger og praksiser.
På nettstedet Stopp Diskrimineringen kan du lese Berit Vegheims artikkel ”Diskriminering og rasisme i dagens Norge”
”Dessuten er det viktig å ta inn over seg at hvem som oppfattes som mindreverdig, vil variere over tid og fra samfunn til samfunn, og derfor finnes det ingen universalsvar på – eller evige sannheter om hvem som undertrykker og hvem som rammes av undertrykking. Rasisme handler heller ikke nødvendigvis om at en majoritet undertrykker en minoritet. I Sør-Afrika (som i flere andre land i verden), har et lite hvitt mindretall undertrykt en ikke-hvit majoritet.
Rasisme er forakt for det som til enhver tid oppfattes som annerledes ut fra en persons, gruppes, minoritets eller majoritets ståsted.”
”Forakten for annerledeshet eksisterer i alle grupper av befolkningen, og det må vi tåle å erkjenne, om vi vil få slutt på rasismen. Uten en slik erkjennelse, vil menneskeforakten få leve i fred i de miljøer som samfunnet per definisjon har utnevnt som offermiljøer.”
Hva tror du, finnes det et felles antidiskrimineringsperspektiv? Eller har de forskjellige diskrimineringsgrunnlagene for mange særinteresser å ivareta?
Følg med på hva som skjer
Les gjerne Graver-utvalgets forslag i NOU 2009: 14 – Et helhetlig diskrimineringsvern.
Her foreslås det blant annet å samle alle de eksisterende antidiskrimineringslovene, også Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, i en felles lov.
Én bekymring kan for eksempel være at nedsatt funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag enda er så nytt, at vi kan risikere å ”bli borte” blant de andre som tradisjonelt får mer oppmerksomhet.
Graverutvalgets forslag er nå ute på høring, med høringsfrist 31.12.09. Du vil etter hvert finne de ulike aktørenes høringsuttalelser på deres respektive nettsider.
Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK, har høringsfrist 30.desember 2009.
12.11.09.