Norge trenger bedrifter som fører mangfoldspolitikk
av Berit Vegheim, daglig leder Stopp Diskrimineringen
Dagsavisen 13.5.06
Øyvind Nilsen etterlyser i Dagsavisen 30.4., en aktiv seniorpolitikk fra bedriftene selv.
Det er det god grunn til, men la oss isteden kalle det en aktiv mangfoldspolitikk. Ifølge Cranfieldundersøkelsn som sammenligner 6000 bedrifter i 40 land, har Norge et av Europas mest ekskluderende arbeidsmarkeder når det gjelder å inkludere utsatte grupper. Norske bedrifter viser seg å ligge langt etter mange andre land målt i aktiv og målrettet innsats for å sikre mangfold på arbeidsplassen. Dette henger utvilsomt sammen med norske bedrifters skepsis til at arbeidssøkere som ikke faller inn i A4-modellen, kan bidra positivt til verdiskapningen.
I en fersk MMI-undersøkelse, utført på oppdrag av Nasjonalt dokumentasjonssenter (målgruppe funksjonshemmede), oppgir bedriftene grad av sannsynlighet for å innkalle ulike arbeidssøkere på 35 år med formelle eller meget gode kvalifikasjoner til intervju. Tallene viser at når søkeren er somalier, langtidsledig, rullestolbruker, tidligere straffedømt eller blind, synker graden av sannsynlighet for å komme til intervju betraktelig i ovennevnte rekkefølge. Blinde har praktisk talt ikke sjanse i det hele tatt uansett kvalifikasjoner.
Bedrifter kan ikke tvinges til å ansette noen de ikke vil ha. Men det er ulike måter å sikre frivillighet på. I USA og Canada har man i flere tiår stilt krav til aktiv mangfoldsrekruttering hos bedrifter som ønsker å inngå store offentlige kontrakter. Det er opp til bedriften om den vil godta betingelsene, men hvis ikke går den glipp av en fet kontrakt. Det er frivillighet i et språk alle forstår. Den norske regjering har akkurat bestemt at den ikke vil ta i bruk dette som er et av de mest kraftfulle og effektive virkemidler som finnes. Vi spør hvorfor?