Har NRK doble standarder?

Av Berit Vegheim, Stopp Diskrimineringen

Hvilke barn skal ikke støtes?

Det må vi spørre om når NRK nå vil sensurere bort ordet neger fra Pippi Langstrømpe.

Hensynet er høyverdig nok, siden man ikke vil støte barn. Men hvilke kriterier skal til for å bli tatt hensyn til? Eventyr og sanger er fulle av støtende ord etter nåtidens etiske standarder.

Men viktigere er det at de er fulle av stereotype og stigmatiserende fremstillinger, og ikke minst om funksjonshemmede. Så selv om også Disney nå vil sensurere bort dverg og isteden kalle eventyret Snøhvit og de syv kortvokste, endres ikke det faktum at særlig kortvokste mennesker og ordet dverg dukker opp overalt i barne- og ungdomskulturen, i likhet med pukkelrygg og klumpfot og mye annet. Vi har ikke hørt NRK bekymre seg over dette. Derimot sender statskanalen et signal til barn om at alle barn ikke er like viktige å ta hensyn til, det avhenger av hvilke kjennetegn barnet har.

Siden det er absurd å tenke seg sensur av alle åndsverk i tråd med gjeldende etiske standarder, disse vil heller ikke bli stående til evig tid, blir det viktigere å lære barn at man hadde andre ord og andre forestillinger om folk før.

Hvorvidt man lykkes med det, vil avhenge av hvilke ord og fremstillinger som er i bruk i dag om annerledesheter. Det er derfor et paradoks at det ser ut som om det er de ordene som er minst i bruk i dag, man er mest opptatt av å sensurere ut av åndsverk fra fortiden for ikke å støte barn. Barn arresterer sine besteforeldre når de sier neger, og opptrer dermed som språkpoliti selv. Det bør være mer maktpåliggende å fjerne stigmatiserende og krenkende ord og fremstillinger som ikke bare ble brukt før, men som brukes av både NRK og andre fortsatt. Det gir lite troverdighet å gå til så drastisk skritt som å sensurere fortidens åndsverk, hvis man samtidig ignorerer stigmatisering i dag.

Rydd opp i dagens språk og stereotypiske fremstillinger

Mens Pippirasisme-debatten raser, blir vi raskt minnet på realitetene i nåtiden. På Dagsnytt 18 fredag 3.10. refererer Hege Holm til deltakerne i Ingen grense som «folk med de underligste handikapp». Vi spør derfor om NRK også finner det naturlig å si folk med de «underligste» hudfarger, språk, skikker, kulturer, religioner, seksuelle legninger?

Det var kanskje ikke så rart at vi kritiserte NRK for å sende «freakshow» på funksjonshemmedes bekostning. De som deltok hadde overhode ikke underlige handikap, men det er nettopp det «blikket» konseptet spiller på. Synlig funksjonsnedsettelse er god underholdning. Samtidig gir et like synlig fravær av folk med ulike funksjonsnedsettelser i det ellers mangfoldige NRK, et uheldig signal til befolkningen.

For mens NRK sliper og polerer språk og mangfoldsperspektiv overfor bestemte grupper, blir funksjonshemmede hele tiden minnet om at vi ikke tilhører dette viktige og ønskede «vi» mangfoldet. For eksempel når NRK konstruerer fenomenet psykiatridrapene, som om det skulle være en sannhet at mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser er farlige, og inviterer det norske folk til å delta i en debatt som stigmatiserer en stor gruppe. NRK bruker stadig ord som invalid (uten verdi) og døvstum (myte om at døve ikke kan snakke). Begreper som sinnssykt og døvt hagler i programmer spesielt rettet mot unge, til tross for protest fra de berørte som faktisk ikke synes det er så morsomt at døvt blir brukt som synonym for manglende utstråling og tomhet. Selvsagt vil vi ikke sensurere bort alle slike ord, men vi etterlyser samme refleksjonsnivå og standard for språkbruk overfor alle grupper.

Mens bare kristne miljøer nå sier «de» homofile, insisterer NRK på å si «de» funksjonshemmede, uten å reflektere over hvorfor man ikke lenger sier de homofile. Begrepet «funksjonsfrisk» er også standard i NRK, uten å reflektere over at det ikke finnes «funksjonssyke», og at ved å bruke frisk fastholder myter om at nedsatt funksjon er lik sykdom.

Fordomsfullt språk og stereotype fremstillinger avdekker kunnskapsløshet som kunne vært avhjulpet med rekruttering av mennesker med påkrevd kunnskap som NRK helt klart mangler. Det er jo både på grunn av behov for kompetanse og for å sikre at NRK fremstår som statskanal for hele befolkningen, at man vektlegger andre typer mangfold.

Dette kunnskapshullet kommer også til uttrykk ved at vi finner svært lite politisk analyse av funksjonshemmedes marginale stilling i samfunnet i et diskriminerings- og likestillingsperspektiv, både i radio og TV, sammenlignet med andre utsatte og marginaliserte grupper. Manglende politisk kunnskap på området, gjør det lett å holde fast ved «gamle» perspektiver. Det blir mye fokus på individet og dets kjennetegn, dvs. et medisinsk perspektiv.

Mangfold ivaretas også ved deltakelse i politisk debatt. Det er imidlertid en sjeldenhet at funksjonshemmede anses aktuelle for å delta i debatter, f.eks. i språkdebattene. NRK har ikke hatt en eneste større debatt om diskriminering av funksjonshemmede, og det skyldes som kjent ikke at diskrimineringstemaet ikke tas opp i NRK. NRK har ofte oppslag om underrepresentasjon, marginalisering og holdningsdiskriminering av andre utsatte grupper. Siden NRK har en viktig dagsordenfunksjon, har NRK også stor innflytelse på hva politikere er opptatt av. Vi oppfordrer NRK til selv å undersøke egne standarder, hvem som slipper til og hvilke perspektiver som kommer fram.

Vi tør trygt påstå at funksjonshemmede også for statskanalen utgjør «de andre».