Forslag til ny diskrimineringslov
Lov om forbud mot diskriminering – forkortet diskrimineringsloven
NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern
Kommentar ved Berit Vegheim, daglig leder Stopp Diskrimineringen og styremedlem i Menneskerettsalliansen
Prinsipielt gjennombrudd i forhold til diskrimineringsgrunnlag
Et viktig gjennombrudd for Menneskerettsalliansen er at lovforslaget i tillegg til å gi vern mot diskriminering til de mest kjente grunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn og alder, også omfatter grunnlag som kan ha behov for slikt vern. Loven har en såkalt sekkekategori som benevnes: andre liknende vesentlige forhold ved en person”.
Kampen for en lov som gir alle diskriminerte grupper i samfunnet et rettslig vern, har vært den viktigste kampsaken for Menneskerettsalliansen siden starten i 2003.
Det er mange grunner til at lovgiver ikke har full oversikt over hvilke befolkningsgrupper som trenger diskrimineringsvern til enhver tid.
Dessuten er utsatthet historisk betinget som f.eks. kategorien tyskerbarn. Utsatthet henger svært ofte sammen med forhold som har med kropp og helse å gjøre, som f.eks. HIV. I andre tider var det andre sykdommer som skapte utgrupper som f.eks. tuberkulose og ikke minst spedalskhet.
Men like viktig som dette tidsmessige aspektet; enhver tid har sine utgrupper, er også det faktum at lovgivers egne fordommer og forutinntatte oppfatninger om gruppers posisjon og status i samfunnet, vil avgjøre hvilke grupper som anses for å ha behov for diskrimineringsvern. Rådende moralnormer er selvfølgelig en svært viktig faktor her, både ift. sykdom som smitter og ift. atferd som prostitusjon, kriminalitet og rusbruk. Og nærmest motsatt av fordømmelsen av disse gruppene, kan en si at veldedighets- og sykdomstankegangen har tilslørt eksklusjon av andre grupper.
Dette har vi ikke minst erfart når det gjelder funksjonshemmede. Først i 1993 erkjente FN at funksjonshemmede utsettes for diskriminering. Man innrømmet at når funksjonshemmede ikke er listet opp blant de 12-15 grunnlagene som er nevnt i menneskerettskonvensjonene fra 1966, skyldtes det rett og slett manglende bevissthet om at gruppen ble utsatt for diskriminering. Det samme den europeiske menneskerettskonvensjon og dens tilhørende protokoll nr. 12. Verdens største minoritet er simpelthen gjemt og glemt.
Erkjennelse av egne blanke flekker og egne mer eller mindre bevisste fordommer, bør derfor ut fra et rettsikkerhets- og menneskerettssynspunkt skape en ydmykhet hos lovgiver når det gjelder forvaltning av et så fundamentalt rettsvern som diskrimineringsvernet.
Så langt kan vi si at Diskrimineringslovutvalgets flertall innfrir vårt krav.
Fortsatt rangering av diskrimineringsvernet
Det forstemmende ved lovforslaget er imidlertid at utvalget ikke tar konsekvensen av sin egen innsikt om at noen grupper kan være like utsatt for diskriminering som de gruppene som er blitt identifisert, uten at de har klart å synliggjøre seg og har ressurser nok til å føre kampen like tungt som f.eks. kvinner og etniske minoriteter. Utvalget erkjenner således at personer på grunn av bl.a kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og overvekt er særlig utsatt for diskriminering, men denne identifiseringen gir seg ikke utslag i at disse grunnlagene blir eksplisitt nevnt og får samme grad av vern som de grunnlagene som allerede har et vern i lovgivningen fra før.
Diskrimineringsvernet er nemlig ikke like sterkt for sekkekategorien som for de eksplisitt nevnte grunnlagene. De spesielle reglene som gjelder for bevisbyrde § 28, oppreisning og erstatning § 29 og arbeidsgivers aktivitetsplikt § 26, omfatter ikke ikke-identifiserte grunnlag.
Begrunnelsen for denne graderingen er for så vidt forståelig og logisk. Av hensyn til pliktsubjektenes rettsikkerhet må forutsigbarhet veie tungt. Det er ikke lett for en arbeidsgiver eller en tjenestetilbyder å vite hvordan alle situasjoner slår ut for alle grupper i samfunnet. Tydeliggjøringen og synliggjøringen av årsakene til og mekanismene rundt eksklusjon har vært avgjørende for hver av de gruppene som etter hvert har fått et særskilt vern.
Det er derfor viktig at de grupper som er erkjent utsatt for diskriminering, identifiseres og nevnes eksplisitt i loven. Først da har vi fått samme grad av vern for alle diskriminerte grupper vi kjenner til på et gitt tidspunkt.
Vi vil nevne en faktor som ikke er tatt med i utredningen, som i høy grad påvirker hvor sterkt og effektivt vern en gruppe oppnår. Tilgangen på alliansepartnere er utslagsgivende for minoriteters kamp mot majoriteten. Dette avspeiles tydelig i dagens diskrimineringslovgivning som den nye loven er ment å erstatte.
Vi beklager derfor sterkt at Graverutvalget har valgt å opprettholde en del av de skjevheter som dagens lovverk er beheftet med.
Et svært tydelig eksempel på dette er den spesielle straffebestemmelsen som gjelder for grov overtredelse av forbudet mot diskriminering på grunnlag av etnisitet som er begått av flere i fellesskap, jf. § 52. Denne bestemmelsen er en videreføring fra dagens diskrimineringslov.
Spørsmålet her er ikke om en slik bestemmelse er berettiget, men om det kan la seg forsvare at tilsvarende grove brudd begått mot andre grupper, ikke behandles likt. Et konkret eksempel omtales i artikkelen Diskriminering og rasisme.
Erkjennelsen av at andre grupper enn dem som tradisjonelt er blitt definert inn under vernet mot rasisme, også utsettes for hatmotiverte handlinger, hatkriminalitet, har kommet gradvis.
Utviklingen av et strafferettslig vern tilsvarer utviklingen av et sivilrettslig vern mot diskriminering. Manglende erkjennelse har ført til at funksjonshemmede ikke har et strafferettslig vern i dag, og vil først få det i den nye straffeloven.
Stopp Diskrimineringen har kjempet i front og nokså alene i flere år for å så den erkjennelsen hos politikerne. Til og med Syseutvalget avviste behovet for vern i straffelovens § 135a.
Stopp Diskrimineringen vil konkludere med at det nye lovforslaget er et stort skritt på veien mot målet om likhet for loven. Men vi har en jobb å gjøre både i Menneskerettsalliansen og i stiftelsen for å sikre at ny diskrimineringslov gir samme grad av vern til alle som vi vet trener det.