Debattinnlegg om forslag til antidiskrimineringslov

Regjeringen la 4. april fram et forslag til anti-diskrimineringslov som skal gi funksjonshemmede diskrimineringsvern på alle samfunnsområder. Loven forbyr diskriminerende holdninger, praksiser og handlinger enten disse er intendert eller ikke. Det er nemlig ikke slik at diskriminering bare skjer med hensikt. Oftest vil diskrimineringen skje indirekte vet at regler, rutiner, praksiser og kriterier fremstår som nøytrale, men slår ulikt ut for ulike grupper av befolkningen.

Det finnes utallige slike eksempler på praksiser som slår mer negativt ut for noen grupper enn for andre, uten at dette er planlagt fra en virksomhets side.

Men når dette er sagt, skal det også understrekes at diskriminerende holdninger finnes, og for en del av oss; vil det å få et rettslig vern mot å bli påført konsekvensene av andres fordommer, være det viktigste med denne loven. Når denne loven trer i kraft 1.1.2009 (om alt går etter planen), vil ikke utesteder, hoteller, reiseselskaper, borettslag og bomiljøer mv. lenger kunne nekte noen adgang, fordi de har en eller annen funksjonsnedsettelse – sagt på en annen måte: fordi ”man ikke vil ha sånne her”. Enkelte grupper opplever det ofte. Særlig utsatt er de av oss som har synlige funksjonsnedsettelser; enten de kun er av utseendemessig art eller gir seg utslag i ustø gange, uregelmessige bevegelser, utydelig tale eller vi tiltrekker oss oppmerksomhet pga. kroppsholdning eller kroppsspråk. Først til neste år kan funksjonshemmede klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet på denne typen utilslørt forakt for annerledeshet, en forakt som det ikke er lov til å vise overfor noen annen befolkningsgruppe i samfunnet.

 og eller også bruke alkohollovens diskrimineringsvern om virksomheten er et utested. Ved gjentatte klager vil stedet da kunne fratas skjenkebevillingen.

Mange motstandere av å forby diskriminering med lov, hevder at man ikke kan endre folks holdninger ved å forby dem, og at holdningskampanjer derfor er viktigere om vi vil oppnå endring.

Til det sier jeg som Earl Warren som var høyesterettsjustitiarius i USA på 1950 og 60 tallet da det ble bestemt å innføre et lovforbud mot rasisme (Civil Rights Act fra 1964), at det er nok riktig det at loven ikke avskaffer fordommer, men loven hindrer at noen får lov å påføre konsekvensene av sine fordommer på andre. For oss er det egentlig det samme hva dørvakten på et utested måtte mene om vår annerledeshet, bare vi ikke blir nektet adgang. Og selvfølgelig er det bra med holdningsendringer, og det vil alltid være nok å gjøre for dem som vil lage holdningskampanjer, men jeg skal inn på det stedet der og da, og har ikke tid til å vente på at en kampanje skal nå fram til den dørvakten en dag.