Debatten og stemmene NRK ikke vil ha?

Av Berit Vegheim, leder Stopp Diskrimineringen

I godt over en måned har det kontinuerlig gått en debatt i en rekke medier; først og fremst Minervanett og Verdidebatt, men også VG, Dagsavisen, Morgenbladet, Aftenposten og Framtida, samt i akademiske fora som UNIFORUM, Fonteneforskning, Khrono, utløst av Aksel Braanen Sterri om det fornuftige i at kvinner velger bort fostre med Downs Syndrom, siden disse ikke kan leve fullverdige liv og ikke er en gevinst for samfunnet.

Og fortsatt har verken gruppen selv eller dens talspersoner fått en stemme i NRK.

NRK sitt mest profilerte debattprogram Dagsnytt 18 lot derimot Sterri selv utdype sitt syn uimotsagt i et intervju 18. april med Fredrik Solvang; en håndtering som er høyst uvanlig, siden dette skal være et debattprogram. Uvanlig var det også at intervjuet bærer mer preg av å være en «go’prat» enn utøvelse av kritisk journalistikk.

Ellers har vi notert oss at Verdibørsen hadde en samtale med noen filosofer 15.4., og at Sterris sjef ved UiO (Universitetet i Oslo), filosof Ole Martin Moen, møtte statssekretær Laabak til debatt i Politisk kvarter 11. april. Det hører med til historien at programleder Bjørn Myklebust etterlater et bestemt inntrykk av å ha valgt side. Som lege og forsker ved UiO, Morten Horn, påpeker i en kronikk her på Ytring 19.4 https://www.nrk.no/ytring/problemet-med-hitling-1.13479317 , blir Laabak tillagt meninger han ikke har av NRK, og det er kun Laabak som blir konfrontert med det som Myklebust karakteriserer som «sjelden sterk kost». Det virker som NRK allerede på dette tidspunktet har bestemt seg for at det er kritikerne av Sterri som har forklaringsproblemet. NRK lener seg trolig på at ledelsen av Universitetet i Oslo har forsvart Sterri.

Vårt poeng er imidlertid, at utelatelsen av den berørte part er helt utenkelig om så grove påstander som Sterris’, var blitt fremsatt om en annen befolkningsgruppe enn utviklingshemmede. Vi snakker om påstander som dypest sett handler om selve gruppens eksistensberettigelse, koblet opp mot gruppens nytte og kostnad for samfunnet.

Kunne en mannssjåvinist sluppet uimotsagt til med angrep på kvinners verd?

Kunne uttalelser som kan bli oppfattet som antisemittiske, muslimhets eller homofobiske fått stå uimotsagt i Dagsnytt 18?

Vi kjenner ikke til at det har skjedd, og om det hadde skjedd, ville det ha utløst en debatt i alle kanaler om NRKs egne holdninger.

Det påtrengende spørsmålet blir derfor hvordan NRK kan forsvare at utviklingshemmede og deres talspersoner ikke får anledning til å imøtegå synspunkter, som om de hadde vært fremsatt mot andre utsatte minoriteter, ville blitt stemplet som rasistiske, homofobiske osv.

La oss minne om at koblingen mellom en gruppes livsverdi og kostnad for samfunnet var det sentrale tankegods i rasehygienisk lære som sto sentralt i Norge i første halvdel av forrige århundre. Det var heller ikke den gang mange som fremførte direkte hatefulle budskap mot funksjonshemmede.

Det blir spesielt bekymringsfullt at Dagsnytt 18 kun slipper Sterri selv til, siden Sterri bygger hele sitt resonnement på en fordomstung og snever forståelse av Down syndrom, der syndromet hevdes å være årsak til at man ikke kan inneha de kapasiteter som ifølge Sterris’ egen definisjon av fullverdig liv, er: evne til å bestemme selv, søke sannhet og rasjonalitet.

Hvorfor utfordres ikke Sterri på det selvmotsigende i at han ikke demonstrerer disse kapasitetene selv, men isteden kommer med svært alvorlige påstander om en gruppe mennesker som han ikke vet noe om, og som han heller ikke har funnet grunn til å skaffe seg kunnskap om?

Hvor blir det av den kritiske journalistikken når Sterri ikke konfronteres med forskning som viser at utviklingshemmede opplever at de ikke får bestemme selv? En sannhetssøker ville dessuten ha funnet at Norge faktisk ikke respekterer deres rett til selvbestemmelse, selv om dette er en menneskerett, nedfelt i CRPD, FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter. Det finnes mange saker om hvordan utviklingshemmede fratas selvbestemmelsesretten.

Ser ingen journalist i NRK det bekymringsfulle i at det ikke er evnen til sannhetssøken og rasjonalitet som ligger til grunn for et utspill som handler om noe så viktig som menneskers eksistensberettigelse?

NRK stiller heller ingen spørsmål ved at akademisk posisjon brukes til å fremføre høyst subjektive og uvitenskapelige påstander, noe en rekke ledende akademikere har påpekt; f.eks. Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi, NTNU Gjøvik og UiO, og Ketil Slagstad, lege og medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening i Aftenposten 18. mai http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Om-Sterri-er-villig-til-a-bruke-300-mill-pa-a-soke-etter-fostre-med-trisomi_-burde-han-ogsa-tenke-gjennom-alternativet–Hofmann-og-Slagstad-621401b.html

Statskanalen har et spesielt ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst samtale, og sikre at kanalen ikke fremmer fordommer om befolkningsgrupper.

Ifølge Vær varsom plakatens 1.2 har pressen «et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»

Hvor grovt må et utspill om utviklingshemmede være før NKR mener deres syn skal høres?