Anniken Huitfeldt og regjeringens likestillingspolitikk (2012)
av Berit Vegheim
I Dagbladet 30.6., foreslår leder for Aps kvinnenettverk og kulturminister, Anniken Huitfeldt å fjerne ansvaret for likestilling fra barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV). Isteden vil hun at likestillingsansvaret skal overføres til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Huitfeldt begrunner utspillet med at det er i arbeidslivet
nye likestillingspolitiske reformer må komme.
Stopp Diskrimineringen er ikke overrasket over utspillet. Tvert imot bekrefter Huitfeldt nettopp det vi har hevdet hele tiden; for Ap og Sv sine likestillingsministere (Huitfeldt har selv vært en av dem) er det kun kjønn som omfattes av likestillingspolitikken. Likestilling betyr kjønn, mangfold og inkludering betyr etnisitet.
Vi kjempet selv for å få samlet all likestillings- og mangfoldspolitikk i et departement, i håp om at regjeringens forskjellsbehandling av ulike diskriminerte grupper ville opphøre. Men erfaringene med felles likestillingsminister har dessverre vist at det fortsatt er legitimt å føre en eksklusiv likestillings- og mangfoldspolitikk der ministrenes egne interesser og kunnskap legger premissene.
Hittil har ingen i den politiske ledelse i det departementet som har ansvar for likestillings- og inkluderingspolitikk, evnet å inkludere funksjonshemmede i verken perspektiv eller politikk. Hvor fremmedartet denne største minoriteten i befolkningen fortsatt er for regjeringen, minnes vi på hver gang diskriminering, trakassering, hatkriminalitet, mobbing og mangfold står på dagsorden. Da er funksjonshemmede enten ikke nevnt, eller fremstilles som et særfenomen som ikke hører inn under hovedbudskapet. Det ferskeste eksemplet sto den nye likestillingsministeren fra SV for da hun åpnet Pride Park. Hennes budskap var da at mens innvandrere og homofile opplever hets og vold, opplever rullestolbrukere å ikke komme inn på offentlige kontorer.
Det er et demokratisk problem at kunnskapsløsheten får lov til å råde i den rødgrønne regjeringen. Riktignok er det som følge av generell manglende erkjennelse i samfunnet, gjort lite forskning på diskriminering, mobbing og vold mot funksjonshemmede. Men det lille som er gjort taler et tydelig språk. Kroppslig annerledeshet er faktisk den vanligste grunnen til at noen mobbes og utsettes for vold. Siden vi forgjeves forsøker å få regjeringen i tale om disse svært alvorlige temaene, er det tydelig for oss at funksjonshemmede fortsatt ligger på bunn når det gjelder status og rettigheter.
Stopp Diskrimineringen vil gjerne delta i debatten Huitfeldt reiser, for det er en debatt vi har etterlyst i ti år. En slik debatt vil som Huitfeldt allerede har vist, endelig avdekke sannheten om norsk eksklusiv og ekskluderende likestillings- og mangfoldspolitikk.