Innspill til Straffelovrådet: straffelovens kapittel 26 (2021)
- Vi ber Straffelovrådet se spesielt på forholdet mellom § 295 b): å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming dersom forholdet ikke rammes av § 291 og § 291.
Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen har siden oppstart i 2002, vært opptatt av rettsvernet til kvinner (og menn) med nedsatt funksjonsevne som blir ofre for voldtekt og andre seksuelle overgrep.
Vårt hovedinntrykk er at i saker der funksjonshemmede er ofre, dømmer norske domstoler svært sjelden noen for voldtekt etter § 291a), og at straffenivået som følge av denne praksisen ligger lavere enn i tilsvarende saker der ofrene ikke har en funksjonsnedsettelse.
Vi gir et par eksempler på saker som påkaller bekymring nederst, men viser for øvrig til vedlagte innspill til handlingsplanen mot voldtekt, som inneholder flere eksempler og også en nærmere beskrivelse av utfordringen man står overfor og hvilke tiltak som foreslås.
Det er et velkjent problem internasjonalt at særbestemmelser som tar sikte på å gi særlig risikoutsatte grupper et sterkere vern, kan vise seg i realiteten å svekke vernet. Dette gjør seg spesielt gjeldende i overgreps- og voldssaker. Det står om ofrenes troverdighet, og om straffeapparatets evne og vilje til å legge til rette for å få frem sannheten. Det er dessverre slik at de menneskene som har funksjonsnedsettelser som gjør dem særlig risikoutsatt, er de samme som møter de største fordommene i straffe- og tjenesteapparat. Dette svekker deres rettssikkerhet betraktelig.
I forarbeidet til dagens § 295, Ot.prp.nr.22 (2008–2009)[1] erkjennes det på grunnlag av rettspraksis, at det er en fare for nedsubsumsjon i saker hvor ofrene har utviklingshemning eller psykososial funksjonsnedsettelse. Derfor foreslås inntatt en presisering for å motvirke en slik uheldig svekkelse av rettsvernet i slike saker:
Både straffeloven 1902 § 193 annet ledd og straffeloven 2005 § 295 bokstav b er ment som et ekstra vern mot seksuelle overgrep for personer med psykisk lidelse eller psykisk utviklingshemming. Dette vernet kommer i tillegg til vernet etter voldtektsbestemmelsen. Hvis vilkårene i voldtektsbestemmelsen er oppfylt, er det voldtektsbestemmelsen som skal anvendes. For å understreke dette, har departementet foreslått inntatt et tillegg i straffeloven 2005 § 295 bokstav b som sier at bestemmelsen ikke skal anvendes hvis forholdet rammes av § 291 om voldtekt.
Denne presiseringen var svært velkommen, men som kjent trådte den først i kraft i 2015.
Vi har siden 2002 samlet saker som tyder på at handlinger som ellers ville vært påtalt og dømt etter § 291 (tidligere § 192) subsumeres under § 295 (tidligere § 193). Vi er klar over at vår primærkilde som av kapasitetsgrunner, primært er medieoppslag, ikke er en pålitelig kilde. Derfor kan vi ikke dokumentere at det fortsatt[2] skjer en nedkriminalisering av voldtekt mot funksjonshemmede.
For å få et faktagrunnlag har vi derfor en rekke ganger etterlyst en evaluering av lovanvendelsen i voldtektssaker. Riksadvokaten kvalitetsundersøkelsen i 2016 gjaldt politiets etterforsking og påtalemessige arbeid i voldtektssaker etter straffeloven av 2005 §§ 291 – 294, og dermed avgrenset man seg mot særbestemmelsen § 295.
Det har vist seg svært vanskelig å nå frem med våre anbefalinger til norske myndigheter, noe som trolig skyldes at vi stort sett jobber alene på dette feltet. Vi har imidlertid fått støtte i FN, først i 2017 i anbefalingene fra CEDAW-komiteen etter høring om Norges 9. rapport, sitert under, og i 2019 fra CRPD-komiteen etter Norges første høring om CRPD, sitert under.
Etter innspill fra oss, er det Riksadvokatens kvalitetsstudie CEDAW-komiteen viser til i sin anbefaling i 2017:
Women with disabilities
- It is further concerned that the evaluation of investigations and prosecutions in cases of sexual violence, including rape, did not include an evaluation of exploitation of women with cognitive and psychosocial disabilities, who are often not believed to have suffered sexual violence.
- The Committee recommends that the State party:
(b) Evaluate the issue of investigations and prosecutions of cases involving sexual violence against women with cognitive and psychosocial disabilities.
Når Straffelovrådet nå skal vurdere lovendringer med bl.a. bakgrunn i anbefalinger fra CEDAW-komiteen, om å styrke kvinners vern med større vekt på samtykke, mener vi det er absolutt nødvendig å få bragt fram fakta om hvordan vernet fungerer, både for personkretsen i § 295b), og funksjonshemmede som faller inn under § 291b).
Ballangrud peker i sin rapport på faren for at fraværet av vold blir belønnet med mildere straff i saker der fornærmede er ute av stand: til å motsette seg handlingen, eller at hun har vært følelsesmessig avskåret fra å si nei på grunn av sin funksjonsnedsettelse. Spørsmålet er om fraværet av vold har blitt vektlagt i formildende retning i disse sakene, jf. note 1, s. 114.
- Vi ber Straffelovrådet, i tillegg til å vurdere ev. behov for endringer/ presiseringer i dagens lovgivning, etterspørre en evaluering av lovanvendelsen i saker der ofret har en funksjonsnedsettelse
FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD
Stopp Diskrimineringen vil minne om at Norge ikke bare er forpliktet av kvinnekonvensjonen, men også av CRPD.
Det er særlig artikkel 16 Frihet fra utnytting, vold og misbruk og artikkel 13 Tilgang til rettssystemet som er av betydning her.
Vi viser til anbefaling fra CRPD-komiteen 2019 til oppfyllelse av artikkel 16:
- (b) Etterforske alle påstander om vold og misbruk, herunder seksuelt misbruk, av mennesker med nedsatt funksjonsevne, spesielt kjønnsbasert vold mot kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne, særlig de med psykososiale funksjonsnedsettelser eller psykisk utviklingshemming, sikre at overtrederne straffeforfølges og idømmes hensiktsmessige sanksjoner, og sikre at ofrene har tilgang til umiddelbar beskyttelse og støttetjenester samt informasjon, herunder allmenne hjelpetjenester og krisesenter, og klagemekanismer og erstatning, uten diskriminering, herunder individuelt tilrettelagt støtte for å hindre at de nektes rimelig tilrettelegging,
Vi er klar over at lik rett til rettsmidler ikke omfattes av dette mandatet, men samtidig henger lovanvendelsen nøye sammen med straffeapparatets oppfyllelse av sine forpliktelser til å ha tilstrekkelig kunnskap og sikre tilstrekkelig tilrettelegging og bistand.Det har vist seg at etterforskningen ofte er for dårlig, eller ikke settes i gang, bl.a. har flere politidistrikter gjort seg skyldig i brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven (tidligere Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), for å ikke ha sikret tilrettelagt avhør mm.[3]
Dersom etterforskningen er nedprioritert eller av lav kvalitet, vil det være slik at særbestemmelser fungerer som «redningsplanke». Vi tror at dette er en del av hovedproblemet, dvs. at det reises påtale etter § 295b) der det er mulig.
Begrepsbruk i lovverk, forarbeider, rapporter mm.
Stopp Diskrimineringen er opptatt av at begrepsbruken i lovverket følger krav om endring av perspektiv fra medisinsk til menneskerettslig. Begreper som psykisk lidelse og psykisk utviklingshemming bør byttes ut med psykososial og kognitiv funksjonsnedsettelse.
Videre er vi svært bekymret over kategoriseringen av funksjonshemmede som sårbare og voldtektene som sårbarhetsvoldtekter, bl.a. i KRIPOS sine kategorier. Vi vil advare mot en slik kategorisering da mennesker med funksjonsnedsettelser tradisjonelt har blitt stemplet og forstått som iboende svake og sårbare. Vi er bekymret for at dette vedlikeholder fordomsfullt fokus på offeret, i stedet for fokus på selve handlingen. Alle voldtektsofre befinner seg i en sårbar situasjon. Vi anbefaler at man benytter risikoutsatte som er et mye tydeligere begrep med fokus på at grupper kan være særlig risikoutsatt.
Eks. fra rettspraksis der funksjonsnedsettelse fører til dårligere rettssikkerhet.
Sak hvor offerets diagnoser brukes som frifinnelsesgrunn. Retten bruker kvinnens diagnose som frifinnelsesgrunn. Kvinnen som har psykososial funksjonsnedsettelse ble trodd på hendelsesforløpet, men til tross for at dommer og aktor erkjenner vold og drapstrusler, ble mannen frikjent.
Denne saken demonstrerer hvordan offerets funksjonsnedsettelse fører til at § 295 brukes i stedet for § 291. Det synes som om fakta er bragt på det rene, og følgene for offeret. Her er det kun funksjonsnedsettelsen som
Vi håper våre synspunkter blir tatt med i Straffelovrådets arbeid og bidrar gjerne med mer informasjon og flere kilder om det er ønskelig.
Berit Vegheim
Stopp Diskrimineringen
[1] Ot.prp.nr.22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning)
[2] Anne Jorun Bolken Ballangrud, 2007: Seksuelle overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelse
[3] De to ferskeste eksemplene er Diskrimineringsnemndas sak 20/98 og 20/99.