Stopp Diskrimineringen har merket seg at ingen av dokumentene som ligger til grunn for lovendringsforslaget knytter tilgjengelighetskravet til retten til ytrings- og meningsfrihet nedfelt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP, og presisert og tydeliggjort i FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD.
Ytringsfrihet kan ikke realiseres i et vakuum, og det er nettopp dette artikkel 21 i CRPD er en erkjennelse av. Uhindret tilgang til informasjon og kunnskap er en forutsetning for å kunne ta del i den åpne og opplyste samtalen, for å kunne ta et informert standpunkt som igjen er en forutsetning for å påvirke opinion og beslutningstakere.
Stopp Diskrimineringen savner videre en erkjennelse av hvor stor andel av befolkningen som er avhengig av tilrettelegging for å få fullt utbytte av TV mediet. I tillegg til personer med sansetap, kommer en svært stor gruppe av folk med dysleksi, kognitive og nevrologiske funksjonsnedsettelser, herunder utviklingshemning og afasi. Alle disse gruppene vil være omfattet av Norges forpliktelser etter CRPD.
Det anslås at nær 1/3 av den voksne befolkningen har nedsatt evne til å lese og nyttiggjøre seg fortløpende tekst, i dette tilfellet kreves dessuten svært god lesehastighet.
Stopp Diskrimineringen mener at forslag til styrking av § 2-19 ikke går langt nok, verken når det gjelder krav til NRK eller kommersielle kringkastere.
Krav som må stilles til NRK og kommersielle kringkastere
Stopp Diskrimineringen viser til CRPD-komiteens[1] anbefalinger til Norge av 5. april 2019, i Concluding Observations, CRPD/C/NOR/CO/1
- The Committee recommends that the State party:
(b) Increase the accessibility in mass media, particularly in live broadcasting;
(c) Strengthen requirements of the Broadcasting Act to ensure captioning of all broadcasters at all times.
Teksting, tegnspråktolking, synstolking og lydtekst
Stopp Diskrimineringen mener for det første at det bør stilles samme krav om teksting og tegnspråktolking til NRK og riksdekkende kommersielle kringkastere.
Det må dessuten stilles krav om lydtekst til riksdekkende kommersielle kringkastere.
Videre vil Stopp Diskrimineringen understreke at det er et akutt behov for forbedring av dagens lydtekst. Mengden språkfeil er uakseptabel og krever optimal evne for å gjenkjenne uttale. Svært mange funksjonshemmede vil ha store problemer med å forstå hva som blir sagt, jf. målgruppens heterogenitet beskrevet ovenfor.
Det må også erkjennes at lydtekst IKKE overflødiggjør dubbing.
Lydtekst fører til tap av viktig informasjon om kjønn og tonefall som har direkte betydning for å få fullt utbytte av informasjonen. Vi viser til at BBC og andre land gjør utstrakt bruk av dubbing med vektlegging av kjønn og stemmemodulering.
Et minimumskrav er at nyhets- og aktualitetsprogrammer dubbes. Vi minner om at Dagsrevyen ble dubbet tidligere, av hensyn til radiolytterne. Hensynet til syns- og lesehemmede ble overhodet ikke vurdert da NRK fjernet dette tilbudet.
Dette viser hvor avgjørende det er at norske myndigheter erkjenner at tilrettelegging er en forutsetning for oppfyllelse av ytringsfriheten, og ikke et spørsmål om å tilby noe «ekstra».
Andre krav til tilrettelegging – behov for kompetanse på tilgjengelighet
Stopp Diskrimineringen mener at forståelsen av tilrettelegging som er lagt til grunn for lovforslaget, er for snever. Vi savner en forståelse av at tilrettelegging også handler om bevissthet ved valg av virkemidler og presentasjonsmåter der hensyn til variasjon i funksjonsnivå i befolkningen tas på alvor og erkjennes som mediefaglig kompetanse.
Slik § 2-19 nå er utformet, åpnes det ikke for en utvidet forståelse av hva tilrettelegging innebærer. Derimot åpnes det for nye funksjonshemmende barrierer.
Eksempler på at det skapes nye kommunikasjons- og informasjonsbarrierer er høyere lydnivå på bakgrunnsstøy eller musikk, stadig mer bruk av visuelt baserte budskap som kunne vært formidlet av programleder og forminskning av informasjon i takt med økt størrelse på skjerm. Eksempel på det siste er at visning av programledere i helfigur og større deler av gulvet i studio prioriteres i nyhetssendinger på bekostning av informasjonens synlighet.
Disse negative utviklingstrekkene har det til felles at de skaper nye funksjonshemmende barrierer, dvs. flere blir funksjonshemmet, at de lett lar seg snu og at løsningene ikke koster penger.
Stopp Diskrimeringen foreslår:
å sette inn «blant annet» foran «gjennom teksting …» i § 2-19, første og andre ledd.
Vi erfarer at det i dag er svært lav bevissthet fra topp til bunn i TV redaksjonene om funksjonsmangfoldet blant publikum. Det er derfor behov for å øke bevisstheten og styrke kompetansen bl.a. til programutviklere og journalister for å motvirke de negative utviklingstrekkene.
Vi ber komiteen vurdere hvordan et krav om at:
Kringkastere skal så langt det er mulig utforme sine sendinger og programmer slik at de er tilgjengelige for seere med ulike funksjonsnedsettelser, bør forankres.
For Stopp Diskrimineringen
Berit Vegheim
[1] CRPD er forkortelsen for FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter.