Stopp Diskrimineringen er en stiftelse, etablert 2002, med hovedformål å sikre effektivt rettslig vern mot alle former for diskriminering og fremme likestilling av funksjonshemmede. Stopp Diskrimineringens styre består av personer som har lang og solid fartstid i kampen for funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Stopp Diskrimineringen etterlyser erkjennelse og oppfyllelse av Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser, sist nedfelt i CRPD, (FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter) jf. artiklene 2, 3, 4, 5, 8 og 21, i norsk mediepolitikk.[1]
Til tross for overordnede målsettinger om å sikre ytringsfrihet og å speile befolkningen, er det i dag overlatt til mediene selv, utfra egne interesser og bevissthetsnivå, hvilke hensyn som skal legges til grunn og hvilke tiltak som skal settes i verk når det gjelder rekruttering til redaksjoner, utforming av programinnhold, valg og utvalg av: kilder, eksperter, faste spaltister og kommentatorer, deltakere og debattanter.
Forskning[2] har dokumentert nedgang i stoff om funksjonshemmede bl.a. som følge av kunnskapsmangel og manglende bevissthet i redaksjonene.
Som vi dokumenterer i vårt innspill til Mediemangfoldsutvalget, er funksjonshemmede også utelatt fra offentlige utredninger og mediepolitiske dokumenter som legger premisser for ivaretakelse av samfunnsoppdraget, herunder ytringsfriheten, og drøfter mangfoldsspørsmål. For eksempel er CRPD ikke tatt med blant FN konvensjoner som legger føringer i Meld 38 (2014-2015) Open og opplyst, og hensynet til funksjonshemmede er fraværende som premiss i drøftingen av NRKs rolle som felles arena for hele befolkningen.
Hensynet til funksjonshemmede glipper strukturelt ved at mangfold avgrenses til språklig og flerkulturelt mangfold. Dette finner vi også igjen i NRKs vedtekter og NRK plakaten.
Videre er viktige styringsverktøyer og offentlig midler ikke tatt i bruk for å sikre at funksjonshemmede likestilles med andre underrepresenterte befolkningsgrupper, deriblant andre minoriteter.
Fraværet av stemmene, perspektivene og kompetansen er en reell trussel mot demokratiet. Vi viser til Vær Varsom-plakaten: 1.4. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
Menneskerettslige føringer og våre anbefalinger
Forslag om opplæring og bevisstgjøring av media
Vi viser til CRPD artikkel 8 (se vedlegg med sitat) som pålegger statene å oppmuntre mediene til å fremstille funksjonshemmede i tråd med konvensjonens menneskesyn, bl.a. aktivt bekjempe fordommer og stereotypier.
Vi ber Stortinget fatte vedtak på grunnlag av CRPD-komiteen anbefaling nr. 14 til Norge i Concluding Observations, /C/NOR/CO/1, om å utvikle opplæringsprogram for journalister i samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner:
with the aim of raising awareness and promoting the human rights-based concept of disability, addressing negative stereotypes, prejudices and language against persons with disabilities in society including on the grounds of sexual orientation and gender identity.
Forslag om styrking av kunnskapsgrunnlaget for mediepolitikken
Funksjonshemmede er ikke inkludert i programsatsinger og forskning som legges til grunn for den statlige mediepolitikken som f.eks. Status for ytringsfriheten, kartlegging og forskning om rammevilkår for ytringsfriheten, blindsoner i medieinnhold og kildebruk mv. Dette fører til at funksjonshemmedes posisjon for å påvirke mediepolitikken er svak. En forutsetning for å endre dette, er oppbygging av faktagrunnlag. Vi minner om at Europarådet oppfordrer medlemsstatene til å støtte prosjekter om bl.a. medieforskning og innovative tilnærminger for å styrke mediemangfold og ytringsfrihet.
Vi ber Stortinget fatte følgende vedtak i saken:
Stortinget ber regjeringen iverksette forskning om rammevilkår for funksjonshemmedes ytringsfrihet, og sørge for at funksjonshemmede inkluderes i statlig støttede FoU-tiltak som skal dokumentere underrepresentasjon mv. av minoriteter i media.
Forslag om at Stortinget i merknad ber regjeringen ta opp følgende to forslag:
Rekruttering av funksjonshemmede og søkere med kompetanse på funksjonsvariasjon
NRK har satt som mål at 1 av 3 skal ha flerkulturell kompetanse. Det bør være like selvfølgelig å øke kompetansen omkring funksjonsvariasjon.
Oppfordre Norsk presseforbund til å ta med funksjonsevne i Vær Varsom-plakaten
Til tross for at bevisstheten omkring fremstilling og språkbruk er svært lav og at det er or godt dokumentert[3] at norske medier fremstiller funksjonshemmede fordomsfullt, er ikke funksjonsevne spesifikt nevnt i Vær varsom-plakaten:
4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
Begge forslag er i tråd med statens forpliktelser etter CRPD artikkel 8 og 21. Vi ber Stortinget etterspørre oppføling av CRPD, samt CRPD-komiteens anbefalinger til Norge av 5. april 2019.
For Stopp Diskrimineringen
Berit Vegheim
[1] Se CRPD-komiteens Concluding Observations av 5. april i år.
[2] Eide, E m.fl. (2014): Stort felt – liten dekning. Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Stopp Diskrimineringen satt i referansegruppen.
[3] VI har siden 2002 kartlagt og undervist om medias fremstilling av funksjonshemmede. Temaet er også tatt opp i professor Elisabeth Eides forskning på feltet, Minoritetsrepresentanter som medieaktører og Stort felt – liten dekning. Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne