1. Home
  2. /
  3. Politiske innspill
  4. /
  5. Innspill
  6. /
  7. Innspill 2005
  8. /
  9. Innspill til forslag om...

Innspill til forslag om lov om forbud mot etnisk diskriminering

Til Stortingets kommunalkomité

Innspill fra Stopp Diskrimineringen til behandling av
Ot.prp. nr 33 (2004-2005) Forslag til lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv.

Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen arbeider for et rettslig vern mot diskriminering av funksjonshemmede på alle samfunnsområder. Vårt utgangspunkt er at alle borgere skal ha rett til å være beskyttet mot diskriminering i samfunnet og ha samme grad av rettslig vern.

Vi viser til de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene som slår fast denne retten.

Norge har i dag et fragmentert lovverk på diskrimineringsområdet, og særlig mangler mennesker med nedsatt funksjonsevne rettslig vern på områder hvor det er et åpenbart behov.

Vi merker oss at Regjeringen i de fremlagte proposisjonene: Ot.prp. nr. 33 og 34 (2004-2005) ikke vil forplikte seg til å få på plass et helhetlig diskrimineringsvern. Særlig bekymringsfull blir lovverkets forskjellsbehandling av utsatte grupper når Regjeringen vil etablere et ombud som skal føre tilsyn med diskrimineringsbestemmelsene fra 1.1.06. Ombudet vil da bedømme en og samme handling som diskriminerende og tillatt, alt etter hvem handlingen rammer.

  • Stopp Diskrimineringen ber kommunalkomiteen om å lage en merknad hvor komiteen uttrykker bekymring for dette misforholdet når det gjelder diskrimineringsvern, og påpeker hvilke uheldige signaler det vil sende til samfunnet at et Diskriminerings- og Likestillingsombud selv skal stå for en diskriminerende praksis. Videre be Regjeringen om å sette i gang et arbeid snarest mulig for å få på plass et lovverk som sikrer at alle borgere får samme grad av vern mot diskriminering.
  • Aktivitetsplikt må inn i loven

Stopp Diskrimineringen støtter Holgersenutvalgets forslag om innføring av aktivitetsplikt i loven. Dette er i samsvar med Likestillingsloven, og også i samsvar med lovgivning i mange andre land, bl.a Sverige. Vi vil hevde at aktivitetsplikt ikke er et uforholdsmessig inngripende virkemiddel i norsk arbeidsliv, siden det som Regjeringen selv redegjør for, er innført ikke-diskrimineringsklausuler i offentlige kontrakter. Aktivitetsplikten og kontraktsklausulene er virkemidler som fungerer og utløser kreativitet når det gjelder utvikling av positive tiltak.

Hvem skal omfattes av ”diskrimineringsloven”?

Stopp Diskrimineringen ser det problematiske i at en lov som kun omfatter noen diskrimineringsgrunnlag får benevnelsen ”diskrimineringsloven”. Enten kan dette tolkes som at Regjeringen har planer om å innlemme alle grupper som i fremtiden innrømmes vern mot diskriminering, i en lov, eller at Regjeringen ikke har planer om at loven skal omfatte andre grunnlag enn de som nå er listet opp. Vi etterlyser mer informasjon fra Regjeringens side
om hvordan den fremtidige diskrimineringslovgivningen er tenkt. Siden Syseutvalget ikke har lagt fram sin innstilling, og lovutvalg ikke engang er satt ned for andre grupper, finner vi det uholdbart å binde betegnelsen ”diskrimineringsloven” opp mot bestemte grupper. Stopp Diskrimineringen frykter at en lov som forbyr diskriminering av funksjonshemmede, vil bli gitt betegnelsen ”likebehandlingsloven” dersom diskrimineringsbegrepet som så dann allerede er ”brukt”.

Behov for harmonisering med arbeidsmiljølovens kapittel X

I Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) kap. 9.1.5 gjøres det klart at begrepet ”likebehandling” ikke er et brukbart begrep i juridisk sammenheng:
”Departementet viser til at begrepet likebehandling kan gi tvetydige signaler. For å oppnå reell likebehandling vil det ikke være nok at alle formelt sett behandles likt. Formell likebehandling er heller ikke tilstrekkelig for å forhindre diskriminering. Indirekte diskriminering er resultat av lik behandling av ulike tilfeller, som fører til at personer tilhørende bestemte grupper kommer systematisk dårligere ut enn andre.”

Stopp Diskrimineringen er enig med KRD i deres resonnement og likebehandlingsbegrepet bør heller ikke benyttes i arbeidsmiljøloven. Vi mener begrepet ”forskjellsbehandling” i aml. må erstattes av ”diskriminering” av samme grunn. Disse to begrepene betyr ikke det samme, og det er svært viktig at begrepene som benyttes er mest mulig entydige innenfor diskrimineringslovgivningen.
Stopp Diskrimineringen mener det er behov for en harmonisering også når det gjelder forbudet mot trakassering i lovforslaget og i aml. Lovforslaget pålegger arbeidsgivere mv. å forebygge mot trakassering. Siden det må være like viktig å forebygge alle former for trakassering, uansett hvem det rammer, bør aml. bringes i samsvar med § 5 i lovforslaget dersom det blir vedtatt.

Funksjonshemning må inn i straffelovens §§ 135a og 349a

Stopp Diskrimineringen vil hevde at lovverket i seg selv er diskriminerende når grupper som åpenbart trenger et vern, ikke blir inkludert i personkretsen i en lovbestemmelse.
Vi vil vise til kap. 17.1.3.2., hvor det står følgende om Ytringsfrihetskommisjonens oppfatning om valg av personkrets i § 135a:
”For det første fremheves det at den noe tilfeldige oppregningen av forskjellige typer av kjennetegn bør endres. Som retningslinje bør en holde seg til medfødte biologiske eller kulturelt nedarvede sosio-kulturelle karakteristika. Kommisjonen ser ingen grunn til at Norge, med en våken offentlighet, skulle gå lenger i retning av strafferettslige sanksjoner ved diskriminerende ytringer enn det som er et allment godtatt internasjonalt minimum. Diskriminering på grunn av særtrekk man ikke kan «skjule» i offentligheten (hudfarge, språk), kan etter kommisjonens syn føre til en særlig belastende form for diskriminering.”

Vi vil også vise til en uttalelse av prof.dr.juris. Eivind Smith i Dagsavisen 28.6.04,
under overskriften: ”Funksjonshemmede blir oversett i lovverk:

”Når man først begynner å etablere ”kataloger” over hvilke grupper det er forbudt å diskriminere, er det ikke lett å forstå hvorfor ikke funksjonshemmede er inkludert.”

Videre viser vi til den tunge argumentasjonen fra ulike hold (kf. kap. 17) omkring behovet for § 135a, bl.a vises det til at Riksadvokaten har anført i sitt høringssvar til NOU 1999:27:

”—siden en straffebestemmelse om dette vil gi uttrykk for en norm som kan ha betydning i den alminnelige holdningsdannelse og på den måten påvirke den generelle oppfatning av hva som er akseptabelt. Det fremheves at symboleffekten av at handling er gjort straffbar, ikke må undervurderes.”

Stopp Diskrimineringen vil også minne om at § 349a som stort sett har vært en sovende paragraf, nylig fikk avgjørende betydning for valg av personkrets i alkohollovens nye diskrimineringsbestemmelse. At funksjonshemmede ikke er inkludert i personkretsen, fikk dermed den konsekvens at personer som aldri utsettes for utestedsdiskriminering (f.eks. en svensk person) har fått vern på dette området, mens personer som stadig opplever å bli stengt ute fordi utestedene ikke vil ha ”sånne her”, er ekskludert fra dette vernet. Personer med synlige avvik og karakteristika som også ifølge Ytringsfrihetskommisjonen, skulle kvalifisere sterkest som diskrimineringsgrunnlag, er i norsk lov systematisk oversett og utelatt.

Oslo, 10.2.05

Med vennlig hilsen
for Stopp Diskrimineringen
Berit Vegheim
daglig leder

Tilgjengelighet