Dokument 8:117 S (2017-2018) om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering
Innspill til Familie- og kulturkomiteens medlemmer
Stopp Diskrimineringen viser til Dok 8:117 S om å lage en overordnet handlingsplan mot diskriminering og rasisme.
Vi er gjort kjent med at saken angår oss etter fristen, men håper at komiteens medlemmer vil ta imot dette innspillet som gjelder inkludering av funksjonshemmede, Norges største minoritet, på lik linje med andre utsatte grupper i denne handlingsplanen.
Vi støtter en overordnet handlingsplan som for første gang kan inkludere alle diskrimineringsgrunnlag på lik linje. Hittil har handlingsplanene vært basert på at diskriminerte grupper møter ulike former for og ulik grad av diskriminering. På noen områder er dette selvsagt korrekt, men samtidig er kampen mot holdningsdiskriminering en felles kamp. De felles utfordringene har vært kraftig undervurdert og konsekvensen er store skjevheter og ulikheter i så vel strategier, tiltak og kunnskapstilfang. Funksjonshemmede faller systematisk utenfor mangfoldspolitikk på alle områder.
Stopp Diskrimineringen har i ulike høringsuttalelser og innspill til BLD etterlyst en helhetlig likestillings- og diskrimineringspolitikk. VI har demonstrert at strategier, innsatser og tiltak som er nedfelt i handlingsplaner mot diskriminering av andre minoriteter, også må gjelde funksjonshemmede.
Eksempler på områder hvor det er behov for helhetlige diskrimineringspolitiske innsatser: bekjempelse av stereotypier i kultur, medier og lærebøker, bekjempelse av mobbing i skolen, utelivsdiskriminering, arbeidslivsdiskriminering, systematisk underrepresentasjon i politikk, ledende posisjoner og i media (som kilder, spaltister og journalister) kamp mot trakassering, seksuelle overgrep, hatprat og andre former for hatkriminalitet.
Stopp Diskrimineringen har spesialisert seg på holdningsdiskriminering og vi kartlegger og dokumenterer denne typen diskriminering mot funksjonshemmede. Vi deltar også i internasjonalt samarbeid på flere av områdene.
Nedenfor vil vi kort redegjøre for utfordringer knyttet til bekjempelse og etterforskning av hatkriminalitet, siden vi oppfatter at hatkriminalitet vil bli et prioritert område i planen.
Hatkriminalitet
Etter påtrykk fra bl.a. oss, har funksjonshemmede fått vern i straffeloven fra 2013.
Rettslig vern er imidlertid ikke nok; politiet må også kunne identifisere handlinger som hatkriminalitet. Hittil har Norge ikke hatt en eneste dom for hatkriminalitet, til tross for at 7 saker er anmeldt siden 2013. Vi har rapportert 26 saker de siste fem år til ODIHR/OSCEs årlige rapporter om hatkriminalitet.[1]
En norsk studie av hatytringer mot funksjonshemmede[2], viser at 1/3 av de intervjuede hadde opplevd dette. Vi vet at funksjonshemmede er særlig utsatt for alle typer hatkriminalitet, men som i andre land savnes erkjennelse og kompetanse i straffeapparatet, slik Digranes dokumenterer i Disabled Justice.[3]
I Storbritannia som har kommet lengst, har antall saker gått fra 0 til over 5000 på få år som følge av kompetanseheving og målrettet arbeid i politi og rettsvesen.
Blant tiltakene vi ønsker i en handlingsplan, spilt inn til Justisdepartementet 20.3.2014:
Det må gjennomføres en omfangsundersøkelse basert på selvrapportering. For å sikre et mest mulig pålitelig resultat, må opplegget for undersøkelsen utvikles i samarbeid med representanter for målgruppene, skille mellom ulike funksjonsnedsettelser, skreddersys for målgruppene, slik at alle forstår spørsmålene og fanger opp nyanser i alvorlighetsgrad.
FoU midler for å fremskaffe kunnskap bør også inngå som tiltak i en nasjonal plan.
Opplæring om diskriminering og hatkriminalitet, herunder indentifisering og registrering, og om hvordan politiet skal møte ofre med funksjonsnedsettelser, må sikres på alle nivåer.
Funksjonshemmede eksperter må involveres i opplæring og kompetanseheving i politi og rettsapparat på linje med eksperter fra øvrige utsatte grupper.
Det må etableres et kontrollsystem etter modell fra CPS[4] som kvalitetssikrer registrering av anmeldelser, for å fange opp feilregistrering til bruk ved opplæring.
Det må utarbeides informasjonsmateriell rettet mot relevante målgrupper i samfunnet for å etablere en forståelse og bevissthet om hatkriminalitet mot funksjonshemmede.
Vi bidrar svært gjerne med mer informasjon om hatkriminalitet og øvrige temaer.
Oslo, 22. mars 2018
Berit Vegheim, leder Stopp Diskrimineringen
[1] http://hatecrime.osce.org/
[2] NF rapport 6/2016 Hatytringer
[3] Digranes, Eivind, 2016: Disabled justice: A qualitative case study on barriers to registration of disability hate crime within the Norwegian criminal justice system:
[4] CPS Crown Prosecution Service i Storbritannia