Hva er hatkriminalitet - Borgerrettighetsstiftelsen Stopp Diskrimineringen

Hva er hatkriminalitet – du ser det ikke før du tror det

Det som kjennetegner hatkriminalitet mot funksjonshemmede, er at den er gjemt bort i all sin synlighet. Det som skiller hatkriminalitet mot funksjonshemmede fra andre former for hatkriminalitet, er den standhaftigheten samfunnet viser og oppviser i å avvise den: bortforklare, utdefinere, bagatellisere, nøytralisere og trivialisere.

Det finnes per dags dato ingen tiltalt eller dømt i Norge for hatkriminalitet motivert av noens funksjonsnedsettelse. Daværende justisminister Storberget lovte oss vern mot hatkriminalitet i straffeloven i 2007: Skal registrere hatvold, men vi måtte vente på lovendringen til 2013 Strafferettslig vern mot hatkriminalitet. Hittil har imidlertid ingen blitt tiltalt eller dømt, og kun noen få saker er registrert siden det. Dette skyldes ikke at fenomenet ikke eksisterer. Men strafferettslig vern er ikke nok.

Når hatkriminalitet (hatefulle ytringer og hatmotiverte handlinger) rammer funksjonshemmede, er den vanligste reaksjonen fra politiet på gata til statsadvokat og dommer, en velment neglisjering av fakta. Det råder en kollektiv fornektelse fra topp til bunn i justissektoren av at noen vil funksjonshemmede noe vondt: Det kan ikke være forakt for denne typen annerledeshet som er motivet.

Fakta dokumenterer det motsatte: Politiet overser hatkriminalitet mot funksjonshemmede. Isteden søkes en nøytral forklaring; offeret er et «lett bytte» og «et sårbart offer». Man dømmer etter straffelovens paragraf 272 b) vold begått mot forsvarsløs person, ikke etter 272 e) motivert av fornærmedes nedsatte funksjonsevne.

Kreativ omskriving av hatkriminalitet

Media bruker kreative og tilslørende titler på denne typen hatkriminalitet som «bussvold», «blind vold», «rullestolvold» «ran av omsorgsbolig» og politiet kaller det «trollskap», «guttestreker», ansvarlig myndighet når det skjer i kommunale boliger, kaller det «beklagelig enkeltepisode».

Og om alt er for åpenbart; forakten for offerets «avvik» for tydelig til å kunne bortforklares, ser vi at man grunnløst griper til «rasisme» som forklaring. Dette var tilfellet da en hvit kvinne i rullestol med amputert ben ble sparket i benstumpen: Tilsløring av motiv for hatvold

De bekrefter at vi ikke kan fornekte hatkriminalitet med funksjonsnedsettelse som motivasjon. Vi samler sakene som tar for seg hatkriminalitet mot funksjonshemmede. Dette er hard lesning som er viktig at kommer frem og aldri glemmes.

Rusvik-saken – den fornektede Holmliasaken 2005 – en av Norges groveste hatkriminalitetssaker

Ungdommer på Holmlia holdt på å drepe Kjetil Rusvik fordi som de selv oppga: «Vi ble provosert av måten han snakket til oss på»

Rusvik-saken fra 2005 er en av Norges groveste hatkriminalitetssaker noensinne, uavhengig av hatmotiv. Likevel er den totalt fortiet, fornektet, «glemt» – også blant alle som har engasjert seg mot hatkriminalitet, bl.a. den som er kalt Holmliasaken. Det er flere grunner til denne kollektive fornektelsen og fortielsen. Det kom frem flere svært provoserende og kontroversielle forklaringer. Derfor er saken viktig å huske.

Overskriftene villedende og nøytrale

Saken gikk i alle riksmedier som vanlig under overskrifter som «blind vold», «blind bussvold», «grov bussvold» og «bussvoldsaken»: Falt om etter blind vold Dømt for blind bussvold. NRK insisterte på å omtale det som Overfallet på Holmliabussen

Erkjente at volden var motivert av funksjonsnedsettelsen

Offeret var en ung mann på 32 år som etter en trafikkskade hadde ustø gange og utydelig tale, dvs. talehemning. Han ble overfalt og nesten drept på Holmlia 7. januar 2005, fordi guttene som angrep han og stjal lommeboken hans, altså «ble provosert av måten han snakket på». Større grunn skulle det ikke til for å slå helseløs en funksjonshemmet gutt. Men både medier og alle andre tviholdt på nøytrale forklaringer.

En buss full av vitner

Det var aldri tvil om hvem gjerningspersonene var. For det første var det en buss full av passasjerer som var vitne til volden på «første rad». Ingen grep inn og det faktum har fått oppmerksomhet i ettertid Vitne til overfall – Jeg har følt meg som en feiging. Det er et slikt fenomen som pirrer faglig nysgjerrighet i tillegg til å plage de involverte. Men vitnet sier også at de tre voldsutøverene var robuste karer.

Hudfarge og etnisitet skilte gjerningspersoner og offer – men «feil» vei?

Bortsett fra bussen med vitnene «fortjener» åpenbart ikke saken å bli husket i motsetning til den atskillig mer omtalte saken med samme navn som skjedde noen år tidligere. Men den gang kunne saken forklares som rasisme.

Rusvik var hvit, gjerningspersonene var ikke hvite. Dette ble knapt nevnt. Det fremkom derimot at de var svært godt kjent av politiet i sitt nærmiljø. Noen ble til og med omtalt eller omtalte seg selv som rollemodeller.

Livstruende vold fordi voldsutøverene forakter funksjonsnedsettelse

Konsekvensen av volden var svært store. Rusvik som fra før av var skadet fikk hjerneskade og ble pleietrengende resten av livet. Han var i koma og det er ikke gjerningspersonenes fortjeneste at han overlevde.

For skadet til å vitne

Flere eksempler fra media på hatkriminalitet:

Viktig seier for funksjonshemmede

Kvinne i rullestol angrepet og ranet i Oslo

Mordbrannforsøk

Presset blind kvinne mot skinnegangen

Ungdommer kastet småstein på rullestolbruker i Oslo

Bevegelseshemmet mann banket opp i eget hjem

Gi meg alt du har! Nå dreper jeg deg

Tamarin 25 grovt hetset på Oslo-trikken

Kvinne i rullestol utsatt for vold I Halden. To dager senere 8.4.2016 opplyser Hamar Arbeiderblad: Nekter for rullestolvold

Autist mishandlet av fire tenåringer