En vanlig påstand er at inkorporasjon av konvensjoner i menneskerettsloven bør reserveres for helt spesielle tilfeller. Det har aldri vært meningen at alle menneskerettighetskonvensjoner skal tas inn i menneskerettsloven med forrang foran annen lovgivning.
Hva som er spesielle tilfeller har endret seg svært mye etter at konvensjonene om barns (2003) og kvinners (2009) rettigheter ble inkorporert i Menneskerettsloven. I 1999[1] ble det: «skilt mellom konvensjoner som inneholder rettigheter om en rekke forhold som gjelder for alle mennesker uansett alder, kjønn, etnisk tilknytning o.l. og konvensjoner som enten gjelder for spesielle grupper av personer eller for spesielt avgrensede rettigheter.» Derfor ble bare de 3 konvensjonene om universelle menneskerettigheter inkorporert i Menneskerettsloven i 1999.
CRPD er som rasediskrimineringskonvensjonen, men også konvensjonene om kvinner og barns rettigheter, avgrenset til deler av befolkningen.