Det var to hovedposisjoner under forhandlingene av CRPD i 2002-2006.
På den ene siden sto landene som mente at det ikke kan gjøres innskrenkninger i de universelle menneskerettighetene på grunnlag av diagnose/funksjonsnedsettelse på samme måte som dette ikke kan skje på grunnlag av kjønn, etnisitet osv. Det står ikke noe sted i SP at det er unntak på grunnlag av funksjonsnedsettelse.
På den andre siden, frontet Norge landene (bl.a. Qatar, Bahrain, Kuwait, Oman, Saudi Arabia, Yemen, UAE, Egypt) som mente at det er legitimt å innskrenke utøvelsen av rettighetene på grunnlag av noen diagnoser/funksjonsnedsettelser (Norge nevner: serious learning disabilities, developmental disabilities and major mental illness).
Disse landene mente at det er forskjell på å ha rettigheter og kunne utøve dem.
Norge avviste å kopiere presiseringen i kvinnekonvensjonen av kvinners rett til å utøve rettslig handleevne (rett til å være myndig). Isteden må man sammenligne med barn.