2018
Innledningsvis vil vi vise til Norges folkerettslige forpliktelser nedfelt i FN konvensjonen, CRPD, artiklene 12, 13 og 16.
Vårt innspill gjelder hovedsakelig, men ikke utelukkende, straffeapparatets håndtering av voldtektssaker der ofrene har kognitiv eller psykososial funksjonsnedsettelse. Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til disse kvinnene og mennene etter å ha fulgt med på behandlingen av sakene i straffeapparatet i over 10 år.
1. Opplæring og fenomenforståelse
Det finnes fortsatt en del fordommer basert på funksjonsnedsettelse på alle nivåer straffeapparatet som truer rettssikkerheten til både offer og gjerningsperson generelt og i volds og overgrepssaker spesielt. Altfor ofte får fordommer om offerets lavere troverdighet og antakelser basert på diagnose avgjørende innvirkning på utfallet av saker. I realiteten handler dette om samfunnets manglende evne til å sikre betryggende tilrettelegging og kommunikasjonskompetanse. Opplæring med vekt på bekjempelse av tradisjonelle fordommer, jf. CRPD artikkel 13, er en forutsetning for å lykkes med å sikre likhet for loven for funksjonshemmede.
Stopp Diskrimineringen har merket seg at funksjonshemmede kategoriseres som sårbare og voldtektene som sårbarhetsvoldtekter. Vi vil advare mot en slik kategorisering da mennesker med funksjonsnedsettelser tradisjonelt har blitt stemplet og forstått som iboende svake og sårbare. Vi er bekymret for at dette vedlikeholder fordomsfullt fokus på offeret, mens man taper av synet det viktigste; at dette er særlig risikoutsatte grupper som befinner seg i en særlig utsatt posisjon. Innsatsene må settes inn for å endre den sårbare posisjonen som bl.a. er forårsaket av plassering i «lukkede rom» (bofellesskap ol.) og ufrivillig utestengelse og isolasjon i samfunnet.
2. Behov for evaluering av etterforskning og lovanvendelse i voldtektssaker der ofrene har funksjonsnedsettelser
2.1. Svekket rettssikkerhet på grunn av funksjonsnedsettelse
Vi viser til at Kjetil M. Larsen i utredning fra 2015 av Konsekvenser ved eventuell norsk tilslutning til den valgfrie protokollen om individuell klagerett til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, også uttrykker bekymring for rettssikkerheten i slike saker på s. 55:
Jeg har ikke noe grunnlag overhodet for å si at de nevnte sakene har fått et galt resultat, men sakene viser at det kan oppstå spørsmål om hvorvidt norsk rett i tilstrekkelig grad ivaretar det vernet mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha mot seksuell vold og utnyttelse.
En av sakene Larsen viser til er denne som er spesielt grov, ettersom retten bruker kvinnens diagnose som frikjennelsesgrunn. Kvinnen som har psykososial funksjonsnedsettelse ble trodd på hendelsesforløpet, men til tross for at dommer og aktor erkjenner vold og drapstrusler, ble mannen frikjent.
Denne saken avdekker at kvinner med psykososiale diagnoser ikke er like for loven, jf. artiklene 12, 13 og 16 i CRPD. Dommen sender et svært tydelig signal om at denne kvinnen og andre i lignende situasjon er fritt vilt.
Dette gjelder imidlertid ikke bare kvinner med psykososiale funksjonsnedsettelser. En fersk studie fra NKVTS i 2017 blant synshemmede kvinner, tyder også på at rettssikkerheten er svekket som direkte konsekvens av ofrenes funksjonsnedsettelse.
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/XwwJgo/jeg-er-blind-ikke-fritt-vilt
I denne saken (oppslaget er bak betalingsmur, og siteres i sin helhet i Vedlegg 2) har Likestillings- og diskrimineringsombudet nå sendt brev 28.5.2018 (sak 18/1017) til Hordaland politidistrikt og ber om en begrunnelse for henleggelsene i disse to sakene.
Det finnes flere eksempler på at funksjonshemmede har blitt diskriminert ved å ikke bli avhørt, jf. LDN sak 2012/14 hvor et barn ble nektet avhør.
2.2. Spesielt om anvendelse av særbestemmelsen ift. voldtektsparagrafen
Vi viser til CEDAW-komiteens anbefaling til Norge i CO til Norges 9. rapport:
Women with disabilities
- It is further concerned that the evaluation of investigations and prosecutions in cases of sexual violence, including rape, did not include an evaluation of exploitation of women with cognitive and psychosocial disabilities, who are often not believed to have suffered sexual violence.
- The Committee recommends that the State party:
(b) Evaluate the issue of investigations and prosecutions of cases involving sexual violence against women with cognitive and psychosocial disabilities.
Etter innspill fra oss, er det Riksadvokatens evaluering av straffeapparatets behandling av voldtektssaker i 2016 CEDAW-komiteen viser til. Evalueringen fanget som kjent ikke opp denne typen saker, siden kvalitetsundersøkelsen kun omfattet saker etter selve voldtektsbestemmelsen. Vår antakelse er at saker som skulle vært behandlet etter straffelovens § 191, fortsatt etter endring i straffeloven, behandles etter særbestemmelsen § 295 (§ 193 i gammel). KRIPOS er kjent med problemstillingen, omtales bl.a. i 2014 rapporten om status i voldtektssaker. Vi har imidlertid fått opplyst fra KRIPOS voldtektsgruppe at de ikke har ressurser til å gjøre en slik systematisk gjennomgang av sakene.
For at det skal brukes ressurser på en systematisk gjennomgang av disse sakene, er det nødvendig med en føring ovenfra.
I vedlegg 1 listes eksempler på lovanvendelsen i saker der offeret er utviklingshemmet. Vi har ikke forutsetning for å vurdere hvorvidt lovanvendelsen er riktig, men mener at sakene gir grunnlag for en evaluering av etterforsknings- og rettspraksis.
3. Lite forskning
Det er lite forskning om vold og seksuelle overgrep mot funksjonshemmede. Vi nevner et par nye studier som gir verdifull kunnskap.
Som vist til over har NKVTS gjort en studie om synshemmedes utsatthet for overgrep:
Audun Brunes og Trond Heir: Sexual assaults in individuals with visual impairment: a cross-sectional study of a Norwegian sample BMJ Open 2018;8:e021602. doi: 10.1136/bmjopen-2018-021602 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/29886448/
Nina Christine Dahl tar i sin masteravhandling fra 2018 opp rettssikkerheten ved avhør av utviklingshemmede i rollen som potensielt offer eller gjerningsperson i volds- og overgrepssaker.
Behovet for kompetanseoppbygging blant alle som på en eller annen måte involveres i etterforskning og i retten. Vi har oppfordret henne til å gi innspill direkte.
Avhandlingen inngår i en større studie som publiseres til høsten:
Rettssikkerhet – likeverd og likeverdig behandling. Mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser i møte med strafferettspleien.
Forfatterne er:
Terje Olsen, Nordlandsforskning
Patrick Kermit, NTNU Samfunnsforskning
Nina Christine Dahl, Tromsø kommune
Erik Søndenaa, St. Olavs hospital
Robert Envik, Domstoladministrasjonen
Den blir overlevert Bufdir i nær fremtid og utgis i Nordlandsforsknings rapportserie.
Berit Vegheim
Stopp Diskrimineringen