Tilsløring av motiv for hatvold
av Berit Vegheim
Publisert i Aftenposten under tittel Mennesker rangeres 12.7.2012
Aftenposten har 22. juni et oppslag om kvinnen i rullestol som ble sparket så hardt i benstumpen, at hun måtte på sykehus.
Fra oppslaget siterer vi: ”Politiet ga saken høy prioritet, blant annet fordi overfallet kunne synes å være rasistisk motivert.”
Det er uklart om det er avisen eller politiet som sier dette, særlig fordi politiet uttaler seg slik: ”Vi har så langt ikke funnet noe motiv, og dette står selvsagt sentral i etterforskningen, sier Manjothi.”
Svaret kan tyde på at det er Aftenposten som har nevnt rasisme som motiv.
Uansett avdekker dette oppslaget med all ønskelig tydelighet hvordan et svært alvorlig fenomen tilsløres. Vold som er motivert av forakt for annerledeshet, burde bli vurdert som like alvorlig uansett hvilken annerledeshet det er snakk om.
Men det gjør det ikke i Norge. Mennesker rangeres ut fra hvilken gruppe de tilhører. Som sitatet over viser, faller det helt naturlig å hoppe på rasisme i denne saken, til tross for det faktum at kvinnen er lys, sitter i rullestol og ble sparket i det benet som skiller seg ut etter amputasjon.
Kan det bli tydeligere hva slags annerledeshet som utløste forakten? Eller vet Aftenposten noe som ikke leserne har fått vite som tilsier at dette var rasisme?
Vi vet fra norske og utenlandske tall at synlig kroppslig annerledeshet er den vanligste årsaken både til trakassering, mobbing og vold. Videre vet vi at dette er et ikke-tema. I vår kartlegging av medieomtale i slike saker, ser vi at begrepet hatkriminalitet aldri forekommer når volden er rettet mot funksjonshemmede. Omdefinering og leting etter alternative motiver er regelen, ikke unntaket. Under overskrifter som ”bussvold” skjuler det seg en ”Benjaminsak” (Rusviksaken fra 2005) og andre grove overfall.
I denne saken etterlyser vi en journalistikk som setter søkelys på motivet for handlingen ut fra kjensgjerningene. Et spørsmål til politiet om forekomst av hatmotivert vold mot funksjonshemmede, ville avdekket at det kun er etnisitet. livssyn og seksuell orientering som telles og registreres i egne kategorier.
Det er dette som kalles hatkriminalitet i Norge.
Derfor var det en historisk begivenhet da Likestillingsombud Sunniva Ørstavik samme dag i samme sak slo fast i Dagbladet at dette er hatkriminalitet.
God journalistikk skal avdekke, ikke tilsløre urett. Vi håper derfor at Aftenposten vil utfordre politikere og politi på legitimiteten til et system som rangerer utsatte grupper som er offer for hatmotivert vold etter hvilken type annerledeshet de har.