Stopp Diskrimineringen ble etablert som en borgerrettighetsstiftelse i 2002. Vi vil bekjempe alle former for diskriminering av funksjonshemmede og arbeider for innføringen av en effektiv antidiskrimineringslov i Norge.
Her på vår hjemmeside finner du et stort arkiv med 20 års arbeid, informasjon og nyttige verktøy.
Funksjonshemmede er Norges største minoritet regnet til å være minst 20 % av befolkningen. Gruppen funksjonshemmede innebefatter et bredt spekter av mennesker med psykososiale, fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser, herunder utviklingshemning, og et nevromangfold. Vi vil også presisere at mennesker kan tilhøre flere minoriteter samtidig, og ikke alle er funksjonshemmet i alle sammenhenger. Det eneste funksjonshemmede som gruppe har til felles er at vi blir diskriminert i møte med samfunnet. Mer om hvordan vi telles finner du her.
Mer om oss:
Vi tilbyr
Innledninger og kurs i diskrimineringslovgivning, hatkriminalitet og CRPD.
Råd og veiledning til alle som har spørsmål om det rettslige vernet.
Bistand til både organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å klage på diskriminering etter Likestillings- og diskrimineringsloven.
Vi vil
Bekjempe alle former for diskriminering av funksjonshemmede.
Arbeide for en mest mulig robust anti-diskrimineringslovgivning med effektive sanksjonsmuligheter.
Arbeide for et effektivt strafferettslig vern mot diskriminering, vold og overgrep, hatefulle ytringer og hatkriminalitet.
Kreve at norsk lov og praksis oppfyller CRPD.
Strategi
Dokumentere og spre kunnskap om diskriminering av funksjonshemmede.
Påvirke opinionen for å oppnå tverrpolitisk støtte for at funksjonshemmede skal ha samme grad av vern mot diskriminering, mobbing, hatkriminalitet og overgrep som andre borgere.
Søke samarbeid med alle som kjemper mot diskriminering.
Gi råd og støtte til enkeltpersoner som opplever seg diskriminert.
Umiddelbare krav
Vi vil at CRPD skal inkorporeres i Menneskerettsloven.
Norge må trekke tilbake tolkningserklæringene til CRPD!
Norge må avskaffe lover som tillater tvang og umyndiggjøring av funksjonshemmede i samsvar med artikkel 12 og 14 i CRPD.
Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må registreres og gis samme oppmerksomhet av påtalemyndigheten som andre former for hatkriminalitet.
Hat-kriminalitet mot funksjons-hemmede!
Tema for denne episoden av Likestillingspodden er det årelange arbeidet for anerkjennelse av at også funksjonshemmede utsettes for hatkriminalitet i Norge – og at dette skulle synliggjøres i straffeloven. I spissen for denne viktige kampen i norsk likestillingshistorie stod kriminolog Berit Vegheim. Hun er leder for stiftelsen Stopp diskrimineringen, og en av de som kan mest om hatkriminalitet i Norge. Og det var der vi startet da vi traff henne til en samtale, med å be om en utdyping av hva hatkriminalitet egentlig er –
Hva bør du vite når du diskuterer CRPD med politikerne?
Man skulle kanskje tro at siden norske politikere mener norsk lovverk er i samsvar med FNs konvensjon om funksjonshemmedes menneskerettigheter, CRPD, burde det ikke være noe problem å inkorporere den i norsk lov.
Når dette skjer, skyldes det vanligvis at eieren enten bare har delt det med en liten gruppe mennesker, har endret hvem som kan se det, eller har slettet det.
Medietilsynet har igjen fått Kantar til å finne ut hvem som rammes av netthets, Og ikke overraskende er funksjonshemmede nok en gang ikke regnet med – og dermed utelukket som målgruppe.Spørsmålene som stilles:Dine meninger eller holdninger om spesifikke sakerDin politiske overbevisningAnnetDin religionDin seksuelle orienteringDin kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykkDin nasjonale eller etniske opprinnelseDin hudfargewww.nettavisen.no/nyheter/hvem-hetser-mest-pa-nett-ny-rapport-peker-pa-n-gruppe/s/5-95-2332268?fb…Dette føyer seg inn i en lang rekke slike undersøkelser hvor funksjonshemmede ikke blir eksplisitt nevnt. De som blir nevnt, er de samme hver gang. Dermed får man en selvforsterkende oppfatning av hvem som er utsatt og ikke utsatt. Marjoritetens erkjennelse og definisjon danner folks bevissthet om egen utsatthet som målgruppe.Saken om Siri Kristiansens hets og trakassering av barn, som vi la ut nedenfor, bekrefter hvor ulikt hets oppfattes nrå den rammer ulike utsatte grupper. Hvor ble det av bråket jf. Antonsens hets. I dette tilfellt skjer hetsen offentlig på TikTok og rettet mot barn fra en mor som til og med drar sin sønn med. Alle barn får sett det, men majoriteten er fornøyd med en beklagelse. … See MoreSee Less
Det er dette som står på spill når eutanasi blir legalisert. Ingen verdighet og ingen god død som begrepet #Eutanasi betyr.En sivilisert stat tåler ikke ett eneste drap på en person som ikke hadde et reelt valg. Det er ingen lovgivning som hindrer at det skjer, ganske enkelt fordi det er umulig å garantere med lovgivning. … See MoreSee Less
I dag var vi på innspillsmøte med KUD (Kultur- og likestillingsdepartementet) om håndhevingen av Likestillings- og diskrimineringsloven.Vi tok bla opp at laaang saksbehandlingstid fører til at folk ikke ser poenget i å klage, at Diskrimineringsnemnda og Tilsynet for universell utforming av ikt må gis tilstrekkelige ressurser til å ivareta sine respektive oppgaver og rettssikkerheten.Vi advarte sterkt mot forslaget om å dele håndhevingskompetansen mellom Nemnda og Tilsynet, slik rapporten fra advokatfirmaet Lund & co anbefaler. Det løser ikke noe problem. Det er kun nødvendige ressurser som løser dagens krise.Dessuten minte vi KUD om at rollesammenblanding (samme organ fører både tilsyn, veileder og sanksjonerer) var hovedårsaken til at Likestillings- og diskrimineringsombudet ble fratatt sin kompetanse som håndhever i 2017. LDO fikk kritikk fra mange hold og et system som skal håndheve lovverk er avhengig av 100 % tillit.Flere tok opp manglende mangfold i Nemnda. Vi påpekte at det er vel så viktig at Nemnda faktisk består av folk med kompetanse på ulike fagområder. Det er merkbart for oss at den mangler, og også forslaget om å skille ut IKT-saker pga manglende kompetanse illustrerer hvor prekert det er. … See MoreSee Less
Kultur- og likestillingsdepartementet inviterer ulike brukerorganisasjoner på likestillingsområdet til et innspillsmøte om gjennomgangen av håndhevingsapparatet på likestillingsområdet torsdag 2…
Kommune-Norge har fortsatt ikke fått opplæring i hva menneskerettighetene til funksjonshemmede barn er, og hvilke forpliktelser Norge har etter generelle konvensjoner og etter CRPD.Først og fremst, må kommunen svare på dette: Er det barna som vil flytte hjemmefra? Svaret er vel nei og da brytes CRPD art 7 og 23 helt klart:Artikkel 7 Barn med nedsatt funksjonsevne1. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre barn.2. Ved alle handlinger som berører barn med nedsatt funksjonsevne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.3. Partene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og at deres synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med barnas alder og modenhet, på lik linje med andre barn, og at de har krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten.Artikkel 23 Respekt for hjemmet og familien4. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetent myndighet, som er underlagt rettslig overprøving, beslutter i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler at en slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste. Et barn skal ikke i noe tilfelle bli skilt fra foreldre fordi enten barnet eller en eller begge foreldre har nedsatt funksjonsevne. … See MoreSee Less
