Høringsuttalelse til NOU 2023:13 På høy tid

 

Stopp Diskrimineringen er en stiftelse av funksjonshemmede, etablert i 2002, med formål å arbeide både lovteknisk og interessepolitisk for et sterkt og effektivt diskrimineringsvern. Alle knyttet til stiftelsen har lang fartstid i funksjonshemmet-bevegelsen.

I NOU 2023:13 På høy tid ignorerer Mangfolds- og likestillingsutvalget sentrale krav fra funksjonshemmedes organisasjoner om lovendringer og innføring av nye lover og forskrifter som må til for å oppfylle CRPD og Likestillings- og diskrimineringsloven.

Vi vil hevde at rettighetsstrategien fra NOU 2001:22 Fra bruker til borger legges død med denne NOUen. Styrking av rettigheter i mandatet til Manneråkutvalget er skiftet ut med bevisstgjøring om rettigheter i mandatet til Likestillings- og mangfoldsutvalget.

Utvalget burde likevel foreslått juridisk bindende virkemidler. Isteden har utvalget lagt seg på pedagogiske virkemidler, handlingsplaner, veiledere, kampanjer Det holder ikke å kreve at handlingsplaner skal være forpliktende, så lenge disse ikke inneholder juridisk bindende tiltak og virkemidler.

Stopp Diskrimineringen støtter ikke utvalgets forslag om:

• Innføring av begrepet «funksjonshindret» og erstatte de to begrepene nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmet med ett begrep.

Stopp Diskrimineringen stiller følgende forslag som mangler i utredningen:

CRPD

• Tolkningserklæringene til CRPD art 12 og 14 (25) må trekkes
• Avskaffelse og endring av lovgivning som tillater tvang og umyndiggjøring på bakgrunn av funksjonsnedsettelse.
• Endring av lovverk som er i strid med CRPD, bl.a. abortlov, steriliseringslov og annen lovgivning som overlater til verge å ta beslutninger på vegne av en person på grunn av funksjonsnedsettelse
• Innføring av lov om beslutningsstøtte uten fratakelse av rettslig handleevne i lov som erstatter Vergemålsloven når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne. 

LDL: Styrke Likestillings- og diskrimineringsloven, LDL. Jf. våre høringsuttalelser til LDL og innspill til LDO 2020, bl.a. ved:

• Innføring av plikt til universell utforming i arbeidslivet i LDL.
• Innføring av plikt til generell tilrettelegging i samsvar med CRPD art 9
• Presisering av offentlig myndighets aktivitet og redegjørelsesplikt, ARP i LDL. I forskrifter
• Innføring av forskrifter med tidsfrister for eksisterende bygg og transportmidler.
• Plikt til universell utforming i LDL må omfatte teksting.
• Krav til kringkasting må inn i LDL.
• Innføre et ikke-diskriminerende driftstilskudd til saksorienterte organisasjoner.

1. Utvalgets sammensetning og manglende representativitet

a) Oppnevning av utvalget er ikke i samsvar med CRPD artikkel 4.3

CRPDs artikkel 4.3 lyder:

I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.

Funksjonshemmedes organisasjoner er ikke blitt konsultert i prosessen forut for nedsetting av dette utvalget. Funksjonshemmedes organisasjoner burde blitt involvert både i utforming av mandat og i oppnevning av utvalgsmedlemmer som representerer funksjonshemmede.

På den måten hadde man sikret at utvalget hadde tilstrekkelig kompetanse og at forslagene ble forankret i organisasjonenes politikk på de ulike områdene, slik tilfellet var med Manneråkutvalget.

Det er en stor svakhet at funksjonshemmede medlemmer i et så viktig utvalg er oppnevnt i kraft av seg selv.

Utvalget er heller ikke representativt når det gjelder funksjonsvariasjon. Samtlige medlemmer med funksjonsnedsettelse har bevegelseshemning.

I vårt innspill til utvalget påpekte vi faren for slagside, og bl.a. at ingen representerer informasjons- og kommunikasjonshemmede i dagens digitale samfunn.

b) Manglende bredde i perspektiver og erfaringer

Mangfoldet blant funksjonshemmede er ikke tilstrekkelig representert i eksemplene eller innspillene i utredningen. Utredningens eksterne bidrag har en overvekt av perspektiver fra bevegelseshemmede.

Vi savner et bredere perspektiv som inkluderer psykososiale funksjonsnedsettelser, usynlige funksjonsnedsettelser, og udiagnostiserte funksjonsnedsettelser – tre grupper som ofte lett faller utenfor statistikken.

Blant de mange sitatene fra funksjonshemmede selv, finner ingen fra noen med psykososial funksjonsnedsettelse, kun to fra hhv. personer med autisme og utviklingshemning.

De øvrige eksemplene som omfatter den sistnevnte gruppen er fra et nærstående-perspektiv eller fra utenforstående.

Det er oppsiktsvekkende at det fortsatt i 2023 legges hovedvekt på representasjon på vegne av mennesker med utviklingshemming.

I utredningens kapittel 5.3.7, Normbrytende representasjon, er det tydelig at utvalgets undersøkelser om hva som rører seg i ulike miljøer er mangelfulle. Her burde utvalget gått aktivt ut og spurt i ulike miljøer og organisasjoner

Utvalget skriver:

Funksjonshindrede er mer synlig på en positiv måte i norsk offentlighet i dag enn tidligere, og bidrar til å illustrere mangfoldet i befolkningen.

Den økende representasjonen i samfunnet og i media bidrar til å bryte ned tabuer, og å redusere fordommer og negative holdninger. Avslutningsvis vil utvalget løfte frem eksempler på personer og initiativ som bevisst bidrar til å synliggjøre mangfoldet av identiteter i kampen for et mer likestilt samfunn.

Utvalget navngir fem personer. Vi savner flere, f.eks. burde skuespiller, forfatter og samfunnsdebattant Marte Wexelsen Goksøyr vært inkludert blant dem utvalget løfter frem.

Et eksempel er også kildehenvisningen i kapittel 4.2 Inkorporering av CRPD i norsk lov, og implementering, på side 37 i Note 12 velger utvalget å vise til NHF og Uloba. Det fremstår underlig her å ikke vise til alternativ rapport fra 125 organisasjoner som krever inkorporeringen av CRPD i Menneskerettighetsloven.

Psykososiale funksjonsnedsettelser forveksles med helsespørsmål

I utredningen omtales psykososiale funksjonsnedsettelser med begreper som ikke samsvarer med interesseorganisasjonene eller FN. Bruken av termer som psykiske ‘lidelser,’ ‘plager,’ eller ‘utfordringer’ opprettholder den medisinske forståelsen.

Utvalget gjør ingen forsøk på å klargjøre skillet mellom sykdom og funksjonsevne og tar ikke opp utfordringene knyttet til fordomsfull karakterisering av gruppen med psykososiale funksjonsnedsettelser. Forståelsen som ligger bak begrepene som ‘psykisk sykdom,’ ‘lidelse,’ osv., slik det fremkommer i all forskning, burde ha blitt adressert av utvalget.

c) Eksklusjon av eldre funksjonshemmede i utredningen

Vi mener at utvalget ekskluderer store deler av den funksjonshemmede befolkningen ved å nedprioritere eldre funksjonshemmede. Utvalget uttaler i 1.2.1 Mandatet og utvalgets overordnede vurderinger og prioriteringer, s.16 at:

Den livsfasen utvalget ikke i særlig grad har kunnet prioritere, er funksjonshindredes alderdom og de utfordringer som ligger der. Utvalget mener det feltet bør tilgodeses med innhenting av ny og utvidet kunnskap, og at det utarbeides en egen strategi for hvordan Norge best kan legge forholdene til rette for gode liv også i denne livsfasen.

Mandatet til Likestillings- og mangfoldsutvalget fastslår at utvalgets vurderinger skal gjelde:

…personer med funksjonsnedsettelse gjennom hele livsløpet, og på alle samfunnets arenaer.

Funksjonshemming oppstår i alle livsfaser og kan gjelde hvem som helst.

Utredningen utelater at de fleste funksjonshemmede befinner seg nettopp i aldersgruppen over 67 år, mens statistikken som vanligvis vises til, LKU og AKU, kun teller med folk under 67. Det er anslått at 1 av 4 over 67 åt, jf. statistikk på Bufdirs side, har en funksjonsnedsettelse, noe som påvirker totalantallet kraftig. Minst 20 % av befolkningen hører inn under kategorien funksjonshemmede, dvs. vi utgjør Norges største minoritet.

Vi mener at det er et stort problem at eldre funksjonshemmede ikke telles med i mange sammenhenger. Stadig må vi påpeke overfor forskere, medier og funksjonshemmedes organisasjoner selv, at deres anslag på antall funksjonshemmede kun baserer seg på tall fra LKU og AKU der personer over 67 er utelatt.

d) Generalisering

Utredningens overvekt av perspektiver knyttet til fysisk funksjonshemming kommer frem i den refererte statistikken, samtidig som det mangler en tilstrekkelig problematisering av kildene. Det tydeliggjøres ikke i tilstrekkelig grad hvilke funksjonsnedsettelser som er regnet med når utvalget oppgir fakta. Et illustrerende eksempel henvisning til tall om frafall fra videregående skole, som diskuteres på side 141:

Det finnes heller ikke mye tall eller forskning på frafall blant funksjonshindrede, men tall fra 2013 viser at 64 prosent av funksjonshindrede ungdom ikke fullfører videregående opplæring.

Det er verdt å merke seg at denne undersøkelsen fokuserer spesifikt på fysisk funksjonshemmede, noe som fremgår tydelig i omtalen av undersøkelsen i forskningsfora og lignende. Det bemerkes at utvalget ikke har tatt hensyn til vårt tidligere innspill, hvor vi advarer mot å generalisere på denne måten, og nettopp denne undersøkelsen ble brukt som eksempel på slik generalisering.

2. Med dette mandatet sier man farvel til rettighetsstrategien

Fra Mangfolds- og likestillingsutvalgets mandat:

– Utvalget skal vurdere og foreslå tiltak og strategiske innsatser som kan bidra til å redusere fordommer og bidra til en bevisstgjøring av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse gjennom hele livsløpet, og på alle samfunnets arenaer.

Vi minner om at Manneråkutvalget ble oppnevnt som følge av at handlingsplaner var prøvet og viste seg å ikke være tilstrekkelig til å fremme likestilling. Det var et unisont krav fra Statens råd for funksjonshemmede og funksjonshemmedes organisasjoner med FFO i spissen, om at funksjonshemmedes rettigheter måtte styrkes.

Likestillings- og mangfoldsutvalget går med NOU 2023:13 På høy tid motsatt vei. En vei vekk fra rettighetsfesting og tilbake til uforpliktende planer.

Utvalget synes å tro at en handlingsplan er forpliktende. Kun lover og forskrifter er juridisk forpliktende. Alle andre virkemidler er gjenstand for politiske og budsjettmessige forhandlinger og dragkamp om prioritering.

Dette er grunnen til at vi ikke har kommet lenger, 20 år etter sist vi oppsummerte status, og vi er derfor svært skuffet over at utvalget ikke foreslår styrking av rettigheter.

Etter vår mening undergraver NOU 2023:13 rettighetsstrategien.

3. Utvalgets forslag retter ikke opp manglende i Likestillings- og diskrimineringsloven, LDL

En av de største svakhetene ved forslagene i NOU 2023:13 er at de ikke styrker og tetter hullene i diskrimineringslovgivningen.

I Stopp diskrimineringens innspill til utvalget la vi frem hvilke konkrete endringer som må foretas for å at LDL skal gi et effektivt diskrimineringsvern. Vi er skuffet over at utvalget har valgt å se bort fra disse forslagene.

I stedet for å foreslå juridisk bindende virkemidler som forskrifter, nøyer utvalget seg med å videreføre «den gode vilje» ved å foreslå veikart og handlingsplaner. Uten forskrifter med tidsfrister, oppnås ikke målene.

4. Manglende plikt til universell utforming av arbeidslivet i LDL

Utvalget foreslår ikke plikt til universell utforming av arbeidslivet i LDL. Utvalget valgte å fokusere arbeidet sitt på to forhold fra mandatet. Vi vil kommentere det første fokusområdet: Betydningen av deltagelse i arbeidslivet for funksjonshindrede. I forlengelse av valgte fokusområde erkjenner utvalget, på s. 15, at:

“…vi i Norge til nå ikke har lykkes med – og faktisk i mindre grad enn andre sammenlignbare land – å inkludere funksjonshindrede som ønsker å ta del i norsk arbeidsliv. Drøyt 100 000 arbeidstakere med hel eller delvis arbeidsevne står utenfor, men ønsker seg inn i norsk arbeidsliv.”

Her merker vi oss at til tross for at utvalget spesielt skal ta opp funksjonshemmedes deltagelse i arbeidslivet, utelates kravet om at plikten til universell utforming må utvides til også å omfatte arbeidslivet. Dette har vært Stopp diskrimineringens og mange andre NGOers krav helt siden høringen om innføring av antidiskrimineringslov i 2006.

Utvalgets forslag på s. 94   vil ikke sikre universell utforming:

– Det etableres en statlig finansieringsordning som arbeidsgivere kan søke midler fra for å bygge om egne lokaler og systemer til tilfredsstillende standard for universell utforming. Potten må også kunne benyttes for å kunne legge til rette for funksjonshindrede arbeidstakere som har tilretteleggingsbehov utover disse standardene.

5. Plikt til generell tilrettelegging (CRPD art 9)

Utvalgets forslag på s. 234.:

– Arbeidet med et universelt utformet samfunn, med lik tilgang til teknologi, informasjon, fysiske omgivelser, varer og tjenester, må prioriteres. Regjeringen må derfor legge frem en ny forpliktende handlingsplan med klare tidsfrister for å komme i mål.

Retten til varer og tjenester kan ikke reduseres til et krav om universelt utforming av fysiske forhold, slik Syseutvalget gjorde, og slik loven fortsatt er i dag. Tilgang til varer og tjenester omfatter også krav på personlig service, ekstra tid og liknende.

Vi merker oss at utvalget ikke har forstått dette og viser til vårt innspill til LDO høringsuttalelse til LDL hvor dette er utførlig forklart.

LDL må bringes i samsvar med CRPD artikkel 9 og artikkel 2 som ikke avgrenser plikten til generell og individuell tilrettelegging. Plikten gjelder for alle typer tilrettelegging og på alle samfunnsområder.

6. Offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt, ARP

Vi minner om at ARP er innført for offentlig myndighet og alle offentlige arbeidsgivere.

LDL mangler presisering av offentlig myndighets aktivitets- og redegjørelsesplikt, ARP. Vi mener at selv om ARP er blitt tydeliggjort i selve loven, er det et behov for ytterligere presisering i forskrifter, både for offentlig myndighet og for arbeidsgivere.

7. Det må innføres forskrifter med tidsfrister for eksisterende bygg og transportmidler

I kapittel 4.4, Universell utforming, s. 41, tar utvalget opp problematikken rundt hensynet til hva som er en uforholdsmessig byrde:

LDN konkluderte med at forholdsmessighetsbegrensningen for eksisterende bygg måtte tolkes med forsiktighet frem til det forelå forskrifter. Disse forskriftene har fortsatt ikke kommet, men kravet til universell utforming også av eksisterende bygg ble tydeliggjort i forarbeidene til dagens lov.

Utvalget påpeker nødvendigheten av å etablere forskrifter, men nøyer seg med å konstatere at slike forskrifter ennå ikke har kommet.

I mandatet er utvalget bl.a. bedt om å:

«…sammenfatte evalueringer av sentrale tiltak som har vært iverksatt, herunder drøfte om og hvorfor tiltak har fungert eller ikke.»

For oss blir det uforståelig at til tross for at utvalget er opptatt av at det har gått altfor sent med universell utforming av eksisterende bygg og transportmidler, foreslås det ikke å innføre forskrifter med tidsfrister for universell utforming.

Som påpekt over, har dette vært et krav fra funksjonshemmedes organisasjoner siden forslaget om diskrimineringslov ble lagt frem.

Isteden setter utvalget sin lit til Bufdirs veikart, s.149:

Fristen for en universelt utformet skole settes til 2030. Bufdirs veikart til universelt utformet nærskole skal ligge til grunn og ikke bare være en anbefaling til grunnskolen. Det skal ikke gis fritak fra denne plikten.

Bufdirs Veikart fra 2018 for skoler, har som et av tiltakene at det i 2020 skal:

Forskriftsfeste sluttdato for oppgradering

Regjeringen bør sette en frist for oppgradering av alle skolebygg gjennom PBL §31-4

Det har fortsatt ikke kommet forskrifter for skoler, til tross for at skolebygg kun er en av mange kategorier bygg som er rettet mot allmenheten og dermed omfattet av LDL.

Nettopp erfaringen med dette veikartet burde fått utvalget til selv å fremme forslag om forskrifter med tidsfrist for eksisterende bygg og transportmidler.

Vi minner om at innføring av forskrifter med tidsfrister var forutsatt da forslag til Diskriminerings- og tilgjengelighetslov ble behandlet på Stortinget.

Den rødgrønne regjeringen som da var i flertall, ville prioritere skolebygg.

Det har nå gått 16 år, og partiene fortsetter å love tidsfrister ved hvert valg.

Det er tydelig at utvalget ikke har tilstrekkelig kompetanse om lovgivers intensjon når de foreslår at, s. 52:

Det må utredes om tolkningen av uforholdsmessig byrde i lovgivningen angående universell utforming er i tråd med lovgivers intensjon.

Vi beklager at utvalget ikke inviterte oss som var aktive pådrivere for antidiskrimineringslov og påvirket utformingen av loven.

Modellen som er valgt i den norske loven, juridisk bindende standarder med tidsfrister nedfelt i selve loven for nye og eksisterende bygg, transportmidler og IKT, var et av våre forslag, hentet fra ADA-lovgivningen i USA.

At forskrifter med tidsfrister er en forutsetning for å oppfylle plikten til universell utforming av eksisterende bygg, kommer tydelig frem i Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) pkt 10.3.4.3 s. 154:

Over tid vil krav til de enkelte bygningskategoriene bli fastsatt i egne forskrifter. Den enkelte forskriften vil fastsette tidsfristen for oppgraderingen.

Forskrifter med tidsfrist sikrer at argumentet om uforholdsmessig byrde svekkes gradvis.

Poenget er at, i fravær av juridisk bindende tidsfrister dvs., at det forskriftsfestes med en nedtelling mot den endelige fristen, vil det være et betydelig rom for å argumentere for at noe utgjør en uforholdsmessig byrde. Forskrifter med tidsfrister sikrer gradvis svekkelse av argumentasjonen om uforholdsmessig byrde.

Istedenfor å innføre forskrifter som lovet, innførte den rødgrønne regjeringen et rundskriv som førte til det motsatte av intensjonen om en styrt progresjon. Rundskrivet er en instruks fra regjeringen til håndhever om å være varsom med å pålegge pliktsubjekter en uforholdsmessig byrde frem til det foreligger forskrifter, slik sitatet fra LDN over, viser.

Vi merker oss at utvalget har kjennskap til at det eksisterer et rundskriv, men at utvalget unnlater å foreslå at dette blir trukket.

Vi er svært skuffet over at utvalget setter sin lit til «den gode vilje» å sørge for fremdrift.

8. Definisjonen av universell utforming i LDL må omfatte teksting

Store grupper funksjonshemmede omfattes ikke av diskrimineringsvernet på helt sentrale samfunnsområder som følge av at loven ikke omfatter tilgang på informasjon. Også teksting og tolking av ulike slag faller utenfor lovens virkeområde.

Dels skyldes dette avgrensningen av plikten til generell tilrettelegging til fysiske forhold. Dels skyldes det at utvalget bygger på gale forutsetninger om hva som rent faktisk lar seg løse fysisk (lovens definisjon), dvs. ved hjelp av IKT, jf. vårt innspill til LDO 2020.

9. Tilgjengelighetskrav til kringkasting må tas inn i LDL

Det bør innføres krav om klare retningslinjer for tilgjengelig innhold og programmer i LDL.

Selv om det er en positiv utvikling med teksting for hørselshemmede og døve, observeres dessverre en negativ trend for synshemmede og lesehemmede. Introduksjonen av intervjupersoner og omtalte personer skjer i økende grad kun visuelt, uten hensyn til seere  som dermed går glipp av viktig informasjon. Dette påvirker vesentlig opplevelsen av nyhetssendingene. Heller ikke Lydt4ekst fanger opp tekstbokser som vises.

Dette strider mot ytrings- og meningsfriheten. Manglende informasjon om hvem som uttaler seg og deres rolle gjør det umulig å delta i en åpen og opplyst samtale.

10. CRPD legges ikke grunn i utredningen, viktige rettigheter utelates

Vi poengterte i vårt innspill at utvalget skulle legge CRPD til grunn. Det har utvalget unntaksvis gjort, men uten å få frem at å avskaffe og endre lovgivning er viktigst for at CRPD skal følges.

a) Utelatelse av CRPD artikkel 12 Likhet for loven og 14 Rett til frihet og personlig sikkerhet

I en tid der det pågår en prosess for å få CRPD inkorporert i norsk lov, reagerer vi på at Likestillings- og mangfoldsutvalget ikke gjør rede for hvorfor man avgrenser seg mot å gå inn de alvorlige menneskerettsbruddene som blir begått i strid med artikkel 12, 14, 15 og 23.

Videre er det oppsiktsvekkende at utvalget ikke foreslår å trekke tolkningserklæringene. Utvalget burde peke direkte på hvordan lovverket er i strid med artikkel 12 og 14, hvordan tolkningserklæringene og dagens vergemålslov åpner for dette og hvilke tiltak som må til for at dette ikke lenger skal skje.

Vi presiserer hva som må til for å følge CRPD, som utredningen ikke nevner eksplisitt:

• Norge må følge opp CRPD-komiteens og spesialrapportørens anbefalinger i respektive rapporter, og straks få på plass en plan for implementering av CRPD med tidsrammer og midler
• Tolkningserklæringene til artikkel 12 og 14 må trekkes
• Avskaffe lover som er i strid med CRPD, sivile og politiske rettigheter skal ved ratifisering oppfylles umiddelbart, herunder:
• Artikkel 12 krever avskaffelse av Vergemålsloven og ny lovgiving om beslutningsstøtte
• Artikkel 14 og 15 krever avskaffelse av all tvangslovgivning

Utvalget nevner tvang i bofellesskap uten at tvangsbruken identifiseres som brudd på CRPD. I kapittel 12.4 Bofellesskap, institusjon eller egen bolig?, s. 199, står det:

Sivilombudet påpeker i rapporten fra Kristiansand at størrelse på bofellesskapet, antall ansatte og antall vikarer er faktorer som øker risiko for ulovlig tvangsbruk og uverdige forhold.

Her burde utvalget tatt et klart standpunkt til den tvangsbruken som i dag finner sted på grunnlag av funksjonsnedsettelse og er hjemlet i norsk lov. Ved at utvalget ikke tar et standpunkt kan det tolkes som at de er for tvangsbruk mot funksjonshemmede. I stedet for å ta for seg tematikken, lander utvalget i CRPD artikkel 19 og retten til å velge bosted.

b) Det må innføres lov om beslutningsstøtte

Begrepene vergemål og rettslig handleevne omtales ikke i utredningen. For at CRPD 12 og 14 skal følges, blir man nødt til å se på vergemålsloven og hvordan den i dag bryter med CRPD. For at reell selvbestemmelse og rettslig handleevne skal gjelde alle funksjonshemmede må det innføres lovverk i tråd med CRPD som sikrer et system for beslutningsstøtte for funksjonshemmede.

c) Artikkel 23 Retten til familieliv følges ikke opp med forslag til lovendringer i abortlov, ekteskapslov og steriliseringslov

Utvalget følger ikke opp sin redegjørelse for retten til familieliv i CRPD art 23 med forslag om å endre abortlov, ekteskapslov og steriliseringslov.

11. Driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner kan ikke avgrenses til medisinske kriterier som diagnose og funksjonsnedsettelse

Det er viktig at driftstilskudd ikke diskriminerer funksjonshemmede i forhold til andre minoriteter. I dag forbeholdes driftstilskudd organisasjoner som har medisinsk baserte  medlemskriterier, en diagnose eller en bestemt funksjonsnedsettelse. Tilsvarende finnes det mange tilskuddsordninger for saksorienterte organisasjoner for andre minoriteter.

Vi støtter utvalgets forslag på s. 243 i den grad disse er tilstrekkelig til å sikre driftstilskudd til organisasjoner som er saksorientert som arbeider med spørsmål knyttet til diskriminering, faglige rettigheter osv.

– Det opprettes en egen tilskuddsordning til politiske, bruker- og interesseorganisasjoner som ønsker midler til interseksjonelt arbeid.

– Midler til arbeid mot identitetsbasert diskriminering og hatefulle ytringer skal også være tilgjengelig for funksjonshindrede. Funksjonshindrede må inkluderes i tilskuddsordninger for mangfold på lik linje med andre minoritetsgrupper det er naturlig å sammenlignes med.

12. Valg av begrep

Stopp Diskrimineringen støtter ikke utvalgets forslag om begrepsendring.

Utvalget ser ikke ut til å ha forstått hvor viktig det er å kunne opprettholde skillet mellom funksjonsnedsettelsen; den individuelle egenskapen, og funksjonshemningen som oppstår i møte med omgivelsene.

Forslaget om å bruke «funksjonshindret» har vært diskutert flere ganger.

Utvalget viser til at Sverige har brukt funksjonshindret i mange år. Det stemmer. Men vi synes det er merkelig at utvalget ikke har funnet grunn til å undersøke hvorvidt denne begrepsbruken har ført til endring av holdninger i Sverige. Det har den ikke.

Vi forstår at begrepet funksjonshemmet kan ha negative konnotasjoner og knyttes til diskriminering og lavere status. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig å bytte ut et begrep med et annet med samme betydning. Det viktigste er å sikre at funksjonshemmedes rettigheter blir ivaretatt og kreve reell likestillings- og mangfoldspolitikk.

13. Utvalgets behandling av begrepet minoritetsstress

Det kan fremstå som om utvalget forstår minoritetsstress som noe som bare berører andre grunnlag. I kapittel 5.3.1. Minoritetsstress og diskriminering, s. 63, knyttes minoritetsstress kun til skeiv identitet, hudfarge og flerminoriteter. Det mangler en presisering av at funksjonshemmede utsettes for minoritetsstress på lik linje med andre minoriteter.

Enkeltpersoner med synlige og tydelige funksjonsnedsettelser utsettes kontinuerlig for alt fra blikk og glaning til nedlatende smil, fliring og etteraping.

Derfor gir også Likestillings- og diskrimineringsloven, LDL, vern for personer som diskrimineres på grunn av ufrivillige utseendemessige trekk.

Tall fra flere undersøkelser kan tyde på at det nettopp er personer som skiller seg ut synlig, som er mest utsatt for stress.

Ved diskusjon av fenomener og begreper knyttet til det som påvirker en eller flere minoriteter, må dette alltid inkludere funksjonshemmede. Mangler dette, vil funksjonshemmede forbli i nåværende posisjon – en der vi kontinuerlig må kjempe for anerkjennelse av at også vi opplever diskriminering, mobbing, hets og hatkriminalitet.