1. Home
  2. /
  3. Politiske innspill
  4. /
  5. Høringsuttalelser
  6. /
  7. Høringsuttalelser 2020
  8. /
  9. Høringsuttalelse til alkoholpolitisk handlingsplan...

Høringsuttalelse til alkoholpolitisk handlingsplan Oslo (2020)

Høringsuttalelse til alkoholpolitisk handlingsplan Oslo (2020)

Til Byrådsavdeling for næring og eierskap

Vi viser til henvendelse til oss i dag, 29.5. med oppfordring om å gi uttalelse til handlingsplanen.

Vi vurderte først at vårt innspill om kommunens behandling av søknad om bruksendring av lokaler, som vi tok opp på møtet med næringsbyråden 16.10.2019, falt utenom selve handlingsplanen, slik den er utformet. Men vi tar utfordringen på alvor.

Oppfyllelse av plikt til universell utforming

Vårt innspill gjelder hvordan kommunen kan hindre at det stadig får etablere seg nye skjenkesteder i Oslo som bryter Likestillings- og diskrimineringslovens § 17 om plikt til universell utforming.

Status: I Oslo er det fortsatt et svært lite antall utesteder som faktisk er universelt uformet og således oppfyller kravene i LDL, dvs. de diskriminerer funksjonshemmede. Vi viser til Dagsavisen 12.8. der daværende næringsbyråd Lund ble intervjuet om at kun ett utested på Grünerløkka oppfyller plikt til universell utforming i Likestillings- og diskrimineringsloven.

Vi har fulgt situasjonen i både Oslo og resten av landet i lang tid, og observerer at utesteder (og andre tilbydere av varer og tjenester) hele tiden får lov til å etablere seg selv om de fra åpningstidspunktet bryter plikten til universell utforming som har vært gjeldende i over 10 år i diskrimineringslovgivningen: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fra 2009, senere Likestillings- og diskrimineringslovens § 17.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at vi kjenner regelverket som gelder både i alkoholloven og straffeloven på dette området.

Vi er opptatt av det faktum at nyetableringer som bryter norsk lov, skjer med kommunens tillatelse, og at dette må skyldes at kommunen ikke i tilstrekkelig grad bruker sitt handlingsrom når søknader om etablering behandles.

Siden kommunen kan gi dispensasjon fra reguleringsformålet (fremfor å gå veien gjennom full omregulering) dersom kommunen finner det forsvarlig, noe som vi har forstått avgjøres etter en streng vurdering og interesseavveining- har kommunen full kontroll her.

Vi vil be kommunen om å ta en gjennomgang av sin praksis for å avdekke omfang på nyetablerte utesteder som ikke er universelt utformet.

Som sagt er slik nyetablering av utesteder etter innføring av diskrimineringslovgivningen for 11 år siden, diskriminering på lik linje med alle andre former for diskriminering. Vi kan ikke se annet enn at dette må være et hensyn som kan veie tungt i kommunens vurdering. Dersom Oslo kommune mener at et slikt lovbrudd ikke kan regnes som like alvorlig som alle andre lovbrudd næringsvirksomheter kan begå, ber vi om at Oslo kommune redegjør for sitt synspunkt i svar til oss. Vi vil i så fall være svært interesserte i å be om juridisk vurdering fra lovavdelingen i ansvarlig departement.

Vi kan ikke tenke oss at det har vært intensjon med dagens lovgivning og foreta forenklinger som øker muligheten for at det begås lovbrudd i næringslivsbransjen.

Fra det tidspunkt utestedet åpner brytes som sagt § 17 i LDL, og det gir adgang til å klage for personer og andre.

Men det er en nærmest uoverkommelig oppgave for funksjonshemmede å holde tritt med alle nyetableringer og sende inn klage på dem. Dessuten vil virksomheter som allerede har fått etablere seg i lovstridige lokaler, som ikke er universelt utformet, umiddelbart påberope seg uforholdsmessig byrde. I de fleste tilfeller får virksomheten medhold, nettopp fordi lokalene har vært i bruk før og ikke oppfyller krav i diskrimineringslovgivningen.

Derfor er det før virksomheten får etablere seg, kommunen kan sikre at utelivet i Oslo faktisk blir inkluderende også i fysisk forstand.

Kommunens aktivitets- og redegjørelsesplikt

Kommunen er dessuten pålagt aktivitets- og redegjørelsesplikt for å sikre at ansvaret for likestilling og ikke-diskriminering, herunder nedbygging av funksjonshemmende barrierer, ikke overlates til individet/gruppen alene, og for å skape et robust system som presser frem endring, har offentlige myndigheter aktivitets- og redegjørelsesplikt, jf. LDL § 24 som lyder:

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering som nevnt i § 6.

Fra 1.1.2020 har loven fått dette tillegget om redegjørelsesplikt:

Offentlige myndigheter skal redegjøre for hva de gjør for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i sitt arbeid. Offentlige myndigheter skal redegjøre for hvordan de arbeider med å omsette prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering til handling. Offentlige myndigheter skal vurdere resultatene som er oppnådd, og opplyse hvilke forventninger de har til dette arbeidet fremover. Redegjørelsen skal gis i årsrapport, i årsberetning eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument.

Vi vil gjerne tilføye at kommunen ved nyetablering og bruksendring av næring i eksisterende lokaler, herunder utesteder, også kan få drahjelp ved å samarbeide med Arbeidstilsynet som skal påse at arbeidsplassen er tilgjengelig for bevegelseshemmede arbeidstakere, også de som bruker rullestol.

Vi ber om at Oslo kommune hjemler tiltak i handlingsplanen som sikrer en gjennomgang av kommunens politikk og praksis når det gjelder nyetablering av skjenkesteder.

Nåværende tekst som kun uttrykker en intensjon om universell utforming innen 2025, bør strykes, og erstattes med at kommunen vil sikre at alle nyetableringer av skjenkesteder oppfyller diskrimineringslovgivningens krav, så langt det ligger innenfor kommunens myndighet.

Videre foreslår vi en tilføyelse hvor kommunen tydeliggjør sin aktivitets- og redegjørelsesplikt.

Holdningsdiskriminering

Vi vil benytte anledningen til å informere om at vi har arbeidet mye med holdningsdiskriminering på utesteder. Vi har tidligere henvendt oss til næringsetaten som har hatt hovedfokus på bekjempelse av rasisme i utelivsbransjen, for å få oppmerksomhet på diskriminering av funksjonshemmede, både på nettsidene og i politikken. Det har vist seg svært krevende å få erkjennelse av at nekt av funksjonshemmede på utesteder som utelukkende skyldes fordommer er like alvorlig og lovstridig som alle andre typer diskriminering etaten jobber med.

Vi registrerer at det her har skjedd en endring i positiv retning de siste 5-6 årene. Vi kan tilby vår kompetanse både til veiledninger kommunen skal lage, og med innledninger om fenomenet på kommunens kurs for utelivsnæringen. Vår kompetanse på utelivsdiskrimineringsfenomenet omfatter alle typer funksjonsnedsettelser som er dekket av diskrimineringslovgivningen, fra utseendemessige faktorer til psykososiale, kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser.

Stopp Diskrimineringen er en stiftelse med hovedformål å bekjempe alle former for diskriminering av funksjonshemmede. Vårt spesialfelt er diskrimineringslovgivning. Siden etableringen i 2002, har vi arbeidet med kompetanseheving og dokumentering av alle former for diskriminering, bl.a. utestedsdiskriminering og hatkriminalitet mot funksjonshemmede. Vi har initiert og bistått enkeltpersoner i en rekke diskrimineringsklageaker. Vi har også deltatt aktivt i de prosjekter og kampanjer bl.a. Likestillings- og diskrimineringsombudet har gjennomført på feltet utelivsdiskriminering.

For Stopp Diskrimineringen

Berit Vegheim

Tilgjengelighet