Høringsuttalelse: NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten
Til Helse- og omsorgsdepartementet
Stopp Diskrimineringen er en stiftelse, etablert i 2002, som har som hovedformål å bekjempe diskriminering av funksjonshemmede. Vi har spesialisert oss på diskrimineringslovgivning og sivile og politiske menneskerettigheter, og er eneste aktør i sitt slag i Norge.
Vi viser til høringsuttalelse fra En sammenslutning av arbeidstaker- og interesseorganisasjoner, som vi også står bak. Særlig vil vi vise til vårt felles krav om utredning av beslutningsstøtte. Det er en forutsetning for at norsk lov skal oppfylle CRPD.
I dette høringssvaret presenteres vårt syn på spørsmål som ikke fremkommer i fellesuttalelsen. Vi vil også kommentere utvalgets menneskerettslige ståsted, herunder behandling av CRPD.
Stopp Diskrimineringen støtter:
- Generell dissens fra medlemmene Vibeke Erichsen og Jens Petter Gitlesen
- Dissens fra medlemmene Vibeke Erichsen og Jens Petter Gitlesen: Forbud mot
- Tvangsmedisinering. Tvangslovutvalgets egen gjennomgang av studier i kap. 10 Kunnskap om virkninger og bivirkninger, viser dessuten at faktagrunnlaget for tvangsmedisinering med psykofarmaka er for svakt til å oppfylle kriteriet om «stor sannsynlighet» for forbedring. Derimot er faren for skadevirkninger stor.
- Dissens fra medlemmene Vibeke Erichsen og Jens Petter Gitlesen: Forbud mot elektrosjokk uten eksplisitt samtykke. Vi støtter imidlertid ikke at det skal finnes en hjemmel for ECT i norsk lov, heller ikke for folk som ønsker det, se nedenfor.
Stopp Diskrimineringen viser til:
CRPD-komiteens anbefalinger til Norge, Concluding Observations 2019
- Inkorporere CRPD i norsk lov, og avskaffe lover i motstrid
- Avskaffe alle former for tvangsbruk og tvangsbehandling overfor mennesker med funksjonsnedsettelser, jf. artikkel 14 og 15.
- Etablerer klare og effektive prosessuelle garantier for mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder lovbestemmelser om beslutningsstøtte og effektive klagemekanismer, og sikrer at mennesker med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til juridisk rådgivning, herunder fri rettshjelp, og til obligatorisk og tilgjengelig informasjon om sine rettigheter.
- Trekke tilbake tolkningserklæringene til artikkel 12 og 14/25
FNs Spesialrapportør på funksjonshemmedes menneskerettigheter 2019
- Avsluttende uttalelse etter besøk i Norge, 11.10.19: I denne forbindelse oppfordrer jeg Regjeringen sterkt til å sørge for at den inneværende prosessen for lovendring garanterer at psykisk helsevern og sosiale tjenester ytes på grunnlag av fritt og informert samtykke. Jeg vil også gjenta min anbefaling om at Norge trekker sin fortolkende erklæring av artiklene 14 og 25 i CRPD.
FNs Spesialrapportør på tortur 2013
- «States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application«[1]
FNs Spesialrapportør på helse 2017
- World needs “revolution” in mental health care – The United Nations Special Rapporteur on the right to health, Dainius Pūras, has called for a sea change in mental health care around the world, urging States and psychiatrists to act with courage to reform a crisis-hit system built on outdated attitudes.[2]
Europarådets kommissær for menneskerettigheter 2015
- I sin rapport etter Norgesbesøk 2015, presiserer kommissær Nils Muižnieks, at medisinsk behandling må være basert på fritt og informert samtykke. Kommissæren kritiserer også Norges praktisering av ECT.
Stopp Diskrimineringen krever totalforbud mot ECT
- Norge må innføre et lovforbud mot ECT. Norge praktiserer i dag det mest risikable inngrepet norske borgere kan utsettes for, uten hjemmel i lov. For å sikre at ECT avskaffes, må det derfor eksplisitt forbys i straffeloven.
Begrunnelse: CRPD artikkel 25 d) krever fritt og informert samtykke. Personene som er i målgruppen for å bli utsatt for ECT-behandling, vil aldri oppleve at de kan ta beslutninger på fullt ut fritt grunnlag. De vil heller aldri ha full oversikt over risikoen ved ECT, dvs. fritt og informert samtykke er illusorisk.
I motsetning til utvalgets flertall, mener vi at desto mer alvorlig, inngripende og risikabelt et virkemiddel er, jo strengere må kravet til fritt og informert samtykke være. Vi kan ikke tenke oss en mer skremmende og traumatisk opplevelse, enn å bli utsatt for ECT. Alvoret er ikke forstått når den type feil som Norge beskriver i sitt svar til List of Issues 2018 fra CRPD-komiteen (sitert under), kalles «uønskede hendelser». Det å bli utsatt for dette, uten at man forstår hva som skjer og hvorfor, handler om tortur, jf. CRPD artikkel 15.
“A total of 33 reports in the period 1 July 2012–8 March 2018 dealt with undesirable incidents in connection with ECT. Sixteen of the reports concerned women and 11 concerned men. Six reports did not specify gender.
The reports concerned undesirable incidents at different stages of the administration of ECT. During ECT, the most frequent incidents were dental damage, medication errors, and incorrect voltage. After ECT, falls, ventricular fibrillation and unusual lethargy were most common. Despite the few incidents reported, we see that there may be potential for improvement in administering ECT.”
Det er ytterligere en trussel mot rettssikkerheten at dette foregår i det skjulte. Informasjonen foreligger offentlig, utelukkende fordi CRPD-komiteen har etterlyst data, jf. LoI 11. c)[3].
Tvangslovutvalget bygger på et foreldet menneskesyn i EMK og EMD
Stopp Diskrimineringen konstaterer at NOU 2019:14 om tvangslovgivning, i likhet med NOU 2014:10 om utilregnelighet, Ot.prp. 110 (2008-2009) og Prop L 45 (2012-2013) om endring av vergemålsloven, setter til side og til dels avfeier CRPD, og vektlegger isteden atskillig eldre konvensjoner hvor verdens største minoritet; funksjonshemmede, verken er nevnt eller tilstrekkelig hensyntatt. Utvalgets flertall uttaler selv at man: søker å forbedre svakheter i dagens ordninger i tråd med etablert menneskerettslig tenkning.
Tvangslovutvalget velger således i likhet med de nevnte lovforarbeidene, å legge hovedvekt på EMK; en konvensjon som ble vedtatt i 1950 og bærer tydelig preg av datidens tankegods og fordomsfulle holdninger til funksjonshemmede spesielt. EMKs artikkel 5 e) er åpenbart i motstrid med CRPD. Som utvalget selv skriver på s 508:
Beskrivelsen av unntaksgrunner i bokstav e er basert på diagnoser eller diagnosenære kriterier når uttrykksmåter som «persons of unsound mind, alcoholics or drug addicts»
Utvalget sier også at:
Terskelen er ikke høy. Det er anført at alt som blir definert som en sinnslidelse etter de internasjonale klassifiseringssystemene for medisinske lidelser, omfattes
Tilliten til medisinen var nesegrus da EMK ble til og er det fortsatt i EMD, noe utvalget også innrømmer i 7.3.3.2 Hvor langt går vernet? s. 176-177:
Menneskerettighetsdomstolens tradisjonelle utgangspunkt, som også blir gjentatt i nyere praksis, er at tiltak som finnes medisinsk nødvendige og forsvarlige som utgangspunkt ikke kan være i strid med menneskerettighetene: «Nevertheless, it is for the medical authorities to decide, on the basis of the recognised rules of medical science, on the therapeutic methods to be used, if necessary by force, to preserve the physical and mental health of patients who are entirely incapable of deciding for themselves and for whom they are therefore responsible. The established principles of medicine are admittedly, in principle, decisive in such cases; as a general rule, a measure which is a therapeutic necessity cannot be regarded as inhuman or degrading. The Court must nevertheless satisfy itself that the medical necessity has been convincingly shown to exist […].» 44 (vår understrekning og utheving)
EMDs forståelse av diagnosekriteriet «unsound mind» er nærmest et sirkelargument som på ingen måte trygger borgeres rettssikkerhet, s. 177:
«In the Court’s opinion, except in emergency cases, the individual concerned should not be deprived of his liberty unless he has been reliably shown to be of «unsound mind». The very nature of what has to be established before the competent national authority – that is, a true mental disorder – calls for objective medical expertise. Further, the mental disorder must be of a kind or degree warranting compulsory confinement. What is more, the validity of continued confinement depends upon the persistence of such a disorder […].»
Norge må respektere CRPD på linje med alle andre menneskerettskonvensjoner
Stopp Diskrimineringen minner om at Norge i første rapport til CRPD-komiteen, bedyrer:
Norges politikk for personer med nedsatt funksjonsevne følger prinsippene i denne konvensjonen. Tradisjonelt har nedsatt funksjonsevne vært sett på som en egenskap (sykdom, skade eller lyte) ved individet. Denne biologisk-medisinske forståelse har over tid blitt utfordret. Denne forståelsen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de utfordringer samfunnet rundt personen skaper.
Videre minner vi om at både denne og forrige flertallsregjering utallige ganger hevder å ha foretatt et paradigmeskifte. Dersom regjeringen skal ha troverdighet i at dette er mer enn festtaler og at regjeringen faktisk forstår hva et slikt skifte innebærer, er det nettopp de pågående prosesser rundt vergemålsloven og tvangslovgivningen som er prøvestenen.
Vi forventer at regjeringen står ved sine løfter og erkjenner at det er CRPD som skal legges til grunn i behandlingen av NOU 2019:14. I så fall gjenkjennes det at EMDs praksis bygger på tradisjonelle forestillinger om funksjonsnedsettelse som sykdom, og en ikke faktabasert nesegrus tillit til psykiatrien som i dag er under kritikk fra mange hold.
Utvalget erkjenner også flere steder i gjennomgangen av rettspraksis fra EMD i kap. 7, at denne er under endring påvirket av nyere FN konvensjoner; altså at EMDs tolkninger påvirkes av konvensjoner som ikke gir nye menneskerettigheter, men kun presiserer at universelle menneskerettigheter faktisk er universelle. Men som utvalget finner, omfatter denne innrømmelsen først og fremst Barnekonvensjonen, jf. s. 171:
EMD har i senere praksis lagt vekt på Barnekonvensjonen og Barnekomiteens tolkning av den. Det er dermed ikke gitt at EMD ville kommet til samme resultat i dag som den gang.
Med denne erkjennelsen blir det uforståelig at utvalget kan basere seg på EMD og feie til side CRPD, som er den nyeste og eneste konvensjonen som tar utgangspunkt i vår tids syn på mennesker med funksjonsnedsettelser, og legger det til grunn for tydeliggjøring av funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Det er grunn til å minne om at også menneskerettigheter er barn av sin tid. Selv om EMK artikkel 5 e) også legitimerer innesperring av løsgjengere, har Norge funnet det riktig å avskaffe slik lovgivning som er i utakt med dagens menneskesyn.
Videre, som nevnt over, ble verdens største minoritet ikke nevnt eksplisitt i noen av de tre (SP, ØSK og EMK) konvensjonene om universelle menneskerettigheter.
Først i 1994, i General Comment No. 5 fra ØSK-komiteen erkjennes det fra et FN organ at årsaken til at funksjonshemmede ikke er eksplisitt nevnt i de universelle konvensjonene, skyldes manglende bevissthet: 6. The absence of an explicit, disability-related provision in the Covenant can be attributed to the lack of awareness of the importance of addressing this issue explicitly, rather than only by implication, at the time of the drafting of the Covenant over a quarter of a century ago.
CRPD er på samme måte som kvinne- og barnekonvensjonene før den, en erkjennelse av behov for å tydeliggjøre menneskerettighetene; denne gang i et funksjonshemningsperspektiv.
Det er opplagt at EMD avsier dommer, og vil fortsette å gjøre det i lang tid fremover, som ikke har tatt innover seg en moderne menneskerettsstandard som sikrer ikke-diskriminering i forhold til alle menneskerettigheter, og at alle er like for loven uten unntak på noe grunnlag, slik det er slått fast i de universelle konvensjonene, og senere presisert i CRPD.
Stopp Diskrimineringen er i likhet med alle øvrige 124 NGOer som står bak Norges alternative rapport til CRPD-komiteen 2019, provosert over at Norge ikke respekterer CRPD og gir konvensjonen samme status som alle øvrige menneskerettskonvensjoner i norsk lov. CRPD er den eneste konvensjonen som ikke er skrevet inn i norsk lov og som det er legitimt å sette til side eller utelate helt, slik tilfellet er både i lovforarbeider og en rekke andre utredninger på ulike samfunnsområder.
Både nasjonalt[4], og internasjonalt[5] har norske myndigheter blitt oppfordret til å bringe norsk lovgivning i samsvar med CRPD, trekke tolkningserklæringene, inkorporere CRPD i norsk lov og ratifisere protokollen som gir individuell klagerett.
Vi tilslutter oss denne forståelsen av menneskerettighetene i St.meld.nr 10 (2014-2015) med adresse til norske myndigheter fra oss som trenger dette vernet:
Menneskerettighetene er individets rettigheter overfor myndighetene i landet, og det er myndighetenes ansvar at innbyggernes rettigheter blir ivaretatt. Menneskerettighetene gir dermed et vern mot maktmisbruk og er grunnleggende byggesteiner i et demokratisk samfunn. Hovedutfordringen i dag er å bidra til økt nasjonal etterlevelse av menneskerettighetsforpliktelsene. Utfordringen gjelder både mangel på etterlevelse av konvensjonsforpliktelser, økende avstand mellom vedtak i FNs politiske organer og oppfølgingen på hjemmebane, Mangelfull gjennomføring av forpliktelser kan skyldes manglende politisk vilje. Myndighetene i mange land ser på menneskerettighetene som en potensiell trussel mot sitt maktgrunnlag.
Det bør derfor være alarmerende når CRPD-komiteens landrapportør Mr. Buntan uttrykker sjokk over Norges holdning til funksjonshemmedes menneskerettigheter under høringen av Norge 25.-26.3.2019: I admit that I’m very shocked, but I will not talk in too detail that you do not intend to incorporate the CRPD into your domestic law, causing me to wonder if disability rights is, indeed, at the same and equal level of human rights when compared to other international human rights treaties that you ratify.
For Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
Berit Vegheim
[1] http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf
[2] https://www.ohchr.org/EN/NewsEvents/Pages/DisplayNews.aspx?NewsID=21689
[3] (c) Measures taken to ensure that any medical treatment is based on the free and informed consent of the individual concerned, and to prevent and protect persons with disabilities from forced medical treatment, including electroconvulsive therapy and involuntary admission (E/C.12/NOR/CO/5, para. 19 and CAT/C/NOR/CO/8, para. 22). In this regard, please indicate whether any monitoring and review mechanisms have been established. Please also provide gender-specific data on the types of injuries caused by electroconvulsive therapy;
[4] https://mrbloggen.com/2013/09/19/vi-har-blitt-fullverdige-borgere/
http://www.dagbladet.no/kultur/udnbspbekrefter-at-norge-ikke-er-et-foregangsland/63970807 .
http://www.dagbladet.no/kultur/myten-om-norge-som-foregangsland-pa-menneskerettigheter/63949573
http://www.dagbladet.no/kultur/vi-prioriterer-menneskerettigheter/63961465
[5] I tillegg til CRPD-komiteen, UPR 2014 og 2019.