Til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité
Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen)
Stopp Diskrimineringen ble stiftet i 2002 for å jobbe for et effektivt diskrimineringsvern for alle mennesker med funksjonsnedsettelser.
Vi som står bak stiftelsen har spesialisert oss på anti-diskrimineringslovgivning etter å ha fulgt med i utviklingen internasjonalt på dette feltet de siste 15-20 år, og studert andre lands erfaringer med ulike typer rettslig diskrimineringsvern.
Stopp Diskrimineringen vil med dette innspillet henlede komiteens oppmerksomhet på betydningen av å se bestemmelser om universell utforming av eksisterende bygg i plan- og bygningsloven, jf. forslaget til ny § 31-4, i sammenheng med plikten til universell utforming i § 9 i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, forkortet DTL.
Tidsfrister gir forutsigbarhet for pliktsubjektene og styrker diskrimineringsvernet
Ved vurdering av om et tiltak påfører pliktsubjektet en uforholdsmessig byrde etter § 9 i DTL, vil ett spørsmål stå helt sentralt:
Hvor mye kan man forvente etter hvor lang tid?
En tidsfrist for når det endelige målet skal nås, vil gjøre vurderingsgrunnlaget atskillig mer solid og forutsigbart. Jo nærmere tidsfristen, desto mindre vekt kan legges på kostnadsbyrden. Dette var også Syseutvalgets argumentasjon i forhold til fastsettelse av tidsfrist ift. eksisterende bygg. Etter fristens utløp, skulle uforholdsmessighetsvurderingen falle bort. Pliktsubjektet har da hatt mange år på seg til å oppfylle lovens krav.
Vi vil understreke at det er nettopp av hensyn til de store kostnader oppfyllelse av aktivitetsplikten kan innebære, at det er nødvendig med forutsigbarhet og planmessig styring etter en fastsatt tidsplan.
Aktivitetsplikten i § 9 i DTL er viktig, men i praksis vil det være slik at investeringer styres av sterkere føringer, enn generelle pålegg. Pliktsubjektene vil derfor primært se hen til sektorlovgivningen for å avgjøre hvor sterke føringer de er pålagt, og hvilke tiltak som kreves av dem.
Slik hjemmelen for pålegg om universell utforming er utformet i § 31-4, legges det altfor svake føringer for å sikre at dette ikke skal ta mange tiår.
Tidsplaner viser at kravene er reelle og skal tas på alvor. Uten tidsplan viser erfaring fra andre land at alt fortsetter som før. Hele suksessen til ADA-lovgivningen i USA (Americans with Disabilities Act) kan forklares med at loven inneholdt en handlingsplan med tidsfrister.
Uten tidsfrister for bygg, vil den individuelle klageretten og LDOs initiativrett etter § 9, være nærmest illusorisk. Begrenset av uforholdsmessighetshensynet er det svært lite som kan oppnås i sektorer hvor det hovedsakelig vil dreie seg om store og tunge investeringer.
Behov for milepælsplaner basert på hva tiltaket koster
Internasjonalt finnes det gode modeller for utforming av fleksible tidsplaner. Regjeringens varslede opplegg med prioriteringer etter kategori bygg, er for så vidt en slik modell. Vi vil imidlertid presisere her at det blir feil å lage planer som bare er basert på kategori bygg.
Særlig fordi universell utforming av IKT knyttet til bygg, skal hjemles i sektorlovgivningen i stedet for i DTL, kreves det en annen tilnærming. Svært mye kan gjøres inne i et bygg, for å sikre universell utforming uten store kostnader. Dette gjelder ikke bare for IKT-området, men også fysisk utforming mht. lys- og lydforhold, kontrast- og fargevalg, skilt, merking av trapper og glassflater, forsering av trinn og små trapper mm. Vi forutsetter at det offentlige stiller strenge krav til kontinuerlig universell utforming i eksisterende bygg og av uteområder.
Behov for sterkere føringer
Stopp Diskrimineringen mener at de føringer som ligger i forslaget til ny plan- og bygningslov på langt nær er sterke nok til å sikre diskrimineringsvernet i § 9 i DTL.
Uten klare føringer på at det skal komme pålegg om universell utforming av eksisterende bygg, står vi i realiteten igjen med bruk av handlingsplaner som virkemiddel for økt tilgjengelighet til bygg. Fortiden har vist at det kreves nye og sterkere styringsverktøyer, noe som ble solid dokumentert i NOU 2001:22 Fra bruker til borger.
Stopp Diskrimineringen ber derfor Stortinget om å vedta at tidsfrister og standarder må forskriftsfestes.
Forskriftene må inneholde:
- milepælsplaner med tidsfrister basert på kostnader, nytteverdi mv.
- endelige tidsfrister for eksisterende bygg, ev. for hver kategori bygg
Stopp Diskrimineringen tar videre opp forslag i NOU 2001:22, kap. 21.4.2, om at det må utarbeides tidsplaner for universell utforming av arbeidsbygninger
Vi erkjenner behovet for å skille mellom store og små, og offentlige og private virksomheter, men mener at hensyn til størrelse må kunne innarbeides i forkrifter.
Oslo, 26.9.08
For Stopp Diskrimineringen
Berit Vegheim
daglig leder
berit@stopdisk.no
Mobil: 99582825