Her er et foreløpig skriftlig innspill som vi ønsker å utdype på møtet. Møtet vil vise om innspillet trenger ytterligere klargjøring.
Utfra svaret vi mottok, forstår vi at dere ikke har brukt offisielle skriftlige kilder, men støttet dere på oppfatninger fra dem dere har hatt dialog med.
Vi har både synspunkter på enkelte ord som vi savner, eller som er forklart mangelfullt eller feil, og ord som ikke bør passere fordi de er fordomsfulle.
Ord som fordomsfullt brukes om/utsier noe om funksjonshemmede
Døvstum
Døvstum Nesten ingen døve er stumme (uten taleevne). Begrepet oppleves av mange døve som negativt fordi det gir et inntrykk av at døve ikke kan produsere meningsbærende ytringer, noe som er fullt mulig på tegnspråk. Begrepet døvstum skal ikke brukes.
Dette begrepet er dessverre en overlevning fra en grusom fordomsfull fortid og absolutt ikke faktabasert. Dere skriver at «begrepet oppleves av mange døve» og med det fremstår rådet som noe subjektivt begrunnet. Døvhet (hørselssansen) har ikke noe med stumhet (taleevnen) å gjøre. Døve kan ha ulik motivasjon for å velge å la være å bruke tale, fordi de ikke har kontroll på hvordan det høres ut, reaksjoner fra andre og ikke minst fordi de faktisk vil snakke på egne premisser fullt og helt. De fleste stumme er ikke døve, og de fleste stumme er faktisk heller ikke stumme fordi de mangler taleevnen biologisk. Videre er stumhet gjerne forårsaket av traumer og tilbaketrekning, og heller ikke det har noe med hørsel å gjøre. Vi anbefaler NRK å ta kontakt med fagekspertise for å få ytterligere fakta.
Funksjonsmangfold / funksjonsvariasjon
Funksjonsmangfold / funksjonsvariasjon Fysisk og kognitivt fungerer vi alle ulikt. Det er vanlig å bruke uttrykket «mennesker med nedsatt funksjonsevne» om en gruppe, men variasjonen og graden av folks funksjonsevne er så mangfoldig at det er vanskelig å lage en avgrensning. Folks funksjonsevne kan variere i løpet av livet og være situasjonsbetinget. Ved å bruke funksjonsmangfold / funksjonsvariasjon skapes et større «vi».
Spørsmålet er om dette er tydelig nok formidlet? Når vi snakker om mangfold og variasjon, er det i andre sammenhenger enn når vi snakker om den individuelle egenskapen. Vi ser ofte eksempler på at man tar i bruk disse begrepene som synonymer med funksjonsnedsettelse eller funksjonshemning: «mennesker med funksjonsvariasjon». Begrepene mangfold og variasjon blir altså ikke begreper som skal favne hele befolkningen som når vi snakker om at vi vil ha etnisk mangfold, men forbeholdes isteden som betegnelse på gruppen funksjonshemmede.
Da har man ikke forstått at det er like galt som om vi skulle funnet på å si: «en person med livssynsvariasjon/etnisk mangfold». Det ville kanskje bli tydeligere om dere brukte en analogi her. For eks.: Vi bruker funksjonsmangfold/funksjonsvariasjon på samme måte som vi bruker etnisk mangfold, livssynsmangfold, aldersvariasjon for å favne om mangfold og variasjon i hele befolkningen.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse er nedsatt kognitiv funksjon eller bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon.
Begrepet funksjonsnedsettelse er synonymt med nedsatt funksjonsevne eller redusert funksjonsevne.
Definisjonen mangler nedsatt psykososial funksjonsevne, se om dette under.
Funksjonsfrisk et IKKE-begrep
Funksjonsfrisk Begrepet blir ofte brukt som motpol til funksjonshemmet, men kan bli oppfattet som støtende fordi det motsatte av det å være frisk, er å være syk.
Igjen er begrunnelsen ikke faktabasert, men tilskrives en subjektiv opplevelse hos oss.
Dette begrepet har vi vanskelig for å tro at noen organisasjoner av funksjonshemmede har klarert. Det vitner om at man ikke har forstått hva de øvrige begrepene faktisk innebærer av skifte i tenkemåte ved innføring av begrepet funksjonshemmet i St.meld. 88 (1966-67).
Hvis majoriteten betegner seg selv som friske, MÅ det nødvendigvis bety at vi er det motsatte, syke. Sykdom kan være årsak til nedsatt funksjonsevne, men kun en av svært mange årsaker (lyter, syndromer, skader, ulykker, traumer osv. Det hjelper lite å definere begreper som funksjonsnedsettelse og funksjonshemning for å få folk til å forstå at vi hemmes av omverdenen, dersom man samtidig insisterer på å bruke frisk om majoriteten.
Funksjonsfrisk er majoritetens språk på samme måte som man har insistert på at homofile var syke, at kvinner og svarte var biologisk underlegne, og at alle ikke kristne er overtroiske og ikke rettroende osv. En sterkt undertrykkende begrepsbruk som definerer en gruppe på en måte som gruppen ikke kan forsvare seg mot.
Psykiske lidelser vs. psykososial funksjonsevne
Psykiske lidelser er en samlebetegnelse for sykdommer og tilstander som påvirker tanker og følelser. Psykiske lidelser medfører ofte nedsatt funksjonsevne i dagliglivet og kan skape ubehag, også fysisk, som reduserer livskvaliteten. Psykiske lidelser medfører ofte endring i atferd, men ikke bestandig. Samlebetegnelsen «psykiske lidelser» er svært omfattende og dekker et vidt spekter av tilstander, som for eksempel angst, schizofreni, paranoia og bipolar.
Som vi påpeker i mail 3. juni 2015 (nederst i mailen med dette vedlegget) la vi inn begrepet psykososial i vår ordliste som ble sendt NRK den gang. Når begrepet ikke er kommet inn enda, skjønner vi at den medisinske tenkemåten sitter fast i NRK.
I dag brukes begrepet psykososial i alle miljøer som har skiftet ut sykdomsparadigmet med en sosial modell, også av mange i BBC.
Dette handler igjen om fortidens syn på funksjonshemmede som syke, og på samme måte som kvinner, homofile og svarte, kjemper vi en kamp mot en medisinsk og naturvitenskapelig forståelse av funksjonshemning. Psykososial funksjonsnedsettelse er ofte påført av omgivelsene, traumer pga. incest, systematisk mishandling, svik, kriser eller opplevelser i psykiatrien selv. Fortsatt vet vitenskapen svært lite om de biologiske årsaksfaktorene, men vi vet desto mer om de psykososiale. Vi utdyper gjerne hva skillet innebærer.
Dessverre kan ikke en ordliste alene påvirke journalistikken, og det er et sterkt behov for å bevisstgjøre journaliser ikke bare om hvordan de omtaler, men også fremstiller oss og våre interesser, velger vinklinger og temaer som ansvarlig folkeopplyser. Vi viser til CRPD-komiteens kritikk av Norge i vår første mail 9.9.21 til språksjefen.
Begrepene tilgjengelighet og tilrettelegging er generelle begreper som ikke kan avgrenses til noe eller noen
Når tilgjengelighet og tilrettelegging inkluderes og defineres slik det er gjort i ordlisten, fremstår det som om disse begrepene er spesielle og reservert for en bestemt gruppe i samfunnet: funksjonshemmede.
Innskrenker vanlig språkbruk
Det blir feil å avgrense allmenne og generelle begreper på en slik innskrenkende måte når målgruppen for veiledningen er NRKs journalister og andre ansatte, og ikke designere, arkitekter, IT-folk eller andre knyttet til fagmiljøer som har som oppgave å ha hensynet til bestemte befolkningsgrupper i tankene.
Forklaringene som gis bidrar mer til å villede og innskrenke språkbruk på en måte som vi vil anta at journalister vil oppleve som begrensende og utidig innblanding i dagligdags språkbruk. Vi er enige med professoren som deltok i Dagsnytt 18 da listen ble lansert, at det er provoserende å advare mot å bruke et ord som tilrettelegging. Vi utdyper dette i eget avsnitt nedenfor.
Det kan ikke ha vært målet. Etter vår oppfatning bør begreper og begrepsforklaringer i denne ordlisten på samme måte som den flerkulturelle, reserveres til begreper som knyttes til eller brukes om funksjonshemmede spesielt, eller er direkte fagterminologi som f.eks. begrepet universell utforming.
Alle mennesker er avhengig av tilrettelegging
Videre vil vi poengtere at når begrepene fremstår på en slik snever og eksklusiv måte, vedlikeholdes og skapes det implisitt et inntrykk av at det bare er funksjonshemmede som trenger tilrettelegging for å kunne leve og utfolde seg i samfunnet, ikke hele befolkningen. Dette er en av de fordommene funksjonshemmede hele tiden må kjempe imot ved å vise til at selve samfunnsvirksomhetene består i konstant tilrettelegging for alle i alle aldre, i alle livssituasjoner, i alle livsfaser, med alle interesser og etter enhvers økonomiske evne.
Det tilrettelegges for turister, for opplevelser, fri utfoldelse, for trening, for ferdsel i natur, og ellers i opparbeidede og bebygde arealer for gående, syklende og kjørende, for barnefamilier (barnehage, SFO, barnetrygd, arbeidstid, lekeplasser) og for alle som foretrekker kjøpesenter fremfor gater, for politikere, for akademikere, for journalister osv., for store arrangementer og for statsbesøk osv. Og for å ytterligere poengtere at funksjonshemmede uansett ikke skiller seg ut mht. krav på løsninger, tilrettelegges det overalt for VIPer og artister med deres egne fasiliteter og helt spesielle behov. Heldigvis tilrettelegges det for at vi alle skal kunne bruke strøm, internett, telefon, og nyte NRK og andre medier.
Alle mennesker må ha tilrettelegging for å oppnå tilgjengelighet, ellers kan vi ikke eksistere. Vår anbefaling er derfor å sløyfe disse generelle begrepene.
Hovedvekt fysiske forhold
Vi vil også påpeke at det fremgår nokså tydelig at innspillene dere har fått, har hatt hovedfokus på fysisk miljø. En slik forankring av begreper i fysiske forhold, gir mening om begrepene brukes av aktører som primært er opptatt av å endre fysiske forhold som trappetrinn og inngangspartier. Men det blir en for snever tilnærming dersom begrepene skal ha gyldighet utover en bestemt type funksjonsnedsettelse.
Misvisende forklaring på begrepet Tilgjengelighet:
Tilgjengelighet er det at bygg, uteområder, produkter, programmer eller tjenester er universelt uformet eller har en form for tilrettelegging. En hovedinngang med trappetrinn er tilgjengelig for barnevogner hvis det også finnes en rampe. Et TV-program er tilgjengelig for hørselshemmede hvis det er tekstet eller tegnspråktolket.
For en journalist vil denne forklaringen som er lagt tett opp til definisjonen av universell utforming som sagt fremstå som om ordet tilgjengelighet er blitt et spesielt begrep primært knyttet til funksjonshemmede, og spesielt fysiske forhold.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at det kan være villedende å trekke inn ordet «programmer» uten nærmere forklaring, siden det helt klart vil tolkes som TV og radioprogrammer når det er NRK som bruker ordet. Programmer i den betydningen av ordet som er ment i den definisjonen dere siterer (dvs. fra definisjonen av universell utforming), betyr ikke programmer i TV og radio, men betegner all slags innsatser og tiltak innen alle samfunnssektorer (fra engelskspråklig).
Vi foreslår over at begrepet sløyfes i denne ordlisten. Om man skal gå inn i dette, ville det vært naturlig å trekke frem informasjon og formidling i forklaringen, siden det er NRKs kjernevirksomhet. Svært mange mennesker er informasjons- og kommunikasjonshemmede i en eller annen grad. Ofte er det språkbruken: fagterminologien, fremmedord som er utilgjengelig for folk i ulike aldre, ulik bakgrunn, yrker osv. Altså et begrep som brukes ift. hele befolkningen.
Feil forklaring på begrepet Tilrettelegging:
OBS Tilrettelegging, det å legge til rette, er å planlegge eller tilpasse produkter og tjenester til en gruppe eller til enkeltpersoner. Hensikten med tilrettelegging er å gjøre det mulig for en person eller en gruppe å klare seg selv uten bistand. Tilrettelegging kan være å kjøpe et spesialtastatur til en ansatt eller å tilby bestilling av flybilletter over telefon for dem som ikke klarer å gjøre det over nett. Det er bedre å bruke begrepet «tilgjengelighet» eller «universell utforming» der det er mulig.
Merking av ordet tilrettelegging som gult, må bero på en misforståelse, som igjen har sammenheng med at begrepet låses til et avgrenset bruksområde: produkter og tjenester. Tilrettelegging kan skje i hele samfunnslivet, av all menneskelig aktivitet og i alle situasjoner, jf. det vi har sagt over.
Det er to store feil i denne definisjonen. Det er helt feil at hensikten med tilrettelegging hevdes her å være at folk skal klare seg uten bistand. Snarere tvert i mot, særlig om vi snakker om individuell tilrettelegging. Da er ofte snakk om å skreddersy ordninger, deltakelsesbetingelser, aktivitets- og fritidstilbud osv. for den enkelte med eller uten funksjonsnedsettelse (se eks. vi ga over). Tilrettelegging kan kreve enorm bistand fra andre og har ingen ytre grenser i så måte. Begrepet i seg selv utsier ingen ting om grad av bistand og selvstendighet.
Tilrettelegging kan være både av individuell og generell karakter og omfatter alt fra det dere har i tankene (hjelpemidler og fysiske ting), til bruk av mennesker og dyr for dem som trenger det. For funksjonshemmede kan tilrettelegging typisk være en personlig assistent som bistår i dagliglivet, eller en funksjonsassistent som bistår på arbeidsplassen. Eller tilrettelegging kan være bruk av førerhund, ledsager, tolk, guide osv. Tilrettelegging av mer allmenn karakter som at folk mottar og krever god personlig servise, individtilpassede løsninger på ulike områder, gode arbeidsvilkår, personlige trenere, livsstilsterapeuter osv. VIPers bruk av personlig assistent og coaching er et eksempel vi ofte refererer til for å vise at heller ikke personlig tilrettelegging er en «spesielt» fenomen for funksjonshemmede. Men i dagens samfunn er personlig bistand blitt normalt jf. personlig trener, coach, terapeut osv.
Det er helt feil at hensikten med tilrettelegging er synonym med hensikten med universell utforming, slik vi ser at det er blitt forstått her. Derfor blir også denne veiledningen til journalister helt feil: Det er bedre å bruke begrepet «tilgjengelighet» eller «universell utforming» der det er mulig.
Det er ikke bedre, fordi begrepene ikke er synonyme. Tilrettelegging er et virkemiddel for å oppnå økt tilgjengelighet på en eller annen måte.
Universell utforming – en rettslig standard
Derimot er begrepet universell utforming (som er en av flere former for generell tilrettelegging), et nærmere definert begrep med meget innskrenket betydning. Det er fagterminologi, også innen juridisk terminologi. Denne definisjonen ser vi er hentet fra en skriftlig kilde og sammenfaller bra med den offisielle:
Universell utforming (UU) er det at et bygg, uteområder, produkter, programmer eller tjenester er utformet på en måte som gjør at alle kan bruke det i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing eller tilleggstjenester. Et eksempel på universell utforming er det at inngangsdøren til et bygg ligger på bakkeplan, uten trapp eller høye terskler. Da kan alle komme seg inn gjennom hovedinngangen. Universell utforming er lovregulert.
Hensikten med universell utforming er nettopp å redusere behov for bistand fra andre. Siden universell utforming også er gjort til en rettslig standard i norsk lov, må man absolutt ikke råde journalister til å bytte ut det helt upresise, flytende og altomfattende begrepet tilrettelegging med universell utforming.
For å si det enkelt, det er et mindre problem og mer korrekt om journalister bruker tilrettelegging i alle sammenhenger, fordi de ikke kan noe om forskjellene på begrepene og de konkrete standardene som ligger til grunn for universell utforming, enn at de påstår at noe er universelt utformet som egentlig er et brudd på norsk lov.
Vi forutsetter at journalister som faktisk skal lage en sak om universell utforming, undersøker hva dette virkemiddelet går ut på, at det er en rettslig standard og hvilke krav som må være oppfylt etter loven.
Oslo, 2.12.2021
Med vennlig hilsen
Berit Vegheim
Stopp Diskrimineringen