Fra Stopp Diskrimineringen
Vi takker for invitasjon til å komme med innspill om mandat og forslag til tiltak.
Stopp Diskrimineringen er en stiftelse av funksjonshemmede, etablert i 2002, med formål å arbeide både lovteknisk og interessepolitisk for et sterkt og effektivt diskrimineringsvern. Diskriminering innebærer handlinger som omfatter alt fra nekt av varer og tjenester til vold og overgrep, herunder hatkriminalitet. Videre har vi spesialisert oss på sivile og politiske menneskerettigheter. Vi kartlegger diskriminering og hatkriminalitet i Norge, herunder medias fremstilling av funksjonshemmede, tilbyr undervisning og kompetanse, samt gir bistand til folk som vil klage på diskriminering, se vedlagte PP med stikkordspresentasjon av oss. Vedlagt er de mest sentrale overordnede innspillene vi har avgitt til norske myndigheter som vil demonstrere hva vi står for og våre krav. Alle knyttet til stiftelsen har lang fartstid i funksjonshemmet-bevegelsen.
40 år etter FNs år for likestilling av funksjonshemmede –
20 år etter Manneråkutvalgets likestillingsstrategi
Selv om utvalget nå har blitt omdøpt til et likestillingsutvalg, finner vi grunn til å dele vår oppfatning om status for norsk likestillingspolitikk. At ministere i 2021 – 20 år etter Manneråkutvalget la frem NOU 2001.22 Fra bruker til borger, oppnevner et likeverdsutvalg, kan sammenlignes med at regjeringen 20 år etter likestillingsloven ble innført i 1979, skulle ha oppnevnt et utvalg for utrede kvinners stilling i et likeverdsperspektiv. Helt utenkelig.
Når dette kan skje, skyldes det at de fleste norske politikere, inklusive likestillingspolitikere, har svært lite kunnskap om, innsikt i og engasjement for likestillingspolitikk for funksjonshemmede. Vi blir i motsetning til andre diskrimineringsgrunnlag, primært behandlet utfra et likeverdsperspektiv, dvs. legitimering av egne standarder. Vi minner om CRPD-komiteens kritikk av Norge, jf. CO 2019:
(d) At det ikke er god nok framdrift for å erstatte den medisinske modellen for funksjonsnedsettelse med den menneskerettslige modellen,.
Vi har siden 2002 kartlagt og dokumentert at mens kjønn, etnisitet og seksuell orientering har stått i fokus for likestillings- og mangfoldspolitikken, forskningen, mediene og i samfunnet for øvrig, har funksjonshemmede systematisk blitt ignorert og ikke regnet med. Til tross for at funksjonshemmede er Norges største minoritet, regnes vi ikke med i mangfolds- og minoritetspolitikk.
Norges menneskerettslige forpliktelser CRPD må legges til grunn
Norge har forpliktet seg til å oppfylle internasjonale menneskerettsforpliktelser som verken er hensyntatt i prosessen eller i mandatet til utvalget.
CRPD er som kjent ikke skrevet inn i norsk lov. Dette har gitt seg utslag til nå med at norske regjeringer velger å se bort fra CRPD i en rekke viktige utredninger på flere områder, se vår oversikt vedlagt. Det er likevel oppsiktsvekkende at mandatet til dette utvalget ikke viser til at utvalgets i sitt arbeid må se hen til Norges forpliktelser eter CRPD jf. utredningsinstruksens kap 2. Selv om utvalget ikke er ansvarlig for prosessen, anser vi at våre synspunkter har direkte betydning for utvalgets anbefalinger til fremtidig likestillingspolitikk.
CRPD artikkel 4.3 pålegger statspartene aktiv involvering:
«I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.»
Til utvalgets informasjon, skiller CRPD seg fra tidligere menneskerettskonvensjoner ved at aktiv involvering av målgruppen er gjort til en eksplisitt forpliktelse. Til tross for dette, har Regjeringen Solberg verken konsultert eller involvert funksjonshemmedes organisasjoner i prosessen som ledet til oppnevning av et likeverdsutvalg i år. Vi vet fortsatt ikke hvem sine interesser som er lagt til grunn for oppnevningen av detteutvalget. Men vi konstaterer at ingen av funksjonshemmedes organisasjoner har bedt om det. Vi har sett at det har utviklet seg en praksis de senere årene med å ignorere funksjonshemmedes egne interessepolitiske aktører og krav, jf. den samstemte kritikken av strategi og handlingsplan for funksjonshemmede. Dette speiles både i mandat og sammensetning, se nedenfor.
Vi ber utvalget presisere forpliktelsen til å etterlevelse CRPD artikkel 4.3.
Representativitet – fare for slagside
Utvalget speiler ikke heterogeniteten i kategorien funksjonshemmede.
Som nevnt ovenfor, er det en bekymringsfull utvikling at myndighetene verken respekterer eller forstår betydningen av representativitet av funksjonshemmedes egne stemmer i oppnevninger til utvalgsarbeid som krever spesiell kompetanse på tvers av funksjonsevne. Dette utvalget er svært skjevt satt sammen, både med tanke på majoritets-minoritetsstemmer og med tanke på mangfoldet i målgruppen. Det er nærliggende å sammenligne med at et utvalg om etnisk likestilling, bare skulle bestå av representanter for ulike muslimske retninger i tillegg til den etnisk norske majoriteten.
Som en god bekjent av undertegnede, og FNs første spesialrapportør for funksjonshemmedes rettigheter, Bengt Lindkvist, slo fast, funksjonshemmede har ingen ting annet til felles enn diskriminering. Vår erfaring er at fravær av stemmene til informasjons- og kommunikasjonshemmede får store konsekvenser for resultatet. For eksempel skal utvalget vurdere betydningen av teknologi, uten at noen i utvalget har kunnskap fra dette ståstedet.
Husk at dette er en gruppe som utgjør en svært stor andel av kategorien funksjonshemmede og favner om både folk med dysleksi ol., sansetap (syn-hørsel), kognitive (fx. ADHD, autisme-spekteret, afasi, syndromer som Downs, Retts osv.) og psykososiale funksjonsnedsettelser. Samtlige har til felles at majoritetssamfunnets krav ikke er tilpasset mangfoldet av måter å forstå og tolke omverdenen på. Mens bredde- og høyde perspektivet er lett å gripe og bruke, er informasjons- og kommunikasjonsbarrierer atskillig mer utfordrende å gripe, og oftest kommer det i bakgrunnen.
For eksempel kjemper vi fortsatt for å få rettet opp hullene og slagsidene i diskrimineringslovgivningen, jf. vårt innspill til LDO vedlagt. Syseutvalget hadde ingen med erfaringskunnskap på kommunikasjons- og informasjonsbarrierer. I politikk og formidling generaliseres det svært ofte ut fra fysisk funksjonshemmede, noe vi kan levere utvalget solid dokumentasjon på, dersom utvalget ønsker det. Det vil kreve ekstra høy bevissthet om faren for slagsider i utvalget, siden ingen fra denne store gruppen er representert.
Det er viktig at utvalget hele tiden er seg bevisst hvem dataene dere bruker, faktisk gjelder for, og hvilke faktorer som er målt. De fleste kvantitative mål på likestilling og deltakelse, herunder universell utforming, har kun relevans for en eller et par typer funksjonsnedsettelser. Her er et par eksempler på påstander som ofte vises til.
X % skoler er ikke tilgjengelige for funksjonshemmede mens de faktorer påstanden er basert på, kun er relevante for bevegelshemmede. Verken kommunikasjonsform i skolen, læringsressurser/læremidler, læringsmetoder, faglærersituasjon, fritak fra fag som medfører ufullstendig fagkrets mv. er inkludert i dette prosenttallet. For noen grupper som personer som er døve, døvblinde og som har ulike kognitive og nevrologiske funksjonsnedsettelser er opptil 100 % av skolene utilgjengelige.
64 % frafall i videregående skole
Dette er basert på data fra en undersøkelse som igjen kun teller fysisk funksjonshemmede. Unødvendig å presisere at tallet er atskillig større for personer som har en del andre typer funksjonsnedsettelser. Videre regnes psykososiale funksjonsnedsettelser sjelden med i kategorien, men betraktes og omtales som psykisk syke/lidelse osv. De fordommer og menneskerettsbrudd denne gruppen møter, er fortsatt ikke erkjent i samfunnet.
Likestillingskamp gjennom flere tiår
Ha oversikt over de store linjene i politikken så langt, både løftene, målene og gapet mellom idealene og realitetene – og ikke minst; hvilke mål funksjonshemmede selv har hatt, og fortsatt jobber for. Husk at vi er mange som har jobbet likestillingspolitikk fra 70-tallet til nå. Vi er mange som har kjempet utallige kamper under skiftende regjeringer, og har kunnskap om hvilke mål som ble nådd, men som er lagt vekk og løftebrudd.
Her kan vi trekke frem ambisiøse mål på 60, 70 og 80-tallet om likestilling i samfunnet, som vi ser gå i revers på flere områder. Det har aldri vært flere som bor i institusjonsaktige boliger enn nå, aldri vært flere segregerte elever enn nå, aldri vært flere som tas ut av klassen og nabolaget som følge av brutte løfter og av at politikk føres på majoritetens premisser og på vegne av oss.
CRPD, sivilsamfunnets rapport, LDOs rapport, CRPD-komiteens og spesialrapportørens bekymring og tilbakemelding til Norge, bør være rettesnor for utvalget. Norge har fått flengende kritikk både for at funksjonshemmedes rettigheter har lavere status enn andre menneskerettskonvensjoner og for å ikke ha kommet lenger i skifte fra den medisinske modellen til et menneskerettighetsperspektiv.
Fortsatt er det medisinske definisjoner og forståelser som legges til grunn for kartlegging, forskning, statistikk og faglig formidling om funksjonshemmedes levekår og status i samfunnet, inklusive studier om diskriminering.
Vi har noen anbefalinger
Gjør rede for:
Hvem snakker dere på vegne av? Herunder majoritets vs. minoritetsperspektiv
Hvem sine interesser har dere i tankene – hva som er best for andre?
Hvem har dere ikke regnet med/valgt å utelate?
Hvem snakker dere med og hvem har dere ikke snakket med?
Hva er grensene for kompetansen?
Oppfyller utvalgets anbefalinger og forslag CRPD?
Våre krav til overordnede grep i likestillingspolitikken
Stopp Diskrimineringen og Uloba har fremmet krav til likestillingsministrene i 2019 og 2020, se vedlagte brev, hvor vi krever en maktutredning som følge av at funksjonshemmede har vært systematisk utelatt fra en rekke sentrale utredninger av makt, demokrati, likestilling, representativitet osv.:
- Hensynet til funksjonshemmede må komme inn i all politikk som tar sikte på å fremme likestilling og mangfold, og hindre diskriminering og ekskludering.
- Menneskerettsperspektivet må inn som premiss i all politikk: mainstream og funksjonshemmet-spesifikk
- Overvåking av CRPD artikkel 4 Tildeling av ansvar til en offentlig instans for løpende dokumentasjon av strukturell diskriminering av funksjonshemmede sammenlignet med resten av befolkningen
- Igangsette «Maktutredning» for å dokumentere funksjonshemmedes posisjon i samfunnet bl.a. politsk ulikhet, grad av og årsaker til utenforskap, samt foreslå menneskerettsbaserte tiltak for å øke reell innflytelse og sikre likestilling på linje med andre minoriteter og majoritetsbefolkningen
- Sikre at kunnskapsgrunnlaget for likestillings- og diskrimineringspolitikk i vid forstand ikke har systematiske utvalgsskjevheter og kunnskapshull
- Stille krav til reelt mangfoldsperspektiv i innsatser for likestilling og representativitet i demokratiske prosesser, rekrutteringspolitikk, forskningsprogrammer mv.
- Strategier og tiltak mot, og offentlig finansierte forskning og undersøkelser om gruppefiendtlige holdninger/hatkriminalitet, må inkludere funksjonshemmede
Dokumenter
Våre innspill vedlagt
Innspill til LDO 2020
Innspill straffelovrådet 2021
Innspill Ytringsfrihetskommisjonen 2020
Brev til likestillingsminister Trine Skei Grande 19.6.2019
Brev til likestillingsminister Abid Q. Raja 19.2. og 13.4.2020
Høringsuttalelser til NOU 2011:18 Struktur for likestilling
Høringsuttalelse til NOU 2015:12 Politikk for likestilling
Dokumentasjonsnotater om systematisk utelatelse av funksjonshemmede
Sammenstilling: Forskning og utredning om fordommer, ytringsfrihet og hatytringer
Notat om fakta om art og omfang av hatkriminalitet/hatytringer
Liste over den systematiske utelatelsen sentrale utredninger og meldinger:
NOU 1999:27 Ytringsfrihed bør finde sted
NOU 2003:19 Maktutredningen
NOU 2011:18 Struktur for likestilling (Skeieutvalget)
NOU 2015:12 Politikk for likestilling (Skeieutvalget)
Meld St. 38 (2014-2015) Open og opplyst
Meld St. 25 (2016-2017) Humaniora i Norge
Meld St. 13 (2018-2019) Muligheter for alle. Fordeling og sosial bærekraftMeld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft
Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft
Meld. St. 17 (2018-2019) Mangfald og armlengds avstand. Mediepolitikk for ei ny tid
Ytringsfrihetskommisjon (en oppnevnt senere)
Andre innspill
(ettersendes om utvalget skal uttale seg på disse områdene)
Høringsuttalelser og innspill om diskrimineringslovgivningen og hatkriminalitet siden 2005.
Likestillingsforskning og formidling i akademia, behov for menneskerettsbaserte definisjoner og statistikk om funksjonshemmede.
Høringsuttalelser/innspill CRPD, endring av vergemålsloven, ny tvangsbegrensningslov, NOU 2015:2 Å høre til, NOU 2016:17 På lik linje, mediepolitikk, aktiv dødshjelp,
Dokumenter utvalget må vektlegge
NOU 2001:22 Fra bruker til borger – En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer, særlig kap. 2, 3, 4, 5, 6, 19 og 21 (merk utvalgets hovedkonklusjon i 21.1 s. 294-95 i trykt utg (s. 425-27 i elektronisk utg)
CRPD + dokumenter fra høringen av Norge i 2019 (disse finnes på norsk):
CO fra CRPD-komiteen
Alternativ rapport fra sivilt samfunn (koordinert av FFO på vegne av 125 organisasjoner)
LDOs rapport
NIMs rapport
Rapport fra FNs spesialrapportør for funksjonshemmede etter Norgesbesøk 2019