Du ser det ikke før du tror det
Det som kjennetegner hatkriminalitet mot funksjonshemmede, er at den er gjemt bort i all sin synlighet.
Det som skiller hatkriminalitet mot funksjonshemmede fra andre former for hatkriminalitet, er den standhaftigheten samfunnet viser og oppviser i å avvise den: bortforklare, utdefinere, bagatellisere, nøytralisere og trivialisere.
Ingen tiltalt eller dømt for hatkriminalitet motivert av noens nedsatte funksjonsevne
Justisminister Storberget lovte oss vern mot hatkriminalitet i straffeloven i 2007: Skal registrere hatvold men vi måtte vente på lovendringen til 2013 Strafferettslig vern mot hatkriminalitet. Hittil har imidlertid ingen blitt tiltalt eller dømt for hatkriminalitet, og kun noen få saker er registrert siden det. Dette skyldes ikke at fenomenet ikke eksisterer. Men strafferettslig vern er ikke nok.
Når hatkriminalitet: hatefulle ytringer og hatmotiverte handlinger rammer funksjonshemmede, er den vanligste reaksjonen fra politiet på gata til statsadvokat og dommer, en velment neglisjering av fakta. Det råder en kollektiv fornektelse fra topp til bunn i justissektoren av at noen vil funksjonshemmede noe vondt: det kan ikke være forakt for denne typen annerledeshet som er motivet. Dette er nå dokumentert:
Politiet overser hatkriminalitet mot funksjonshemmede
Isteden søkes en nøytral forklaring; offeret er et «lett bytte» og «et sårbart offer». Man dømmer etter straffelovens paragraf 272 b) vold begått mot forsvarsløs person, ikke etter 272 e) motivert av fornærmedes nedsatte funksjonsevne.
Kreativ omskriving av hatkriminalitet
Media bruker kreative og tilslørende titler på denne typen hatkriminalitet som «bussvold», «blind vold», «rullestolvold» «ran av omsorgsbolig» og politiet kaller det «trollskap», «guttestreker», ansvarlig myndighet når det skjer i kommunale boliger, kaller det «beklagelig enkeltepisode».
Og om alt er for åpenbart; forakten for offerets «avvik» for tydelig til å kunne bortforklares, ser vi at man grunnløst griper til «rasisme» som forklaring. Dette var tilfellet da en hvit kvinne i rullestol med amputert ben ble sparket i benstumpen: Tisløring av motiv for hatvold
Derfor ser du det ikke før du tror det!
Du finner mer informasjon i menyen. Se eksempler fra media nedenfor.
Kontakt oss om du vil vite mer om hatkriminalitet mot funksjonshemmede.
Les også: Viktig seier for funksjosnhemmede
Eksempler fra media på hatkriminalitet:
Kvinne brutalt kastet ut av rullestolen av ransmann, slo hodet i bakken, Oslo NRK 9.3.2018
Kvinne i rullestol angrepet og ranet i Oslo
Mordbrannforsøk – Kastet tennvæske inn vinduet til rullestolbruker Glåmdalen 7.6.2017 Mordbrannforsøk
Mann rev hvit stokk fra blind dame og forsøkte å dytte henne ned i skinnegangen på stasjon. Telemarksavisen 17.9.2017
Presset blind kvinne mot skinnegangen
Ungdommer kastet stein mot mann i rullestol og truet med å slå han med en planke, Oslo. Nettavisen 13.8.2017
Ungdommer kastet småstein pa rullestolbruker i Oslo
Fremmed mann banket opp mann i rullestol i hans hjem. iFinnmark 12.10. 2017 Bevegelseshemmet mann banket opp i eget hjem
«Gi meg alt du har. Nå dreper jeg deg» skrek mann til bevegelseshemmet dame i hennes hjem. Lindesnes 12.8. 2017
Gi meg alt du har! Nå dreper jeg deg
Blind kvinne som gikk tur med førerhund, ble dyttet hardt av mann i Oslo, Kilde: Oslopolitiet 2016
Kvinne ble trakassert og spyttet på under en trikketur Dagbladet 24.9.2016
Tamarin 25 grovt hetset på Oslo-trikken
Mann med brannskadet ansikt opplever at dørvakta stirrer på han og sier: «Se der kommer styggen». NRK 10.9.2016
Kvinne i rullestol utsatt for vold i Halden, og etterlatt på bakken. Halden Arbeiderblad 6.4.2016
Kvinne i rullestol utsatt for vold I Halden
To dager senere 8.4.2016 opplyser HA: Nekter for rullestolvold
Grov vold i lukket rom. Helte flytende såpe ned i halsen på utviklingshemmet gutt. OA 16.10.2016
Grov vold i lukket rom. Kvinne ble slått og sparket på institusjon flere år. Det ble kalt en beklagelig enkeltepisode. Budstikka 7.7.2016
Bilister morer seg med å skremme bevegelseshemmede som skal kysse gaten. Brønnøysunds Avis 25.9.2016
To ganger i løpet av 30. juni 2014 ble en forsvarsløs, autistisk mann (23) jult opp av en gjeng tenåringer i Brumunddal sentrum. HA 25.11.2015
Autist mishandlet av fire tenåringer
Fire personer slo og sparket utviklingshemmet mann i hans leilighet i Sandefjord sentrum. Sandefjord Blad 7.11.2015
Banket opp forsvarsløs utviklingshemmet mann
To unge gutter tiltalt for å ha dyttet rullestolbruker ned en trapp. NRK 2.2.2015
Gutt i rullestol dyttet ned skoletrapp
Forsøkte å dytte rullestolbruker i Oslofjorden. Osloby 19.9.2014
Forsøkte å dytte rullestolbruker i Oslofjorden
Grov vold lukket rom. Saken om volden mot Espen kom aldri opp. Altaposten 24.10.2014
Utviklingshemmet skutt med luftpistol på kloss hold mellom øynene, i nesen og inn i øregangen. Aftenposten 7.3.2006
Siktet for å ha skutt utviklingshemmet med luftpistol
Mann i rullestol ranet i Oslo. Dagbladet 22.8.2014
Filmet brutalt ran på psykisk utviklingshemmet.BA 27.5.2014
Sveinung ble ranet av fire personer. BA 24.5.2014
Det usynlige hatet. Dagbladet 15.2.2014
Handikappede Ronny ble ranet med kniv på åpen gate i Oslo. Dagbladet 12.1.2014
Mann (71) ranet i rullestol. HA 7.11.2013
Jeg er så fortvilet, det var siste rest av pengene mine. Fredrikstad blad 21.9.2013
Pleieren må i fengsel. Varden 15.2.2013
Kvinne (88) overfalt og ranet. VG 23.1.2013
To pågrepet for overfall på rullestolbruker. Aftenposten 22.6.2012
Ett års fengsel for grovt overgrep
Veltet elektrisk rullestol. Trønderavisen 12.4.2011
Bevegelseshemmet mann funnet fastbundet. Stavanger Avisen 24.10.2007
Rusviksaken – den fornektede Holmliasaken 2005 – en av Norges groveste hatkriminalitetssaker
Ungdommer på Holmlia holdt på å drepe Kjetil Rusvik fordi som de selv oppga
«Vi ble provosert av måten han snakket til oss på»
Rusvik-saken fra 2005 er en av Norges groveste hatkriminalitetssaker noensinne, uavhengig av hatmotiv. Likevel er den totalt fortiet, fornektet, «glemt» – også blant alle som har engasjert seg mot hatkriminalitet, bl.a. den som er kalt Holmliasaken.
Det er flere grunner til denne kollektive fornektelsen og fortielsen. Flere svært provoserende og kontroversielle forklaringer. Derfor er saken viktig å huske.
Overskriftene villedende og nøytrale
Saken gikk i alle riksmedier som vanlig under overskrifter som «blind vold», «blind bussvold”, ”grov bussvold” og ”bussvoldsaken”: Falt om etter blind vold Dømt for blind bussvold. NRK insisterte på å omtale det som Overfallet på Homliabussen
Erkjente at volden var motivert av funksjonsnedsettelsen
Offeret var en ung mann på 32 år som etter en trafikkskade hadde ustø gange og utydelig tale, dvs. talehemning. Han ble overfalt og nesten drept på Holmlia 7. januar 2005, fordi guttene som angrep han og stjal lommeboken hans, altså «ble provosert av måten han snakket på». Større grunn skulle det ikke til for å slå helseløs en funksjonshemmet gutt. Men både medier og alle andre tviholdt på nøytrale forklaringer.
En buss full av vitner
Det var aldri tvil om hvem gjerningspersonene var. For det første var det en buss full av passasjerer som var vitne til volden på «første rad». Ingen grep inn og det faktum har fått oppmerksomhet i ettertid Vitne til overfall – Jeg har følt meg som en feiging. Det er et slikt fenomen som pirrer faglig nysgjerrighet i tillegg til å plage de involverte. Men vitnet sier også at de tre voldsutøverne var robuste karer.
Hudfarge og etnisitet skilte gjerningspersoner og offer – men «feil» vei?
Bortsett fra bussen med vitnene «fortjener» åpenbart ikke saken å bli husket i motsetning til den atskillig mer omtalte saken med samme navn som skjedde noen år tidligere. Men den gang kunne saken forklares som rasisme.
Rusvik var hvit, gjerningspersonene var ikke hvite. Dette ble knapt nevnt. Det fremkom derimot at de var svært godt kjent av politiet i sitt nærmiljø. Noen ble til og med omtalt eller omtalte seg selv som rollemodeller.
Livstruende vold fordi voldsutøverne forakter funksjonsnedsettelse
Konsekvensen av volden var svært store. Rusvik som fra før av var skadet fikk hjerneskade og ble pleietrengende resten av livet. Han var i koma og det er ikke gjerningspersonenes fortjeneste at han overlevde.