Funksjonshemmede får strafferettslig vern på lik linje med andre utsatte grupper.
av Berit Vegheim, daglig leder Stopp Diskrimineringen 8.4.2008
Stopp Diskrimineringen har endelig fått gjennomslag for vårt krav om at funksjonshemmede skal ha samme strafferettslige vern som andre utsatte grupper. Syseutvalget avviste behovet for strafferettslig vern i NOU 2005:8, men etter flere års aktiv lobbyering nådde vi fram til justisminister Knut Storberget høsten 2006.
Dette er en erkjennelse av at mennesker med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for både diskriminerende holdninger og handlinger enn befolkningen forøvrig, og at alt fremmedforakt (xenofobi) er like viktig enten det skyldes hudfarge eller andre synlige og tydelige kjennetegn.
Det er en kjensgjerning at straffelovens diskrimineringsvern i praksis viser seg å være vanskelig å påberope seg, men det legitimerer ikke at straffeloven forskjellsbehandler utsatte grupper, slik tilfellet har vært til nå.
Om dette uttaler justisdepartementet i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008):
”Likebehandlings- og rettferdighetshensyn tilsier også at personer med nedsatt funksjonsevne får det samme strafferettslige vernet som andre utsatte grupper, jf. straffeloven 1902 § 135 a. I tillegg vil et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer for personer med nedsatt funksjonsevne, gi uttrykk for en norm som kan ha betydning i den alminnelige holdningsdannelse. Departementet peker også på at straffeloven 2005 en rekke steder skjerper inn straffelovgivningen rettet mot hatkriminalitet, og at lovforslaget § 185 annet ledd bokstav d må ses i en større sammenheng som ledd i flere tiltak mot slik kriminalitet. Det vises til forslaget til § 77 bokstav i. Departementet går også inn for at personer med nedsatt funksjonsevne skal inntas i lovforslaget § 186 om diskriminering samt lovforslaget § 174 om tortur.”
I praksis vil det være styrking av vernet mot utestedsdiskriminering som får størst og mest merkbar effekt for de fleste av oss. De som er nevnt eksplisitt i straffelovens § 186 diskrimineringsparagrafen, er nemlig også omfattet av diskrimineringsvernet i alkoholloven, og siden utesteder kan fratas bevilling ved gjentatt diskriminering, er det uten tvil alkoholloven som har den mest effektive sanksjonen.
De nye bestemmelsene vil tre i kraft når ny straffelov innføres i 2009.
De aktuelle bestemmelsene i den nye straffeloven:
§ 77 Skjerpende omstendigheter
Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbruddet:
a) er begått med midler eller metoder som er særlig farlige eller har stort skadepotensial,
b) har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt velferdstap,
c) tilsiktet et vesentlig mer alvorlig resultat eller det lett kunne ha blitt følgen,
d) er begått på en særlig hensynsløs måte,
e) er ledd i en planlagt eller organisert virksomhet,
f) er begått av flere i fellesskap,
g) er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet unge personer, personer i en meget vanskelig livssituasjon, som er psykisk utviklingshemmet eller står i et avhengighetsforhold til ham,
h) har rammet personer som er forsvarsløse eller særlig utsatt for lovbrudd,
i) har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern,
j) er begått i offentlig tjeneste eller er forøvet ved brudd på en særlig tillit,
k) er begått av noen som tidligere er ilagt en strafferettslig reaksjon for liknende handlinger eller andre handlinger som er av betydning for saken.
§ 185 Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.
§ 186 Diskriminering
Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.
På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.
I tillegg omfattes vi blant utsatte grupper i § 174 om tortur.