Stopp Diskrimineringen ble stiftet i 2002 for å jobbe for et effektivt diskrimineringsvern for alle mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi som står bak stiftelsen har spesialisert oss på anti-diskrimineringslovgivning etter å ha fulgt med i utviklingen internasjonalt på dette feltet de siste 15-20 år, og studert andre lands erfaringer med ulike typer rettslig diskrimineringsvern.
Innledende merknader og overordnede betraktninger
Innledningsvis vil vi understreke betydningen av at funksjonshemmede nå får et diskrimineringsvern på alle samfunnsområder, og ikke bare i arbeidslivet. Når denne loven trer i kraft, vil ikke utesteder, hoteller, reiseselskaper, borettslag mv. lenger kunne nekte noen adgang, fordi de ”ikke vil ha sånne her”. Det er viktig å være klar over at det generelle diskrimineringsforbudet mot direkte og indirekte diskriminering betyr svært mye for hele målgruppen og for mange utgjør det et tilstrekkelig vern. Vi er også svært fornøyde med at regjeringen opprettholder Syseutvalgets solid funderte definisjon av målgruppen; en definisjon som bygger på det beste fra andre lands lovgivning.
Samtidig må vi med stor beklagelse konstatere at vår kamp for å få et fullverdig diskrimineringsvern for alle, uavhengig av type funksjonsnedsettelse, ikke har ført fram. Lovforslaget bærer fortsatt preg av viktige mangler som vi påpekte i vår høringsuttalelse til NOU 2005:8, ikke minst den feilslutning at universell utforming er universalmidlet som ifølge Syse-utvalget fjerner barrierene for deltakelse for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne med unntak av et lite fåtall med sterke kognitive funksjonsnedsettelser.
Det er skuffende at regjeringen fører videre den samme tilnærmingen med de samme begrunnelser som Syse-utvalget. Dersom en tjeneste ikke består av noe fysisk som lar seg omforme, skal vi ikke ha rett til å kunne bruke og nyte godt av denne tjenesten.
Konsekvensen av denne tenkemåten, blir at regjeringen, i stedet for å foreslå en lov som sikrer oss rett til de goder resten av befolkningen nyter godt av, selve målsettingen med all anti-diskrimineringslovgivning, foreslår en lov som sikrer rett til et bestemt virkemiddel. Vi kjenner ikke til noe lignende tilfelle fra andre land.
Stopp Diskrimineringen imøteser de varslede utredningene av hvordan rettskravet på informasjon og varer og tjenester kan ivaretas. Det er viktig at utredningen holder fokus på formålet, og ikke blir en fintolkning av FN konvensjonens krav, slik ordlyden i 10.2.4.10 kan gi inntrykk av. Vi vil derfor understreke at det å sikre retten til varer og tjenester, ikke er et spørsmål som dukket opp som følge av FN konvensjonens krav. Dette dreier seg ene og alene om at funksjonshemmede skal ha samme diskrimineringsvern som andre ekskluderte grupper.
Kommentarer til lovforslaget
Til § 2 Lovens virkeområde
Stopp Diskrimineringen mener at hele loven bør ha samme virkeområde, og vi vil særlig fremheve det negative ved at norske skip ikke skal tilrettelegges for alle.
Til § 3 Aktivitetsplikt
Stopp Diskrimineringen støtter hjemling av aktivitetsplikt, men vil vise til at svært få private bedrifter vil omfattes av aktivitetsplikten. I sin utredning av aktivitetsplikt (Econ rapport 2007-027), pekte Econ på at det ville la seg gjøre på en ganske enkel måte å legge til rette for at også små bedrifter kan redegjøre for aktivitet, ved å lage en enkel mal. Econ viser videre til forarbeidene til likestillingsloven, jf. Ot pr. 77 (2000-2001), hvor det framgår at det settes mindre krav til innholdet i redegjørelsen i mindre bedrifter, kf. s. 11. Vi vil også understreke at aktivitetsplikt ikke nødvendigvis må medføre årlig rapporteringsplikt. Et alternativ er plikt til å redegjøre på oppfordring.
Stopp Diskrimineringen er videre enig med Econ i at jo mer ambisiøs plikten er, jo sterkere vil den fungere.
- Vi mener at aktivitetsplikten skal gjelde uavhengig av bedriftens størrelse.
- Vi mener at bedrifter over en viss størrelse bør pålegges å ha handlingsplaner.
Vår hjertesak i flere år er å koble diskrimineringsforbud til offentlige kontrakter, slik man har gjort i USA og Canada i en årrekke. EUs innkjøpsdirektiv åpner for dette. Ifølge Econ er det denne modellen som har dokumentert effekt (s. 27). Vi viser til vår høringsuttalelse til innføring av aktivitetsplikt for nærmere begrunnelse.
Betydningen av tidsfrister
Stopp Diskrimineringen er svært fornøyd med at krav om universell utforming av IKT er kommet med i lovforslaget. Det er også i tråd med vårt ønske at selve loven skal hjemle en tidsplan som sikrer at standarder er på plass når plikten trer i kraft. Bare på denne måten blir plikten reell fra første dag.
Det som dessverre svekker § 11, er at den åpner for utsettelse om standarder ikke er på plass. I amerikansk lovgivning på tilgjengelighetsområdet, som i ADA title lll (varer og tjenester) og Rehabilitation Act sec. 508 (IKT), er fristene absolutte. Loven angir at innen x antall måneder etterat loven har trådt i kraft, skal reguleringer være på plass og etter ytterligere x antall måneder skal plikten gjelde.
Stopp Diskrimineringen etterlyser sterkere føringer i lovforarbeidene når det gjelder bindende tidsplaner og standarder for å sikre at universell utforming av bygg og uteområder og samferdselssektoren faktisk gjennomføres.
Tidsplaner gir forutsigbarhet og viser at kravene er reelle og skal tas på alvor. Uten tidsplan viser andre lands erfaring at alt fortsetter som før. Selv om pålegget om universell utforming gjelder ved ombygninger og omlegninger, vil dette ta mange tiår. Også ut fra kostnadshensyn er det avgjørende at det finnes tidsfrister.
Det finnes gode modeller for å lage tidsskjemaer som gir både rom, forutsigbarhet, fleksibilitet og er realistiske å gjennomføre, jf. ADA-lovgivningen. Ved å skille mellom ulike kategorier og typer etter kriterier som kostnad, levetid og samfunnsmessig betydning, kan man utarbeide bindende tidsplaner.
Vi ber om at Stortinget presiserer behovet for sektorvise tids- og handlingsplaner.
Mangelfulle tilretteleggingskrav på arbeidsplasser og læresteder
Kravet om universell utforming av bygg og IKT omfatter ikke arbeidsplasser, og læresteder er unntatt fra IKT bestemmelsen i § 11.
Dette får oss til å stille spørsmålet om regjeringen kan ha forstått hva som utgjør hovedbarrierene i utdanning og arbeidsliv for en del funksjonshemmede. Både læresteder og arbeidsplasser bruker IKT som gjør det umulig å studere og arbeide på like vilkår.
Og poenget her er at denne eksklusjonen er helt unødvendig, fordi det i dag lar seg gjøre å velge produkter og programvare som er universelt utformet.
Vi stiller oss også spørrende til at regjeringen viser til § 12 samt sektorlovgivningen på utdanning og arbeid i sin begrunnelse. Gjennomgripende og kostbare endringer kan ikke drives fram av enkeltpersoner, slik Ot.prp. nr. 44 legger opp til.
Vi minner om at arbeidsgiver bestemmer hvem som skal ansettes, og det er innlysende at en arbeidsgiver ikke ansetter en person som medfører både ekstra utgifter og behov for omlegging av innarbeidede arbeidsmåter som for eksempel utskiftning av et saksbehandlingssystem som både har kostet mye i innkjøp og opplæring.
- Vi mener at § 11 må omfatte IKT på arbeidsplasser og læresteder. Videre ber vi om en presisering av at universell utforming av IKT i samferdselssektoren må skje uavhengig av en plan for bygninger.
- Vi mener at arbeidsbygninger skal falle inn under § 31-4 i plan- og bygningsloven.
Uforholdsmessighetsvurderingen
Selv om det sies eksplisitt i Ot.prp. nr. 44 at kostnader alene ikke skal være utslagsgivende, er det erfaringsvis kostnadene som avgjør krav om tilrettelegging, og slik vil det være også etter § 9 tredje ledd og § 12 femte ledd. Dette bekreftes av internasjonal dokumentasjon.
Men til tross for at økonomien alltid vil utgjøre den faktoren som veier tyngst til slutt, finnes det i internasjonal lovgivning tre ulike modeller for å vurdere hva som er en uforholdsmessig byrde.
Vanligvis fremgår dette av lovens forarbeider eller veiledere ol. (Modellene er nærmere beskrevet på vår hjemmeside www.stopdisk.no).
Hovedpoenget er at vurderingen foretas i to trinn. Først avgjøres det om tilretteleggingen er effektiv og egnet. Blant de spørsmål som må stilles for å besvare dette, er om utformingen vil bygge ned funksjonshemmende barrierer for store grupper, om mange vil bli selvstendige og uavhengige, om stigmatiserende og uverdige særløsninger fjernes, om virksomhetens karakter og funksjon tilsier at tilrettelegging er naturlig med tanke på å nå allmennheten og sist men ikke minst; om virksomheten viser at den er bevisst sin aktivitetsplikt etter § 9 første ledd, for eksempel har rutiner og planer.
Når man har besvart spørsmålene knyttet til effekt og egnethet, går man videre til vurderingen av omkostningene i form av økonomiske kostnader, virksomhetens ressurser, størrelse og omsetning, hvor vanskelig eller upraktisk det er å oppfylle kravene, hvorvidt virksomheten er offentlig eller privat, virksomhetens samfunnsmessige betydning og forpliktelser, hvorvidt det finnes offentlige støtteordninger ol.
Hensikten med å isolere positive og negative faktorer, slik Belgia og Frankrike har gjort, er at man lettere klarer å holde fokus på det som er viktig i vurderingen, enn om man skal veie alle faktorer opp mot hverandre på en gang, slik lovforslaget impliserer, hvor modellen fra arbeidsmiljølovens § 13-5 er fulgt.
Vi ber om at Stortinget presiserer en slik to-trinnsmodell i innstillingen.
Sec 12147 Alterations of existing facilities (b) Special rule for stations
- General rule
For purposes of section 12132 of this title and section 794 of title 29, it shall be considered discrimination for a public entity that provides designated public transportation to fail, in accordance with the provisions of this subsection, to make key stations (as determined under criteria established by the Secretary by regulation) in rapid rail and light rail systems readily accessible to and usable by individuals with disabilities, including individuals who use wheelchairs. - Rapid rail and light rail key stations
a) Accessibility
Except as otherwise provided in this paragraph, all key stations (as determined under criteria established by the Secretary by regulation] in rapid rail and light rail systems shall be made readily accessible to and usable by individuals with disabilities, including individuals who use wheelchairs, as soon as practicable but in no event later than the last day of the 3-year period beginning on July 26, 1990.
b) Extension for extraordinarily expensive structural changes
The Secretary may extend the 3-year period under subparagraph (A) up to a 30-year period for key stations in a rapid rail or light rail system which stations need extraordinarily expensive structural changes to, or replacement of, existing facilities; except that by the last day of the 20th year following July 26, 1990, at least 2/3 of such key stations must be readily accessible to and usable by individuals with disabilities. - Plans and milestones
The Secretary shall require the appropriate public entity to develop and submit to the Secretary a plan for compliance with this subsection
a) that reflects consultation with individuals with disabilities affected by such plan and the results of a public hearing and public comments on such plan, and
b) that establishes milestones for achievement of the requirements of this subsection.
Aktuelle saksdokumenter fra Stopp Diskrimineringen til denne saken
Høringsuttalelse 2005 til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet
Høringsuttalelse 2005 – forslag til forskrift om offentlige anskaffelser
Høringsuttalelse 2005 – tiltak mot diskriminering ved offentlige anskaffelser
Høringsuttalelse 2005 til forslag til forskrift til Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Innspill til åpen høring i Stortingets næringskomité 10.5.06 om Ot.prp. nr 62. (2005-2006) Forslag til lov om endringer av lov om offentlige anskaffelser.
Innspill 140906 til Justisdepartementet om vern mot hatkriminalitet i straffelovens § 78 mv Retten til varer og tjenester for alle saksnotat 2006
Brev til AID 041006 vedr. møte om mangelfullt rettskrav på varer og tjenester
Innspill til åpen høring i Stortingets justiskomité 25.10.06 om Dok 8:66 (2005-2006) Forslag til lov om generelt og overordnet diskrimineringsvern
Notat 160507 om mangelfull plikt til proaktiv, generell tilrettelegging i NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet
Høringsuttalelse 2007 omratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Høringsuttalelse 2007 om innføring av tidsfrister for plikt til universell utforming av IKT i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Høringsuttalelse 2007 om innføring av aktivitetsplikt