Fra 1.1.2018 trådte ny diskrimineringslovgivning i kraft.
Norge har nå fått en Likestillings- og diskrimineringslov – LDL som samler alle de fire anti-diskrimineringslovene som eksisterte fra før. Den nye loven verner mot diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene.
Den nye loven innebærer en harmonisering av vernet, dvs. at alle grunnlag nå er blitt mer likebehandlet enn før.
Det er særlig på arbeidslivsområdet diskrimineringsvernet for funksjonshemmede er svakere enn for de øvrige diskrimineringsgrunnlagene.
Arbeidsgivers aktivitetsplikt gjelder ikke på Svalbard, noe som må skyldes at det fortsatt råder stereotype oppfatninger om hva funksjonsnedsettelse er. Det faktum at Svalbard ikke er et livsløpssamfunn, rettferdiggjør ikke at funksjonshemmede som gruppe ekskluderes fra arbeidslivet på Svalbard.
I tillegg gjelder ikke plikten til universell utforming verken på Svalbard eller på skip og fly. Til en viss grad er dette forståelig, men særlig urimelig er det at skip som eies av Norge ikke må være universelt utformet.
Kort om Likestillings- og Diskrimineringsloven, forkortet LDL.
Stopp Diskrimineringen beklager sterkt at vi ikke har fått gjennomslag for vårt krav om at arbeidslivet skal omfattes av plikt til generell tilrettelegging/universell utforming. Dette viser at norske politikere ikke er villige til å pålegge arbeidsgiver å gjøre det mulig for funksjonshemmede å utføre arbeidsoppgaver på en fullgod og effektiv måte. Så lenge arbeidsplassen ikke er universelt utformet, har vi ikke likestilling av arbeidstakere.
Når vi hevder at dette står på politikernes vilje, skyldes det at vi gang på gang har forklart at universell utforming av IKT, er like avgjørende for om synshemmede skal kunne fungere som universell utforming av bygg, er det, for rullestolbrukere. Plikten til universell utforming av arbeidsbygg er hjemlet i Plan- og bygningsloven.
Positivt er det at IKT innen utdanningssektoren nå er kommet inn under IKT-forskriften som fastsetter tidsfrister for når eksisterende IKT skal være universelt utformet. Fristen er 2021.
Når man skal klage på direkte og indirekte diskriminering, er det heretter § 6 man skal vise til.
Når klagen gjelder manglende universell utforming av bygg, transport og ITK, viser man til § 17.
Og dersom klagen gjelder manglende individuell tilrettelegging, velger man paragraf etter område:
§ 20 barnehager og kommunale tjenester
§ 21 skole- og utdanningsinstitusjoner
§ 22 arbeidsliv
Stopp Diskrimineringen tilbyr innledninger og kurs i diskrimineringslovgivning.
Vi bidrar også med råd om du ønsker å klage på diskriminering.
Kontakt oss gjerne du har spørsmål om diskrimineringslovgivningen.
Vi tilbyr også Kurs og innledninger